Det er visst mulig å føle noe som minner om kjærlighetssorg for en bank. For la oss være ærlige: Den banken DNB kjøpte opp, finnes ikke mer.
«Sbanken - et konsept fra DNB» er noe annet enn den som var en kundefavoritt i årevis.
Selvsagt er det eierens rett å forme det de har kjøpt. Men hva med kommunikasjonen rundt det som mer og mer fremstår som en «DNBifisering»?
Det er påfallende hvordan storbankens egen merkevare stadig dukker opp, mens egenarten til det som var Sbanken fremstår mindre fremtredende etter overtagelsen. Er det ikke da bedre om DNB kommer med et tydeligere budskap om hva de egentlig vil med oppkjøpet? Så langt er kundemassen blitt splittet, blant annet ut fra hvor tilhørigheten er klarest.
Men de som forblir i «Sbanken»-delen, må belage seg på en ny bankhverdag.
Det var revolusjonerende da det kom en filialfri, rent nettbasert bank ved årtusenskiftet. Kundene fikk en billig bank mot å gjøre mye selv, og det som da het Skandiabanken ble populært. Brukervennlighet stod i sentrum, gigantene ble utfordret, det ble tenkt nytt.
Derfor var det ekstra kontroversielt da DNB ville kjøpe Sbanken. Først sa Konkurransetilsynet nei, så ble dette overprøvd av Konkurranseklagenemnda.
Nå tyder mye på at skeptikere hadde rett. Å hete Sbanken i navnet, mens banken pakkes mer og mer inn i DNB-drakt, vil først og fremst styrke storebror i bankmarkedet.
Hensyn til mangfold og konkurranse kan bli taperne.
Nå i påsken forsvant hele nettbanken til Sbanken. Den var enkel og oversiktlig, et brukervennlig tilbud som gjorde det lett å håndtere banktjenester på pc.
Ingen kan nekte DNB å legge den ned, og i stedet bestemme at det bare er app som gjelder. Men markedsføring og realiteter harmonerer dessverre ikke så godt etter det grepet.
«Sbanken er for deg som liker å være din egen banksjef», står det i presentasjonen av det som konsekvent tituleres som «et konsept fra DNB».
Enda klarere er lovnaden om «Det er du som er viktigst, og vi brenner for å skape en enkel bankhverdag for deg».
Stemmer virkelig dette? Markedsføringsfolket stopper ikke her:
«Få en (suve)ren bankapp og hele økonomien din rett i lommen – der du er. Enklere blir det ikke», lyder det snedige innsalget.
Her må vi sikkert gi dem litt tid til å la den nye appen få sette seg, samt at all funksjonalitet kommer på plass. Dessuten vil det alltid kunne oppstå barnesykdommer og tekniske problemer. Slikt lar seg kurere. Men hvordan er det enklere å fratas valget om nettbank?
Basert på førsteinntrykket er den nye appen mindre oversiktlig og mer knotete enn den kasserte. På toppen av dette gjør endringer i bruk av rammelånet kundenes fleksibilitet mindre.
Summen av endringer fremstår ikke som en forenkling. Snarere tvert imot. Dette er ikke Sbanken.
Mange av dem som i sin tid valgte Sbanken, gjorde det fordi de ønsket noe annet enn de tradisjonelle tilbudene. Spørsmålet er nå hvilke langsiktige effekter forandringen kan føre til, i en sektor der få aktører har mye makt.
Vi vet at mange har engasjert seg i oppkjøpet. En Facebook-gruppe med tittelen «Sbanken kundeflukt» har over 25.000 medlemmer.
Men spørsmålet er hvor mange som faktisk velger å bytte bank som en konsekvens av DNB-påvirkningen.
Banker som Bulder og OBOS har rapportert om økt pågang. Samtidig var status i vinter at Sbanken hadde hatt en netto kundevekst siden det ble kjent at DNB var kjøpelystne.
Det må gå mer tid før det er viktig å felle en dom over hvor vellykket oppkjøpet har vært. Det gjelder både fra et bankperspektiv og sett med kundeøyne.
DNB-sjef Kjerstin Braathen har lovet at kundene skal få et enda bedre tilbud fremover. Der har hun foreløpig mye å bevise.
Noen dager inn i det nye regimet er Sbanken - som vi kjenner den - dessverre blitt borte. Savnet er sårt.
