leder Norsk Sykepleierforbund
«Sykepleierne må gi for å få» skriver Civitas Aslak Versto Storsletten i VG 22. april. Det er litt krevende å forstå bakgrunnen for dette budskapet som en rådgiver ønsker å kringkaste til hele nasjonen.
Hva skal vi gi? Og hva skal vi få? Og på vegne av hvem snakker han egentlig?
Innlegget er en oppfølger av hans eget innlegg i samme avis med tittelen «Sykepleiere tjener godt».
Det innlegget har lege og Høyre-politiker Amalie Kollstrand og sykepleier Camulla Maukon Mohebbi ved OUS begge besvart godt med hvert sitt innlegg.
Nå skriver Versto Storsletten at innlegget «Sykepleiere tjener godt» ikke handler om at rådgiveren mener at sykepleiere tjener for mye.
Nei, hovedbudskapet skulle derimot være at, og jeg siterer: «Nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiemangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidsbestemmelser.»
Jeg velger å ta Civita på ordet her og legger til grunn at alle involverte i debatten nå er enige om at sykepleierne ikke tjener for mye.
Spørsmålet er om den andre påstanden er riktig? At sykepleierne er rigide når det gjelder turnus- og arbeidsbestemmelser?
Det er på vegne av landets sykepleiere vanskelig å ta denne analysen på alvor. Vi trenger flere heltidsstillinger, men dette er ikke den overordnede fortellingen om hvor skoen trykker lengre.
Det har skjedd store endringer de siste årene. NSF har i heltidsbarometeret kartlagt andelen utlyste heltidsstillinger siden 2017. Heltidsandelen i de utlyste stillingene har gått fra under 50 prosent til over 70 prosent.
Når det gjelder den andelen sykepleiere om jobber deltid viser vår medlemsundersøkelse at flesteparten jobber mer enn 80 %. Svært få jobber mindre enn 50 prosent.
Denne positive utviklingen i andelen heltid har kommet under dagens arbeidstidsregime. Det er med andre ord ingen indikasjoner på at dagens arbeidsmiljølov er en brems som hindrer heltid.
Hovedutfordringen er å beholde sykepleierne i tjenesten. Da virker gulrot bedre enn pisk. Og det er vanskelig å følge Storslettens argument om at «sykepleiere må gi», som om de ikke gir i dag.
Sykepleiere er på vakt både kvelder, netter, helger og høytider. Det gjør vi fordi pasienter og helsevesenet trenger oss døgnet rundt. Vi er allerede blant de yrkesgruppene som jobber aller mest helg og har mest ubekvem arbeidstid.
Vi må være borte fra barn, ektefelle, familie og venner, når de har fri og muligheten til å være med oss. For den belastningen blir vi kompensert.
Det skulle bare mangle.
Les også: Sykepleierne må gi for å få
Sykepleiermangelen er prekær, og mens arbeidsgiverne forteller Nav at det helt mangler søkere til nesten 6000 sykepleierstillinger, vet vi at det også er kommuner og sykehus som har gitt opp å lyse ut ledige stillinger.
9 av 10 kommuner beskriver problemer med å rekruttere sykepleiere.
Skal samfunnet klare å beholde og rekruttere nok sykepleiere, er ikke løsningen å tvinge oss til enda mer belastende arbeidstid.
Dagens regelverk fungerer godt fordi det legger til rette for at lokale parter kan komme fram til gode løsninger om arbeidstid.
Enkelte toppledere mener at det brukes mye tid på planlegging av arbeidstid og at tillitsvalgte, blant annet fra NSF, gjør det for krevende å planlegge arbeidstiden.
Les også: Arrogant om sykepleiere
Dette kan de ikke dokumentere, ganske enkelt fordi det ikke stemmer. I all hovedsak samarbeider ledere og tillitsvalgte godt og finner gode løsninger sammen for god drift og ansattes behov for en god arbeidsplan.
Dersom ledere får mer styringsrett over arbeidstiden vil de kunne miste verdifulle perspektiver fra de ansatte, slik at belastningen blir høyere og driften mer krevende.
All erfaring tilsier at kombinasjonen samarbeid og frivillighet gir de beste resultater for heltid og for å beholde sykepleiere i jobb.
Dersom arbeidsgiver får muligheten til å pålegge sykepleiere å jobbe enda flere helger, frykter jeg færre sykepleiere. Sykepleiermangelen vil bli enda større. Det vil gå utover samfunn og pasienter.
Norsk Sykepleierforbund er heller ikke motstander av nye typer turnuser. Hittil i år er det inngått 250 avtaler om langvakter.
Merkelappen rigid fremstår i lys av dette ikke helt treffende. Bruk av langvakter forutsetter kunnskap og bevissthet rundt de risikofaktorer slike vakter innebærer.
Lange vakter passer ikke for alle arbeidstagere og det passer heller ikke over alt. Derfor er det viktig at vi som fagforening er med for å sikre at arbeidstagere blir ivaretatt.
I tillegg til langvakter har vi blitt med arbeidsgiver og testet ut en rekke ulike arbeidstidsordninger. Ordninger som senere er blitt avskaffet, fordi arbeidsgiver likevel ikke vurderer dem som hensiktsmessige eller passende.
Befolkningen har i årets helsepolitiske barometer til Kantar sagt klart fra. 90 prosent er bekymret over at sykepleiermangelen går ut over pasientsikkerheten.
At arbeidshelsen for sykepleierne er viktig i en situasjon hvor hver sykepleier gjør en forskjell, det forstår alle. Det er samfunnet som betaler prisen om sykepleierne finner seg noe annet å gjøre.
En arbeidshverdag som gjør at sykepleiere og annet helsepersonell klarer å jobbe heltid, beholder helsen og står i yrket frem til pensjonsalder bør derfor være jobb nummer en.
Å sette inn tiltak for å gjøre det yrket som befolkning og arbeidsgivere etterspør mest mindre attraktivt, det er derimot kunnskapsløshet satt i system.