For alt handler nemlig om Amrit Kaur. Rødts ungdomsorganisasjon Rød Ungdoms nye sjef kaprer stadig overskriftene. Med utspill langt utenfor folkeskikkens grenser.
Kaur er kommunist. Hennes nestleder sier at han «elsker Lenin», mannen som opprettet Sovjetunionen.
Hun har stemplet statsminister og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre som «terrorist». Men nekter å kalle terroristgruppen Hamas det samme.
Lørdag ettermiddag har hun slettet videoen, og beklaget ordvalget, men opprettholder analysen: Norge er, ifølge Kaur, «en aktiv pådriver i folkemordet mot det palestinske folk».
Det er dypt, dypt uansvarlig retorikk.
Å stemple Støre og andre norske myndighetspersoner som «terrorister» – og hevde at Norge er en pådriver for det som skjer på Gaza er farlig.
Slik det aktivistiske klimaet er nå, så kan slike meningsløse påstander sette ytterligere fyr på stemningen og potensielt trigge enkelte til å gjøre virkelig dumme ting.
Politisk motstandere rykket raskt og hardt ut mot uttalelsene, og også blant moderpartiets fremste tillitsvalgte ble hun møtt med fordømmelse.
Det er bra. Og viktig. Men utspillene hennes plager Rødt, og åpner for nye spørsmål om partiets politiske og ideologiske grunnlag.
Som RU-leder er Kaur med i Rødts arbeidsutvalg og sentralstyre. Hun er i praksis en del av toppledelsen i partiet.
Er hun, og hennes støttespillere, egentlig så spesielle innad i Rødt? Er hun, de, ikke bare Rødt med litt mer utålmodighet og en mer upolert retorikk?
Både ja og nei, vil jeg si.
Rødt er et parti som er dannet på grunnmuren av AKP (m-l). En organisasjon som ville avskaffe det norske demokratiet og innføre en ettpartistat etter modell fra Kina. Om nødvendig med våpen i hånd.
Riktig nok vil mange i partiet si at det er Rød Valgallianse (RV) som er «Rødts mor». RV var i utgangspunktet en del av AKP (m-l), men brøt etter hvert ut, blant annet på grunn av demokratisynet.
Men det er bare halve historien. Mange AKP-medlemmer jobbet videre i RV også etter at de to organisasjonene fløt fra hverandre.
Og da Rødt ble dannet i 2007, var AKP i høyeste grad med i kulissene.
Mainstreamen i Rødt – brorparten av stortingsgruppen – er tydelige på at Rødt har brutt med denne tradisjonen, og nå er et relativt vanlig norsk parti som jobber politisk for saker de mener er viktige: Kraft, fattigdomsbekjempelse, EU-motstand, osv.
I sin politiske praksis er Rødt et nasjonalt orientert og venstresosialdemokratisk parti, som jobber iherdig på Stortinget og i kommunestyrer for sine hjertesaker. Som alle andre partier.
Men ikke bare. For Rødt vil ha systemendring. De er revolusjonære. De vil ha sosialisme – og noen av dem kommunisme.
Les også: Jøss, Lenin kom tilbake
Derfor må Rødt også svare på dette: Er det egentlig mulig å stå sammen i et parti bestående av kommunisme à la Kaur – som har masse støtte også internt i Rødt, blant annet fra ledende skikkelser i Oslo-partiet – og en vanlig parlamentarisk praksis, slik mainstream-Rødt ønsker?
Er ikke det en helt håpløs spagat? Trengs det en loftsrydding av de sjeldne? Som i praksis vil føre til at partiet sprekker?
Om nøyaktig tre uker er det landsmøte i Rødt. Der skal Marie Sneve Martinussen klappes inn som leder. Stortingspolitiker Sofie Marhaug er favoritt til å bli ny nestleder, men utfordres trolig av Oslo-toppen Sofia Rana.
Men det er det ikke mange som er spesielt opptatt av. For nå er det kaos i partiet Rødt.
Mer enn det: Dette er kanskje den verste krisen i partiets historie. Verre enn den snurrige solbrille-skandalen.