I ettertankens lys kom motforestillingene.
Bør dagen heller forbigås i stillhet, med tanke på verdens ulykksalige tilstand? Er det rom for å kjenne på lykke i verden der nyhetsbildet er preget av brutale kriger, menneskelig nød og faretruende kriser.
Eller er det nettopp i en mørk tid vi trenger å søke etter lykken?
Jeg velger å svare ja. I hvert fall i dag.
På lykkedagen, vedtatt av FNs generalforsamling i 2021.
Finland topper statistikken over verdens lykkeligste land for syvende gang.
På disse tider i fjor skrev Sanna Sarromaa i VG at lykke er et altfor stort ord for finnene, og derfor reagerer folk med vantro: Vi har det helt OK og er heller tilfredse enn lykkelige.
Hun mener Eino Leinos dikt «Sangen om lykke» sier noe om den finske folkesjelen: «Den som er lykkelig, bør gjemme lykken sin».
Jeg oppfordret mine gode kolleger til å gjøre det motsatte. Jeg ba dem sende meg en melding om hva som er lykke for dem.
Det er ikke et representativt utvalg, slik Gallup tilstreber. Det er ikke forskning som ved Oxford. Men det ga meg glede å lese:
– Jo eldre jeg blir, dess mer innser jeg at lykken ligger i de små, elementære ting. Å ha god helse, være frisk. Våkne av seg selv før klokken ringer. At det er oppholdsvær, så jeg kan gå til jobb via Oslos fine parker, i stedet for å stå som sild i tønne på en full T-bane. Å skrelle en perfekt appelsin, og dele den med noen, skrev en.
En annen fant glede i en lang og slitsom treningstur, utført i møkkavær, og oppleve at hunden var over seg av begeistring for å kunne ønske en gjennomsliten løper velkommen hjem.
Hunden heter faktisk Lykke.
En tredje skrev om at lykken måles i sekunder etter minutter.
– Nye joggesko om våren. Latterkrampe med kjæresten min. Å spise noe etter en lang tur. Å bli frisk etter omgangssyken. Å dra hjem fra fest om sommeren og se sola gå opp. Teit, men sant.
En fjerde sa at lykken kan være å gå og vente på en fotballkamp der forventningene er høye:
– Lykke er å se Oscar Bobb eller Martin Ødegaard levere en perfekt pasning. Lykke er også å møte en venn for en øl. Lykke er selvsagt å få en utflyttet sønn hjem på besøk. For ikke å glemme: Lykke er når snøen og isen forsvinner.
Og så kjenner man på lykke når man går hjem og er fornøyd med dagens arbeidsøkt. Lykken er når jeg spør minstesønnen: Hvordan går det med deg, lille gutt? og han svarer: Bra, og hvordan går det med deg, lille pappa?
Lykken melder seg også når man leser en virkelig god setning eller et briljant avsnitt i en bok eller i en artikkel. Og når man setter tennene i en perfekt stekt biff. For ikke å glemme når man for tusende gang lytter til adagioen i Rachmaninovs andre symfoni.
En femte påpekte at den vedvarende opplevelsen av lykke er én ting. Lykkefølelsen er noe annet.
– Den er euforisk, kommer i blaff og kan være altoverskyggende når den setter inn. Den kan handle om å lese en setning i en bok som treffer deg; en enkelt formulering som beruser i artisteri, eleganse og vidd. Eller den kan inntreffe når du sitter med et glass i en siciliansk landsby, skuer utover det tyrrenske hav og skal nippe for andre gang til en lokal vin du aldri før har smakt. Lykke er å dele et måltid med hele storfamilien, se en fotballkamp med gutta, gå kveldstur med bikkja. Lykke kan være å trives i eget selskap.
Og da jeg spurte en sjette om lykke var svaret kontant: Oslo!
En by kan gi en lykkefølelse. Men også opplevelsen av natur. En syvende skrev: – Den enkleste måten å føle lykke på, er å komme seg ut. Kjenne på snøen eller se på havet. Mennesket hører hjemme i naturen.
Lykke kan oppleves på kjøkkenet. En åttende kollega skrev: Hverdagslykke er når surdeigsstarteren flyter og dermed er aktiv. Da kan jeg sette brøddeig og vet at det blir nydelige brød i andre enden.
En niende kollega omtalte lykken i alle de små tingene i livet og hverdagen:
– En varm kaffekopp, synet av ivrige barn på vei til skolen, solen som varmer i fjeset, søte hunder som vil hilse på alle, smil fra kollegaer, fine «snapper» og meldinger, og kvalitetstid med venner og familie. Alle disse små glimtene i et helt vanlig liv gir så mye lys og varme. Og det er jeg takknemlig for.
Den tiende skriver at lykken er fravær av plager og samvær med positive mennesker som ikke klager og bærer seg.
Jeg opplever lykke når et barnebarn smiler til meg. Når dagen er ny, solen skinner og skiføret er perfekt. Når mitt lag vinner en kamp på overtid. Og i mange lignende små øyeblikk.
Ingen oppga at penger er veien til lykke. Det er ingen tilfeldighet at de nordiske landene, med velstand og velferd, scorer høyt på lykkeindeksen. For de fleste er de grunnleggende behov dekket. Norge har de siste årene kommet sist i Norden på listen over lykkelige land.
Forslaget om å vedta den internasjonale lykkedagen kom ikke fra den rike delen av verden, men fra utviklingslandet Bhutan. Det buddhistiske kongedømmet i Himalaya, med færre enn 900 000 innbyggere, måler landets fremgang i det som kalles «bruttonasjonal lykke».
I Bhutan anses lykke som viktigere enn økonomisk vekst. Vårt lille utvalg av respondenter fant lykke i de nære ting. Små lysglimt i hverdagen.
– Lykke tåler ikke blikkene til andre mennesker, heter det i Eino Leinos dikt.
Vi tar sjansen på å dele opplevelser av lykke. Iblant er det godt å bli minnet om at slike øyeblikk finnes.
