historiker og rådgiver i den liberale tankesmien Civita
Lønnsforhandlingene er i gang. Frontfaget er i mål med sine forhandlinger. Nå står sykepleierne for tur.
Lønnsoppgjøret i 2024 er et såkalt hovedoppgjør, noe som betyr at hele tariffavtalen, ikke bare lønn, er oppe til forhandling.
Det betyr i sin tur at det er mulig å gjøre noe med en av de største driverne bak den utbredte deltiden i helsevesenet. Men det skjer trolig heller ikke denne gangen.
Til tross for at problemene med å få dekket helgevakter i helse- og omsorgssektoren, og konsekvensene dette kan ha både for bemanningen i helgene og for omfanget av ufrivillig deltid, har vært kjent i mange år, har det vært gjort for lite for å røske opp i denne problematikken.
En mulig løsning er å «kjøpe seg ut av» disse utfordringene, ved at sykepleierne får bedre betalt for mer helgearbeid og mer «ugunstige» turnusordninger.
Men hva tjener sykepleiere egentlig i dag?
Ifølge Sykepleierforbundets egne tall, tjener de ganske godt. Her er det selvsagt forskjell på stilling og tariffområdene, men et par eksempler kan illustrere poenget.
I kommuner/fylkeskommuner unntatt Oslo tjente en vanlig (ikke spesialutdannet) sykepleier i gjennomsnitt 569.592 kroner i grunnlønn i 2023. Men ser vi på lønn inkludert tillegg lå dette på 655.944 kroner. Til sammenligning lå en gjennomsnittlig årslønn i Norge (2023) på omtrent 676.000 kroner.
I Oslo kommune ligger tallene enda høyere. Her hadde en vanlig sykepleier 607.178 kroner i grunnlønn i 2023, men inkludert tillegg lå lønnen på hele 755.877 kroner i gjennomsnitt. Leseren husker sikkert da Arbeiderpartiet ymtet at «vanlige folk» var mennesker med lønnsinntekt under 750.000 kroner.
Gjennomsnittslønnen til sykepleierne er med andre ord ganske god.
Men medianlønn er et mål flere av oss ofte kjenner seg igjen i. Medianlønnen finner man ved å sortere alle lønningene fra lavest til høyest, og se hva verdien i midten er.
Les også: Færre velger sykepleie: – Den yrkesgruppen det er størst mangel på
På denne måten blir ikke medianlønnen trukket opp av de som tjener veldig mye mer enn alle andre, slik gjennomsnittet blir. Derfor er medianlønn en mer representativ indikator på hva en typisk lønn er.
I 2023 var median årslønn på omtrent 608.000 kroner i Norge. For sykepleiere var tallet 639.240 kroner, ifølge SSB. Den mest representative indikatoren på en typisk norsk lønn viser altså at sykepleiere ligger høyt på lønnsstigen.
En ny rapport om heltid utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at mer heltid kan gi 10.400 flere årsverk i helse- og omsorgstjenestene. Dette tilsvarer om lag det samme som mangelen på arbeidskraft i sektoren.
Mer heltid vil altså langt på vei løse utfordringene med mangel på helsepersonell. Høy heltidsandel betyr dessuten færre ansatte å forholde seg til for den enkelte pasient, og det er viktig for gode, sterke fagmiljøer, arbeidsplasser preget av trivsel og samhold og rekruttering av medarbeidere med formell helsefaglig kompetanse.
Videre bidrar mange små stillinger og høy deltidsandel trolig til mer innleie av vikarer. I 2022 alene leide norske kommuner inn sykepleiere for en sum av 2,69 milliarder kroner, ifølge Sykepleierforbundet.
Og personellbehovet fortsetter å øke. I 2023 er det all grunn til å tro at summen passerte tre milliarder kroner, ifølge Sykepleierforbundets tall.
Som jeg viser i et nylig utgitt Civita-notat, vil økt helgefrekvens og/eller økt bruk av langvakter kunne bidra til å redusere deltidsbehovet og bidra til at flere kan bli tilbudt økt stillingsprosent.
Men fagforeningene står i veien, fordi de har stor makt over turnusbestemmelser. Derfor er det på tide å begrense fagforeningenes vetorett over turnusavtaler, dersom man vil gjøre noe med den store deltidsandelen.
Arbeidsgiverne bør få en noe utvidet styringsrett, slik at heltidsandelen blant sykepleiere og annet helsepersonell kan øke.
Les også: Krever bedre arbeidstøy: – Jeg fikk helt sjokk
Alle har rett til å jobbe for bedre lønnsvilkår for seg selv og sin yrkesgruppe, men sykepleierne, representert ved Sykepleierforbundet, har vært flink til å selge inn et virkelighetsbilde som ikke helt stemmer med realitetene.
Det er riktig at grunnlønnen til en sykepleier ikke er den høyeste. Men tar man med tillegg for ekstra vakter og ubekvem arbeidstid, altså turnustillegg, og setter søkelys på utbetalt lønn istedenfor grunnlønn, ser bildet annerledes ut.
Og de fleste sykepleiere innenfor helsetjenesten jobber i turnus.
Både når man ser på gjennomsnitts- og medianlønn er altså sykepleieryrket godt betalt. Dette gir grunn til å spørre hvordan incentivene her fungerer.
Ser vi på de relativt store tilleggene nevnt over, ser det ut til å være økonomisk gunstig å si ja til ekstravakter og ubekvem arbeidstid, og at det kan være en grunn til at fagforeningene ikke ønsker å gjøre noe med arbeidstidsordningene og den utbredte deltiden.
Sykepleierforbundet har som oppgave å vareta sykepleierstandens økonomiske interesser.
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet strider kanskje imot dette?