Hatet fikk et ansikt, og et tragisk resultat, da Zaniar Matapour en sommernatt for snart to år siden gjennomførte sitt angrep i Oslo sentrum. Rettet mot de skeive miljøene som skulle feire Pride den samme helgen.

Før helgen fikk retten innblikk i ideologien som ligger til grunn for islamistisk terror. En av verdens fremste forskere på jihad, Thomas Hegghammer, redegjorde for utviklingen i islamistisk terror gjennom de siste årene. Og oppbyggingen av organisasjonene som står bak.

«Ekstremt homofobe»

Det som har blitt det vi i dag kjenner som IS, fremstår som det rene forretningsimperiet. Med regionsavdelinger og filialer, en sentral medieavdeling og produksjonsselskaper som lager propaganda og annet innhold. De har egne merkevarer, og store og uoversiktlige nettverk som sprer budskapet i så mange kanaler som mulig.

Hegghammer beskrev IS og lignende terrororganisasjoner som “ekstremt homofobe”. Men de snakker ikke mye om det - de trenger ikke å nevne det, det ligger innbakt i ideologien deres. De tar homohatet for gitt.

Forsker Thomas Hegghammer fortalte retten om ideologien bak islamistisk terror, og om oppbyggingen av terrorgruppen IS. Foto: Magne Antonsen / VG

Det er flere eksempler på terrorangrep eller forsøk på terror mot ulike skeive mål i Vesten. Likevel har skeive ikke vært en viktig målgruppe for de islamistiske terroristene. Det viktigste for dem er å gjøre mest mulig skade på flest mulig mennesker. Som på tog og busser, nattklubber og julemarkeder - steder der det er store folkemengder.

Forberedte seg

Gjennom de senere årene har angrepene i mindre grad blitt styrt og dirigert fra IS sentralt. Organisasjonen har blitt svekket etter at kalifatet deres falt i 2017. Flere av angrepene er i dag inspirert av IS, ikke organisert direkte av organisasjonen. Det er oftere mindre grupper eller enkeltmennesker som handler på egen hånd.

Men IS tar ansvaret dersom de som har utført dem, er sympatisører av IS, og angrepet tilfredsstiller organisasjonens mål. Mislykkede angrep tar IS sjelden ansvar for.

Zaniar Matapour har ifølge tiltalen jobbet hardt for å få aksept fra IS før han gjennomførte sitt angrep. Han utførte mange av de forberedelseshandlingene som Hegghammer beskriver som vanlige hos islamistiske terrorister i forkant av terrorangrep.

Som å få en forhåndsgodkjenning fra IS. Lese inn en troskapsed som IS skulle få når det hele var over. Og ordne med parfyme, for å gjøre seg fin før møtet med jomfruene han tror han skal få møte i paradis.

Provosert frem?

Forsvarer Marius Dietrichson var opptatt av om Matapour kunne ha fått forventninger om å bli godkjent av IS gjennom den indirekte kontakten med han som utga seg for å representere IS, men som i virkeligheten var etterretningsagent. Han ville vite om dette er et viktig ledd i forberedelsene, og avgjørende for om angrepet kan gjennomføres.

Terrortiltalte Zaniar Matapour utførte mange av de handlingene som blir beskrevet som vanlige forut for islamistisk terror. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Dette er en sentral del av forsvarets strategi - hadde Matapour gjennomført sitt angrep uten denne kontakten? Med andre ord - har norske myndigheter i virkeligheten provosert frem dette angrepet?

Hegghammer kunne ikke svare bestemt på spørsmålet om betydningen av en slik kontakt i forkant. Kommunikasjonslinjene og prosessen frem til terrorangrep som organisasjonen tar ansvar for, er uklar - antagelig også for dem som ønsker å utøve terror på vegne av IS.

Oppgjør med bakteppet

Det blir avverget flere planlagte islamistiske terrorangrep i Europa enn det som blir gjennomført. Men det betyr ikke at det er slutt på islamistisk terror. Hverken her, eller andre steder i verden.

Det er viktig å huske at de aller fleste som har mistet livet i islamistisk terror, er muslimer. Over hele verden. Samtidig kan de oppleve hat og trakassering, fordi militante islamister misbruker deres religion til å begå terrorhandlinger. Matapour har skapt frykt både blant skeive, og blant muslimske nordmenn.

Rettssaken mot Matapour handler om det som skjedde i Oslo sentrum natt til 25.juni 2022. Men den kan også ses som et oppgjør med det ideologiske bakteppet for terroren. Et oppgjør med homofobien, og med forakten for vårt levesett og våre verdier.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.