KRISTIN LODE, Politisk nestleder, Stavanger FrP
Er det virkelig mulig for meg å både få en familie, uten at jeg må legge karrieren på kjøl?
I dag kom det nye tall som viser at det er en rekordlav fruktbarhet i Norge.
Nå fødes kun 1,40 barn per kvinne i Norge viser en oversikt fra Statistisk Sentralbyrå.
Ifølge FN må tallet være på cirka 2,1 for å opprettholde folketallet over lengre tid.
På kvinnedagen løftes debatten hvert eneste år om de svakhetene samfunnet har i forhold til kvinner.
Vold, partnerdrap, overgrep og kvinnehelse ble de mest prekære debattene i år.
Det er mange reelle og viktige kvinneproblemer, men vi må også våge å snakke om vårt samfunns overlevelse og kvinners rolle i den sammenheng.
Samliv og samlivsformer er i det store perspektiv et privat ansvar, men det er i nasjonen Norges interesse at kvinner føder barn og derfor en politisk debatt.
Det er flere partier som har forsøkt å finne løsninger på hvordan kvinner kan «have it all».
Men finnes det egentlig en moderne løsning på det, eller er det kun konservatisme og mindre likestilling som kan få fødselsratene opp igjen?
Les også: Din kropp, ditt valg!
Oppfatningen er i dag for mange, inkludert meg selv, at man må ofre mye ved å å få barn.
Selv om Norge ofte omtales som et likestillingsland, er det fortsatt en lønnsforskjell på 9 prosent mellom kvinner og menn, til tross for lik arbeidsplass, yrke og jobbutførelse.
Forskningen på dette området tyder på at gapet i lønn mellom kvinner og menn oppstår særlig i de årene man blir foreldre for første gang.
Kvinner som har fått barn, faller 20 prosent i lønn, sammenlignet med menn som har fått barn.
Eksperter peker også på at kvinner som vil ha en karriere må ta et aktivt valg, og at det er svært problematisk å sikte seg inn i en lederposisjon når man velger å ta en deltidsstilling i et forsøk på å balansere begge deler.
Når jeg leser og hører at barn og familie blir sett på som en stor bremsekloss, er det vel ikke rart at jeg og mange andre kvinner velger det bort?
Menn og kvinner har like rettigheter i samfunnet, slik sett er jeg privilegert som har muligheten til å velge, men likevel ser det ut til at privilegiet både påvirkes og avgjøres av hvilke valg jeg tar.
Slik jeg ser det er menns deltagelse den avgjørende faktoren som kan sørge for at jeg ikke må velge, men kan balansere både ønsket om barn og karrieremålene mine.
Vi trenger at menn tar en mer aktiv rolle i barneomsorgen, og samfunnet må i større grad legge til rette for løsninger som tillater og motiverer det.
Jeg vil veldig gjerne at det å få barn blir sett på som en investering, istedenfor en utgift, og at både menn og kvinner kan aktivt ta del i kampen om å «have it all».
Det er avgjørende for kvinnekampen at vi tenker bredere enn før og at vi evner å ha flere tanker samtidig.
