Opposisjonen er kneblet, fengslet eller drevet i landflyktighet. Det finnes ikke lenger uavhengige medier, bare statsdrevne propagandakanaler. Det finnes ingen motkandidater, bare tre bleke kopier av Putin. Disse forsøker ikke engang å utfordre makten.
Hensikten med helgens presidentvalg er å gi Putin legitimitet. Men et valg uten valgmuligheter har ingen verdi. Det gir ingen legitimitet til et stadig mer autoritært regime.
Putin har lykkes i å skape et samfunn der alle forstår at det straffer seg å opponere. Resultatet er politisk apati. Det er best å ikke bry seg. Det skaper bare problemer.
Noen gjør det likevel, til tross for faren de utsetter seg for. Da ser vi et annet Russland enn det som Putin presenterer.
Som da mange tusen russere møtte frem i Moskva for å ta et siste farvel med opposisjonsleder Aleksej Navalnyj, som døde i en fangeleir i februar. Regimet har advart mot markeringer og mange ble arrestert.
Som da russere flere steder i landet la blomster for å minnes Navalnyj, og flere umiddelbart ble pågrepet. Det er et engstelig regime som kriminaliserer den som kommer med blomster. Mens de som bar blomster viste mot.
Som da flere tusen russere i byer over hele landet protesterte mot krigen i den første tiden etter Putins fullskala-invasjon av Ukraina. Opprørspolitiet slo hardt ned på de fredelige demonstrantene.
Som da store folkemengder tok til gatene for å protestere mot at Putin stilte til valg i 2012. Protestene mot ham var sterkere enn Kreml hadde forestilt seg. Svaret var massearrestasjoner og strengere lover for å ramme opposisjonelle. I årene som fulgte, og særlig de siste to årene, er undertrykkelsen blitt intensivert.
Putin kaller vestlig kritikk for russofobi, altså en form for nevrotisk frykt for alt som er russisk. Selvsagt er det ikke slik. Problemet er Putin og hans regime, ikke over 140 millioner russere.
Stem for Russland, heter det i Putins valgkamp. Som om leder og folk er en enhet. Som om det ikke finnes en indre motstand, bare forrædere og utenlandske agenter. Modige russere har motbevist denne propagandaen.
Det finnes et annet Russland.
Valgresultatet kommer til å gi Putin en overlegen seier. Regimet har full kontroll over valgavviklingen og resultatet blir som de ønsker. Uavhengige valgobservatører er for lengst blitt stemplet som utenlandske agenter.
Det er umulig å si hvor mange som stemmer på Putin av overbevisning, fordi de ikke har noe valg eller fordi de oppfatter at det forventes av dem.
Putins pressesekretær Dmitrij Peskov beskrev denne uken Russland som verdens beste demokrati. Det var ikke ment parodisk.
– Vi vil ikke lenger tolerere kritikk av vårt demokrati, sa Peskov.
Systemet er altså perfekt, men det tåler ikke kritikk.
EU-president Charles Michel er mer vellykket med sin ironi. Fredag gratulerte han Vladimir Putin med seier i et valgskred. Han gjorde det før de russiske velgerne hadde sagt sitt.
–Ingen opposisjon, ingen frihet, intet valg, skrev Michel på X/Twitter.
Putins presidenttid skulle vært over i 2008. Han hadde sittet i to perioder og loven tillot ikke at han stilte til gjenvalg.
Løsningen ble at Dmitrij Medvedev, en av Putins mest lojale følgere, ble president i fire år. Han utnevnte umiddelbart Putin til statsminister. Ingen var i tvil om at Putin fortsatt trakk i trådene.
I 2011 ble grunnloven endret og presidentperioden ble endret til seks år. Putin stilte igjen som presidentkandidat i 2012, med det argument at grunnloven omtalte to sammenhengende presidentperioder. Han ble oppskriftsmessig gjenvalgt i 2018.
Grunnloven er endret slik at Putin kan fortsette som president frem til 2036, da han vil være 83 år. Hvis Putin er president i 2030 vil han passere Josef Stalin som den lengst sittende russiske leder siden revolusjonen.
Putin har sittet med makten i 24 år. For Putin og andre autokrater handler alt etter hvert om å beholde makten. For enhver pris. Selv om det betyr krig, undertrykkelse og brente broer til Europa.
