skribent
Fredag 3. mai fortalte avisen Klassekampen at «Oljefondet har tjent milliarder på Gaza-krigen».
På papiravisens forside sto det med fete bokstaver at «Staten tjente 7,3 milliarder på rustnings-boom etter Gaza-krigen». Det het også at tre selskaper har steget 50 prosent i verdi siden 7. oktober i fjor.
Dette er misvisende.
Årsaken til verdistigningen kan i liten grad tilskrives Gaza-krigen, og i veldig stor grad tilskrives Russlands angrep på Ukraina, den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og økte forsvarsbudsjetter i Nato-landene.
Det er ekstra viktig at mediene rapporterer etterrettelig om en såpass betent sak som Gaza-krigen. Falske eller villedende fortellinger kan bidra til polarisering og ekstremisme.
I en artikkel i samme avis den 6. mai, fremgår det at den ovennevnte forsiden og artikkelen var utslagsgivende for at lederen i Rød Ungdom stemplet Jonas Gahr Støre og Oljefond-sjef Nicolai Tangen som terrorister.
I stedet for å nyansere bildet, fastslo avisen i en lederartikkel og en nyhetsartikkel tirsdag 7. mai at «Oljefondet har tjent over syv milliarder kroner på tre selskaper som forsyner Israel med våpen.»
I den første artikkelen ble det vist til tre selskaper som Oljefondet har investert i: General Dynamics, RTX og Rheinmetall AG.
Det er imidlertid ikke riktig at Oljefondet har «tjent» 7,3 milliarder kroner så lenge aksjene beholdes – fortjeneste oppstår først ved et salg.
Aksjekurser er i realiteten veddemål om selskapenes fremtidige inntjening. Underveis vil det naturlig være kursfluktuasjoner som i varierende grad kan forklares.
Våpenaksjer er intet unntak.
Dette ser man klarest hos de to førstnevnte selskapene. Begge aksjer har såkalt fluktuert betydelig de siste årene:
- General Dynamics: Våren 2021 mobiliserte Russland store styrker på grensen mot Ukraina.
I denne perioden steg aksjekursen fra 150 til 180 dollar. Fra Russlands fullskala-angrep og frem mot julen 2022 steg aksjen videre til 250 dollar, men falt senere noe tilbake.
6. oktober 2023 lå den på ca. 220 dollar, og gjorde et byks på 10 prosent påfølgende handelsdag. Det siste halvåret steg den nye 20 prosent, og omsettes i skrivende stund for snaut 290 dollar. - RTX: På nyåret 2021 var aksjekursen 70 dollar. Gjennom store deler av 2022 og første halvår av 2023 lå den på nesten 100 dollar. 6. oktober 2023 var aksjen falt tilbake til rundt 70 dollar.
Neste handelsdag steg den med nær 8 prosent. Nå handles RTX på samme nivåer som for ett år siden: rundt 100 dollar.
Årsaken til utviklingen må tolkes og kan ikke avleses som et slags resultatregnskap.
Det man uansett kan fastslå er at Hamas’ angrep på Israel 7. oktober utløste øyeblikkelige verdistigninger på nesten 10 prosent. Det blir et slags filosofisk spørsmål om dette bør tilskrives Israel eller Hamas.
Det har vært gode tider på børsene, og naturlig nok har våpenprodusenter vist god utvikling.
Eksempelvis har Norske Kongsberg Gruppen hatt en verdiøkning på over 80 prosent siden oktober i fjor – hvorav nesten alt kom i 2024.
I 2023 omsatte de to amerikanske selskapene for til sammen 116 milliarder dollar.
Tatt i betraktning at de a) har en rekke kunder, herunder det amerikanske forsvaret og Nato-landene, b) at USA har bevilget betydelig større våpenleveranser til Ukraina enn Israel, og c) at krigen i Ukraina forventes å bli langvarig, virker det ikke troverdig at økningen i aksjekursene det siste halvåret i stort kan tilskrives Israel.
Les også: Amrit Kaur legger seg flat: – Det var galt gjort
Siden 2022 har Ukraina mottatt våpen for godt over 1000 milliarder kroner. Mesteparten har vært hentet fra giverlandenes eksisterende militære materiell.
Nå må disse våpnene erstattes, lagrene etterfylles, samtidig som Ukraina trenger stadig nye våpen.
Parallelt har Russlands angrep på Ukraina utløst en sikkerhetspolitisk krise i Europa og en markant økning i europeiske forsvarsbudsjetter.
I sum har dette ført til en voldsom økning i etterspørselen etter våpen.
Norge har for eksempel måttet sprøyte inn to milliarder kroner for å øke produksjonskapasiteten til norsk forsvarsindustri. Behovet vil trolig fortsette å være høyt i mange år fremover.
Samlet sett overgår trolig markedets forventninger til disse leveransene mange ganger forventningene om vestlige våpenleveranser til Israel.
Hvor utslagsgivende Ukraina-krigen faktisk har vært kan lettest avleses hos den tyske forsvarsprodusenten Rheinmetall.
På noen få uker fra februar 2022 steg aksjekursen fra 95 til rundt 200 euro. 6. oktober 2023 lå den på 233 euro, og steg ytterligere 7 prosent påfølgende handelsdag.
Rundt nyttår var kursen økt til 300, mens den nå handles for ca. 540 euro – mer enn en femdobling på litt over to år.
Utviklingen samsvarer med at den amerikanske Kongressen sent i fjor høst begynte å vingle i spørsmålet om våpenstøtte til Ukraina, at Trump kan bli gjenvalgt som USAs president, og at Russland har gått over til krigsøkonomi.
Europeiske land har derfor konkludert med at egen våpenproduksjon må økes drastisk – både til eget bruk og til Ukraina.
I Rheinmetalls årsrapport for 2023 fremgår det at våpenproduksjonen utgjorde 25 prosent av konsernets samlede omsetning på 7,2 milliarder euro.
De forventer høy etterspørsel fremover, herunder en rekordartet omsetningsvekst på rundt 3 milliarder euro i 2024. Hovedårsaken forklares med økte leveranser til det tyske forsvaret, Tysklands nære allierte og Ukraina.
Klassekampen opplyste at Rheinmetall har fått en bestilling på «10 000 runder med 120 mm presisjons-tank-ammunisjon til Israel», men ingenting om selskapets øvrige bestillinger.
Den israelske bestillingen tilsvarer trolig rundt 100 millioner euro, noe som blir å regne som en pølse i slaktetiden sammenlignet med selskapets ordremasse fra andre land.
Skulle avisen på død og liv velge en tabloid overskrift, burde det heller ha stått at «Oljefondet har tjent milliarder på Ukraina-krigen».
Det ville dessuten kanskje ha hjulpet RU-leder Amrit Kaur til å forstå at hun ikke burde ha stemplet Jonas Gahr Støre og Nicolai Tangen som terrorister.
Uavhengig av Kaurs uakseptable utfall bærer mediene et selvstendig ansvar for å tilby etterrettelig informasjon om Gaza-krigen.
Det gjenstår å se om avisen vil fortelle med like store bokstaver på avisens forside at de feilinformerte sine lesere.