Forutsatt at vedtaket etterleves av partene.
Den overraskende vendingen i FNs mektigste organ, da USA avsto fra å bruke sin stemme- og vetorett, gjorde at 14 av 15 medlemsland sa ja til resolusjonsforslaget.
Amerikanernes tilbakeholdenhet må ses som en taktisk manøver.
Det gjorde det enklere for Kina og Russland å stemme for en resolusjonstekst som ikke var «diktert av USA», slik de to vetomaktene tidligere har fremholdt. Og det sendte en indirekte beskjed fra Det hvite hus til Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at nok er nok.
Så langt har USA blokkert tre tidligere resolusjoner om våpenhvile.
Fredag la Russland og Kina ned veto mot et amerikansk forslag som sa at det er «behov for en våpenhvile». USA fikk kritikk for at resolusjonsteksten ikke var tydelig nok i kravet om varig nedleggelse av våpnene.
Resolusjonen som ble vedtatt mandag er den sterkeste uttalelsen som FNs sikkerhetsråd kan komme med. Vedtaket er bindende under internasjonale rett, og FNs medlemsland er forpliktet til å følge opp det resolusjonsteksten sier.
Israelske myndigheter raser mot FN-vedtaket, og statsminister Netanyahu mener USA har inntatt en ny posisjon i forholdet til Israel.
Biden-administrasjonen avviser noe linjeskifte; USAs støtte til Israel står fast. Bortsett fra en resolusjon i 2016, da amerikanerne avsto fra å stemme over et vedtak i Sikkerhetsrådet som fordømte israelsk nybygging på Vestbredden, har USA vært Israels sterkeste støttespiller.
Siden opprettelsen av den jødiske staten i 1948 har USA brukt sin vetorett i FNs sikkerhetsråd mer enn 40 ganger for å beskytte israelske interesser.
Det som er nytt for statsminister Netanyahu, er at amerikanerne viser at de har mistet tålmodigheten med ham. Med Benjamin Netanyahu.
Etter terrorangrepet i oktober, dro Joe Biden rett til Jerusalem for å uttrykke sin støtte til Netanyahu og det israelske folk. Men etter 32 000 drepte i Gaza, et område på randen av hungersnød og det FN mener er israelsk obstruksjon av nødhjelp, er det tydelig at Det hvite hus nå oppfatter Netanyahu som en del av problemet, og ikke en løsning som kan skape fred.
At Netanyahu så kontant har avvist enhver form for tostatsløsning, har heller ikke bedret forholdet mellom ham og Biden.
Israel kan velge å gi blaffen i Sikkerhetsrådets resolusjon. Det er i så fall ikke første gang israelske myndigheter nekter å etterkomme pålegg fra FN. Det kan utløse sanksjoner som ingen er tjent med.
Hittil i denne konflikten har statsminister Netanyahu ikke villet bøye seg for internasjonalt press. For ham handler Gaza-krigen også om personlig politisk overlevelse.
Den upopulære regjeringssjefen risikerer rettsforfølgelse for anklager om korrupsjon, bestikkelser og svindel den dagen han må forlate statsministerembetet.
Våpenhvilen er først og fremst Israels ansvar. Men den vil bare tre i kraft hvis Hamas oppfyller det betimelige vilkåret om å løslate gisler.
