Det har pågått et kynisk maktspill mellom Hamas og Israel. Brikkene er de sivile palestinere og de israelske gislene.
De kommende timer og dager blir avgjørende for deres skjebne. Hamas kunngjøring ga et lite håp om en snarlig våpenhvile, men kort tid etter sa en israelsk talsmann at det siste forslaget ikke er akseptabelt.
Slik har det diplomatiske spillet pågått, frem og tilbake, i flere måneder. I mens stiger tallet på drepte. Og frykten øker for at det verste gjenstår.
Det blir ikke våpenhvile før begge partner undertegner avtalen som Qatar og Egypt har lagt frem.
Det siste døgnet startet med illevarslende nyheter.
Søndag kveld ble det skutt rakettdrevne granater fra Gaza mot en israelsk grensepost. Mandag morgen sa Israel at 100 000 sivile palestinere må forlate deler av byen Rafah sør på Gazastripen. På formiddagen kom luftangrepene.
Samtidig hadde forhandlingene tilsynelatende kjørt seg fast. Utsiktene var skremmende. Den siste fasen av krigen i Gaza kunne bli den verste.
En umiddelbar våpenhvile må til for å hindre en større katastrofe. Hamas har nølt lenge. At de nå sier ja åpner for muligheten for et bedre utfall. Men det avhenger av hva som blir Israels offisielle respons.
Det var håp å få på plass en våpenhvile avtale før påske, men krigen har fortsatt. Partene har skyldt på hverandre for at utallige forhandlingsrunder har vært resultatløse.
For en uke siden var det tegn på at et gjennombrudd var nært forestående. Hamas kom under sterkt press, blant andre fra USA, for å godta et utkast som Israel var med på.
En våpenhvile vil gjøre det mulig å forsyne langt flere i Gaza med livsnødvendig nødhjelp. Gisler vil bli sluppet fri mot at Israel løslater palestinske fanger.
Men Hamas var ikke tilfreds med bare noen ukers pause i krigen. De har tidligere krevd at våpenhvile må bety at krigen i Gaza tar slutt.
Det var Hamas´ terrorangrep mot Israel den 7. oktober som førte til at Israel gikk til krig i Gaza. Israel har sagt at de kan godta en våpenhvile, men vil ikke forplikte seg til å avslutte krigen mot Hamas.
Evakueringen av østlige bydeler i Rafah kan være en forløper til den bakkeinvasjonen av Rafah som statsminister Benjamin Netanyahu har snakket om i flere uker. Det kan også være at Israel bruker trusselen om en invasjon som et pressmiddel i forhandlingene via meglere med Hamas.
I så fall har det virket. Hamas er under hardt press og sa mandag kveld ja til en avtale. Spørsmålet nå er hva Israel vil godta.
Krigen har nå pågått i 213 dager. De sivile betaler prisen for at forhandlingene har gått i stå, i form av sult, nød, fortvilelse og tap.
Derfor må en våpenhvileavtale komme på plass så raskt som mulig. Det krever fleksibilitet fra begge sider.
Hamas skjøt søndag kveld rakettdrevne granater mot grenseovergangen Kerem Shalom. Angrepet førte til at grenseposten helt sør i Gaza ble stengt for nødhjelp. Det skal også ha ført til en midlertidig stans i forhandlingene om en våpenhvile, ifølge medier i Egypt.
Fire israelske soldater ble drept i angrepet mot Kerem Shalom. I løpet av 24 timer ble 26 palestinere drept i israelske luftangrep, ifølge helsemyndighetene i Rafah. Antallet drepte på palestinsk side nærmer seg 35 000.
Ledelsen i Hamas kjemper for å overleve og for at Hamas skal bestå som en militær og politisk kraft den dag krigen er over. Hamas er svekket militært, men ikke beseiret.
Det samme gjør Netanyahu. Han gjør alt for å overleve politisk. Ytterliggående krefter truer med å forlate hans regjering hvis de ikke får det som de vil. Netanyahu vil etter alt å dømme tape et nyvalg.
Derfor har krigen pågått så lenge. Det har ikke vært tilstrekkelig vilje hos noen av partene til å legge ned våpnene. Fredsmeglerne, hovedsakelig Qatar, Egypt og USA, har slitt med å finne nøkkelen til fred.
I Saudi-Arabia i forrige uke kom palestinernes president, Mahmoud Abbas, med en tydelig melding til USA: Be Israel la være å angripe Rafah. Abbas sa at bare USA kan forhindre det han mener kan bli den største katastrofen i det palestinske folkets historie.
Men USA har i lang tid advart Israel mot å starte en større invasjon på bakken i Rafah. Amerikanerne har sett de israelske planene om evakuering av sivile, uten å bli overbevist om at det vil gi sivile tilstrekkelig beskyttelse.
Rafah, helt sør på Gazastripen, er overfylt av internt fordrevne palestinere. Mer enn en million mennesker i stor nød befinner seg i dette området.
Fredsmeglerne er drevet av sterke egeninteresser. Gaza-krigen handler også om innenrikspolitikk i deres land.
For president Joe Biden er krigen i Gaza blitt et alvorlig problem for hans valgkamp. Biden risikerer å tape unge velgere som han trenger for å vinne presidentvalget. Det viser de store propalestinske demonstrasjonene ved amerikanske universiteter.
Arabiske ledere frykter at et folkelig sinne mot Israel vil rette seg mot dem selv. Autoritære arabiske regimer tillater ikke demonstrasjoner, bortsett fra når de selv har regien. Derfor har land som Egypt og Jordan fengslet mange som har demonstrert til støtte for Gaza de siste månedene.
De frykter at situasjonen kan komme ut av kontroll, som under den arabiske våren for mer enn ti år siden. I Midtøsten har krigen i Gaza satt alt i spill.
