Meninger: Krig er utvikling i revers

Verden har blitt farligere sier Utenriksminister Espen Barth Eide. Tall fra Uppsala universitet understøtter det: de rapporterer flere væpnede konflikter i verden i 2023 enn noen gang tidligere, hele 59 stykker.

Institutt for Fredsforskning, PRIO, melder at det i 2022 ble drept flere mennesker i krig enn i noe år siden 1984: flere enn 200,000 drept i direkte kamphandlinger.

Over en milliard mennesker mer bor i dag i land i konflikt enn for 20 år siden.

Noen ytterst få av konfliktene får den oppmerksomheten de fortjener. De fleste av disse figurerer aldri i noen overskrifter, med unntak av når de får en plass på Flyktninghjelpens liste over verdens glemte kriser.

Og som alltid, når antallet konflikter øker, eksploderer de menneskelige konsekvensene av krigene.

I 2022 estimerer FNs Høykommissær for flyktninger at 108 millioner mennesker var fordrevet fra hjemmene sine. Det er mer enn en dobling fra 10 år tilbake.

Minst 337 millioner mennesker har behov for humanitær støtte. Tilgjengelig bistand er ikke i nærheten av å strekke til. I 2023 ble kun 40 prosent av FNs nødhjelps-appeller finansiert.

Verden har flere kriger og disse varer lengre. En gjennomsnittlig konflikt i 1990 varte rundt 16 år, nå varer de over 30 år.

Vi lykkes sjeldent i å avslutte konflikter og skape varig fred, rundt halvparten av alle kriger som har brutt ut etter 1989 er gamle kriger som blusser opp igjen heller enn reelt nye konflikter.

Krig preger norsk og internasjonal bistand. I dag presenterer Norad Norges offisielle bistandsstatistikk for 2023.

Les også: Frøy Gudbrandsen: Klarer de å stoppe migrantene nå?

Mens i underkant av en tredjedel av den landspesifikke norske bistanden gikk til land med konflikt i 2010, går nå to tredjedeler til konfliktland. Ukraina mottar historiske nivåer av bistand – fra Norge alene, 8 milliarder kroner i 2023.

Men i tillegg har vi det siste tiåret sett en stor økning i norsk bistand til konfliktrammede land i Afrika og Midtøsten – mange av disse er land Norge har samarbeidet lenge med i utviklingspolitikken.

På litt over ti år har antallet norske samarbeidsland med konflikt økt kraftig, fra 19 land i gjennomsnitt i 2010-13 til 26 land i 2020-23. På relativt kort tid har denne økningen fundamentalt endret rammevilkårene for norsk bistand.

En lang rekke land, spesielt i Afrika, som Norge har hatt et langvarig utviklingssamarbeid med, har gått fra å være, i hvert fall relativt, fredelige til å nå ha krig.

Dette inkluderer land som Etiopia, Sør-Sudan og Niger.

Konfliktbildet har også blitt mer fragmentert, og antallet konflikter i Afrika har nesten doblet seg fra 2010 til 2023, i allerede sårbare kontekster.

Dagens kriger undergraver mye av utviklingen disse landene har fått til, samtidig som det gjør det enda vanskeligere å få til sårt tiltrengt utvikling fremover.

Bistand er spesielt viktig for land i konflikt. I norsk bistand jobber vi målrettet med å mobilisere private investeringer til utviklingsland og med å bidra til at landene mobiliserer mer av sine egne ressurser.

Begge deler er kritisk for at land skal bli uavhengige av bistand. For land i konflikt er det derimot vanskelig og ofte umulig å tiltrekke seg risikovillig privat kapital eller å mobilisere egne ressurser.

Etter private pengeoverføringer er bistand den viktigste finansieringskilden for sårbare stater. Når flere land opplever konflikt må sårt tiltrengte bistandsmidler spres tynnere og tynnere over alle behovene midlene skal fylle.

Krig og utvikling henger nært sammen. De fleste kriger i dag er interne i et land, utkjempet mellom en eller flere opprørsgrupper og staten.

Det vi i dagligtalen kaller borgerkriger.

En borgerkrig som fører til mer enn 1000 drepte i direkte kamphandlinger i året, milevis under intensiteten i mange av dagens kriger, stjeler i snitt ett prosentpoeng av et lands økonomiske vekst.

Jo mer intens krigen blir, jo mer prekær for økonomien blir effekten. En gjennomsnittlig borgerkrig utraderer på fem år en femtedel av landets inntekt. 

Det trengs betydelig bistandsstrømmer bare for å kunne komme i nærheten av å nulle ut de negative økonomiske konsekvensene av krig.

Forskningen indikerer at et land som får 10 prosent av sin bruttonasjonalinntekt fra bistand vil ha et prosentpoeng høyere vekst enn landet ville hatt uten bistand.

Konflikt fanger land i nedadgående spiraler. Vi vet at fattigdom er nært forbundet med risiko for borgerkrig.

Les også: Vesten taper i Afrika

I fattige land er det både enklere å rekruttere til opprørsgrupper samtidig som staten ofte mangler evne til å opprettholde lov og orden.

Med andre ord – fattige land har mer borgerkrig, og borgerkrig gjør land fattigere – krig er utvikling i revers. Land som kommer ut av konflikt er ofte preget av mistillit mellom grupper og mistillit til staten.

Arbeid med å styrke statlige institusjoner og bidra til å bygge sterke sivilsamfunn, begge helt sentrale målsetninger i norsk bistand, er mye vanskeligere i fattige konfliktland enn i fattige, men fredelige land.

For å møte denne nye virkeligheten for norsk bistand har regjeringen gjort helhetlig innsats til en ledestjerne.

Dette er fulgt opp av konkrete reformer av bistandsforvaltningen som skal sikre at vi er bedre rustet for å både respondere til, forebygge og forhindre kriser.

Tallenes tale er klar, det trengs nå mer enn noen gang.