Kortversjonen
- Russland bruker metoder som sabotasje, spionasje, GPS-jamming, desinformasjon og hacking mot Norge og vestlige land
- Titusenvis av flyginger påvirket av russisk GPS-forstyrrelser i løpet av de siste månedene
- Russland blir anklaget for å betale representanter i EU-parlamentet for å fremme russisk propaganda
- Politiets sikkerhetstjeneste (PST): Russland utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge
- Putin søker en annen verdensorden og bruker hybridkrigføring for å nå dette målet
Ikke med dødelige våpen, slik som Ukraina erfarer med kontinuerlig russisk bombing.
Mot Norge og andre vestlige land bruker Vladimir Putin andre metoder, som sabotasje, spionasje, GPS-jamming, desinformasjon og hacking.
Tegneren Morten Mørland er inspirert av Atlas, som i gresk mytologi bærer himmelhvelvingen på sitt hode og med sine hender.
Putin vil rokke ved verdensordenen.
For å oppnå det fører han en hybridkrig mot vestlige land, med tusen små og store stikk.
De systematiske angrepene har til hensikt å undergrave vestlige samfunn, svekke tilliten til demokratiske myndigheter og sette grupper opp mot andre.
Ett eksempel på dette er de russiske forstyrrelsene av navigasjonssignalene, eller GPS-jamming.
I forrige uke måtte to Finnair-fly vende om og returnere til Finland. Elektroniske forstyrrelser førte til at de ikke kunne navigere sikkert til destinasjonen i Estland.
Estland er tydelig på at Russland står bak. Utenriksminister Margus Tsahkna skriver på X/Twitter at GPS-forstyrrelser i estisk luftrom, utført av Russland, påvirker den sivile luftfarten i regionen.
Ifølge Financial Times er flere titusen flyginger blitt påvirket av GPS-forstyrrelser de siste månedene. I verste fall kan det forårsake en katastrofe i luften.
I Tsjekkia sa samferdselsminister Martin Kupka tidligere i vår at Russland har stått bak flere tusen forsøk på å forstyrre togtrafikken og annen kritisk infrastruktur de siste to årene. Blant annet skal det ha blitt gjort forsøk på å hacke den tsjekkiske jernbanens signalsystemer.
Et annet eksempel er forsøk på sabotasje mot militære mål.
I Bayreuth i det sørøstlige Tyskland arresterte politiet i april to menn som ble anklaget for å være agenter for Russland. De skal ha planlagt å bombe industrianlegg eller militære baser for å stanse eller forsinke vestlige våpenleveranser til Ukraina.
De to er av påtalemyndigheten blitt identifisert som Dieter S (39) og Alexander J (37). De hadde både russisk og tysk statsborgerskap og de skal ha stått i kontakt med den russiske militære etterretningstjenesten (GRU).
Bevismaterialet inkluderer bilder og kart over mulige sabotasjemål.
Russland driver omfattende desinformasjonskampanjer og hacking i vestlige land. De har i lang tid produsert falske nyheter for å påvirke opinionen i vestlige land, særlig i forbindelse med valg.
I slutten av mars sa Belgias statsminister Alexander De Croo at Russland hadde betalt representanter i EU-parlamentet for å fremme russisk propaganda. Belgia samarbeidet med Tsjekkia som avslørte et prorussisk propagandanettverk i Praha.
De russiske påvirkningskampanjene er blitt mer avanserte.
Tidligere spredte de sjokkerende nyheter som lett kunne avsløres som propaganda.
Nå forsøker de i stedet å nøre opp under misnøye og interne konflikter i de enkelte land. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) kan russerne lage innhold som er tilpasset til et vestlig publikum.
– De ser etter splittelse, tvil og usikkerhet og forsøker å forstørre dette, sier Ralf Beste til Financial Times. Han leder avdelingen for kultur og kommunikasjon i det tyske utenriksdepartementet.
Det er vanskeligere enn tidligere å avdekke hvem som står bak. Falsk informasjon spres hurtig og mangfoldiggjøres i sosiale medier.
I fjor avslørte tyske myndigheter en omfattende russisk påvirkningskampanje som besto av 50 000 falske kontoer på X/Twitter. De publiserte daglig ca. 200 000 meldinger om hvor skadelig og farlig det var for Tyskland å støtte Ukraina.
Faktisk.no viser til en rapport fra det franske byrået Vignium som har avdekket at det er et omfattende nettverk av russiske nettsider som sprer desinformasjon på et stort antall språk.
Blant disse finnes det også et norskspråklig nettsted med innhold som tilsynelatende er oversatt automatisk fra russisk.
Nato uttrykte denne uken dyp bekymring over den økende russiske aktiviteten i alliansens medlemsland. Dette oppfattes som en del av Russlands intensiverte kamp mot Vesten.
Russland avfeier som regel de vestlige anklagene som latterlige og hevder at de kun er uttrykk for russofobi, en nevrotisk frykt som for alt som er russisk.
Putins fortelling er at Vesten bruker Ukraina som stedfortreder i en kamp mot Russland. Men det er Putin som har gått til krig mot et naboland og det er Russland som bryter internasjonale traktater som skulle ha sikret fred i Europa.
En tredjedel av det russiske statsbudsjettet brukes på forsvar og sikkerhet. En stor del av midlene går til krigføringen i Ukraina, samtidig som den interne sikkerheten styrkes for å hindre indre uro. I tillegg bruker Kreml store ressurser på kampanjer for å svekke den vestlige støtten til Ukraina.
Putin har brutt alle bånd til Vesten.
Han vil trolig unngå å gjøre noe som kan utløse artikkel 5 i Nato-traktaten, om at et angrep mot et medlemsland er å anse som et angrep på alle.
Men Putin vil ha en annen verdensorden enn den liberale modellen som ble utformet etter andre verdenskrig. Og Putin har sine metoder for å oppnå dette.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) konstaterer i sikkerhetsvurderingen for 2024 at Russland utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge.
PST forventer blant annet at fremmede stater vil bruke kunstig intelligens (KI) i påvirkningskampanjer mot Norge, eller for å finne sårbarheter i våre dataprogrammer.
I en forverret sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke bare nødvendig å styrke det militære forsvaret. Også det sivile samfunnet må bli mer motstandsdyktig.
For å oppnå politiske mål viser Putin at han er villig til å bruke de virkemidler han har tilgjengelig, ikke bare i krig, men også i fred.
– Målene kan dessuten påvirkes eller angripes med ulike midler allerede før en eventuell militær konflikt, deriblant gjennom politisk påvirkning, informasjonskrigsføring, cyberoperasjoner, sabotasje, infiltrasjon, brudd i energiforsyningen og grensekrenkelser, heter det i Etterretningstjenestens rapport Fokus 2024.
Det er i dette sikkerhetspolitiske landskapet vi befinner oss.
Vi er ikke i en militær konflikt med Russland. Men Putin setter oss daglig på prøve.
