Journalistikkstudent og samfunnsdebattant
Gjennom TikTok-trenden «What I eat in a day» kan privatpersoner og influencere dele hva de spiser i løpet av en dag med følgerne sine.
Trenden bekymrer meg av flere grunner.
Flere viser fram svært små mengder mat. Og de grunnleggende behovene blir gjerne ikke dekket i videoene jeg har sett.
Matbehovet til et ungt, voksent menneske er langt større enn hva flere influencere meddeler at de spiser på TikTok.
Vi trenger ganske mye mat til å holde kroppen i gang, uavhengig av aktivitet.
Å frata kroppen dette kan gå utover viktige fysiologiske mekanismer, som å holde seg varm, ha energi til å tenke og konsentrere seg, og opprettholde kroppens indre muskulatur.
TikTok-trenden «What I eat in a day»
- «What I eat in a day» er en svært populær trend på TikTok der brukere deler videoer som viser hva de spiser i løpet av en dag.
- Disse videoene gir seerne et innblikk i brukerens kosthold og matvaner, og kan inkludere alt fra frokost, lunsj og middag til snacks og drikkevarer.
- Målet med trenden er å inspirere andre, gi tips om matlaging og dele favorittoppskrifter.
- Mange brukere legger også vekt på estetisk presentasjon av maten sin, og redigerer videoene sine på en måte som skal være inspirerende for andre.
Denne definisjonen er laget av kunstig intelligens, og er godkjent av VGs journalister før publisering.
Dersom vekt og utseende er bakgrunnen for hvorfor trenden har blitt populær, er trenden dessverre problematisk.
Narrativet «spiser du som meg, vil du bli som meg», er medisinsk komplisert.
Menneskene som deler dietten sin på TikTok har mest sannsynligvis en annen genetikk, forbrenning og bakgrunn enn deg.
Du kan heller ikke vite hva de spiser, eller ikke spiser, når kameraet er slått av.
Vi er veldig forskjellige, med det unntaket at vi alle har et basalbehov som må dekkes.
Ved å dele kostholdsråd og kostholdsplaner fungerer privatpersoner som ernæringsfysiologer for mange millioner mennesker.
Veldig mange ufaglærte mennesker er selverklærte ernæringseksperter også utenfor TikTok.
Disse ufaglærte ernæringsekspertene skaper ofte frykt, eller overbevisninger om egen helse som ikke er godt nok faglig fundert.
Å bli opphengt i dette og få behov for å kontrollere sitt daglige matinntak basert vil jeg påstå er mye farligere enn å spise sukker, ultraprosessert mat eller gluten.
(Håper at sistnevnte «hype», gluten, var over i 2018 en gang, men jeg nevner det likevel).
De fleste har heldigvis et bullshitfilter.
Noen av trendene og skremselspropagandaen vi finner i sosiale medier, resonnerer dessuten ganske godt med noen av VGs og Dagbladet forsider.
De kan også være ganske like den dialogen du har hjemme hos mamma og pappa. Enkelte fagfolk snakker også mye om vekt og kropp i media, enten det er på vektklubb.no eller 16 ukers helvete.
Fokuset på dietter og matinntak finnes mange flere steder enn i TikTok-trender som What I eat in a day.
Til sammen må bullshitfilteret filtrere mye mer enn trender fra TikTok.
Vi vet at tilgjengelighet, sosiale forskjeller og kunnskap har mye å si folks livsstil.
Det er et privilegium å ha tilgang, råd eller overskudd til å sørge for en variert kost.
Å spise lite eller lite variert over lang tid kan føre til livsstilsutfordringer, som under- eller feilernæring.
Å kun spise grønnsaker og frukt, kun spise rå mat, eller kun spise kjøtt (alt som for øvrig også er en TikTok-trend: kalt carnivore) er gode eksempler på dette.
«What I eat in a day»- trenden har også en annen lei konsekvens, nemlig å holde kontroll over hva man spiser i løpet av en dag.
Dette vil ta tid, ta energi og kan være vanskelig om man skal være spontan, være sosial og henge med venner.
Å tenke mer på matinntak, enn på venner eller hobbyer, begynner å bevege seg inn i faresonen for et overfokus.
Derfor ble jeg glad for at Helsedirektoratets nye forslag til kostholdsråd vektla verdien av matglede, med en oppfordring om å la folk ta seg tid til måltidet, være sosial rundt mat og nyte gode smaker, fremfor et overfokus på å kontrollere matinntaket.
De fleste mennesker kan attpåtil stole på sult- og metthetsfølelsen sin.
Med mindre man har det svært vanskelig psykisk, eller har en fysisk sykdom, så finnes sultfølelsen av en grunn.
Å fortrenge sulten, fordi en ufaglært person spiser på en viss måte på TikTok, kan både ha psykiske og fysiske negative konsekvenser.
Jeg er ingen ernæringsekspert. Jeg er derimot en av dem som var sårbar for fikse idéer, nye trender og råd knyttet til mat.
Jeg har måttet møte noen av de dyktigste ernæringsekspertene i Norge for å lære at fløte og brød er bra mat, fordi jeg var så forvirra av all informasjonen rundt meg.
Vi vet at en av ti er i samme posisjon akkurat nå.
Dette er dermed ikke lenger en problematikk for de få, men en felles oppgave å løse.
Folk må riktignok få følge hvilke råd de vil, men så lenge de tror mer på selverklærte ernæringseksperter, enn på faglig funderte kostholdsråd fra Helsedirektoratet, har myndighetene en ganske formidabel jobb å gjøre.
Det har du og jeg også.