Mange sier at Jonas Gahr Støre er Aps største problem. Og at Erna Solberg er det sterkeste kortet til Høyre. Men kanskje er det omvendt.
Gjennom alle politikerskandalene det siste året har Støre ryddet etter beste evne i Ap. Mange har måttet gå av etter egne feil. Hadia Tajik, Anniken Huitfeldt, Anette Trettebergstuen, og sist nå - Ingvild Kjerkol.
Er Erna fortsatt stjerna?
I Høyre er det partilederen selv som står for den største skandalen: Erna Solbergs manglende kontroll med ektemannens aksjehandler mens hun selv var statsminister, og hennes egen omfattende inhabilitet som følge av dette.
Og hvem skal rydde opp da - når det er topplederen som er problemet? Og hun insisterer på å bli sittende, og være partiets statsministerkandidat ved neste stortingsvalg?
Høyre har i mange år nå handlet om Erna Solberg. Erna er stjerna. Busser med store bilder av henne har kjørt landet rundt. Folk over hele Norge vil ha selfier med henne. Hun omringes av folk hvor enn hun går.
Spørsmålet er om glansen er like sterk etter aksjeskandalene gjennom høsten. Rett nok kan det på meningsmålingene se ut til at de er glemt. Men er Høyre virkelig sikre på at vanlige folk, der ute, utenfor bobla, synes det som har skjedd, er greit? Eller handler Høyres høye oppslutning vel så mye om velgernes misnøye med Jonas Gahr Støre og hans regjering?
Fremstår som statskvinne
Det har lenge vært snakk om hvordan Erna Solberg, i motsetning til Ap-leder Jonas Gahr Støre, har klart å dyrke frem en rekke av arvtagere som står klare som hennes mulige etterfølgere.
Gjennom høsten og vinteren har vi fått erfare at det ikke er åpenbart at det er slik. Dersom Erna Solberg hadde trukket seg som Høyre-leder etter aksjeskandalen i fjor høst, sto det ikke en lang rekke kandidater klare til å hoppe rett inn i rollen.
Den mest nærliggende var Ine Eriksen Søreide. Hun har bred regjeringserfaring, som tidligere forsvarsminister og utenriksminister. Og hun fremstår som statskvinne, stødig og solid.
Men Eriksen Søreide vil ikke. Det sies at hun virkelig mener det når hun avviser enhver mulighet for å ta over. Samtidig - hun er et pliktdrevet menneske. Dersom Erna Solberg setter seg ned med henne og insisterer - vil hun fortsatt si nei?
Lukker ikke døren helt
Mange av de yngre talentene i Høyre trenger mer tid. En av dem mange har pekt på som en mulig etterfølger etter Solberg, er nestleder Tina Bru. Før helgen ble det kjent at hun sier nei til gjenvalg til Stortinget. Det betyr også nei til en fremtidig rolle som partileder - i hvert fall i overskuelig fremtid.
Bru lukker riktignok ikke døren helt til politikken. Hun svarer ikke på om hun vil fortsette som partiets nestleder. Og hun uttaler seg på en måte som tyder på at hun er klar for å bli statsråd dersom Høyre vinner valget neste gang.
Bru vil ha mer tid sammen med familien i Stavanger. Være tettere på barna sine. Hun har tatt et modig valg. Et helt forståelig valg. Men dersom hun forsvinner helt ut av rikspolitikken, mister Høyre en av sine mest talentfulle politikere.
Solberg selv sier hun sitter så lenge partiet ønsker det. Ikke et øyeblikk lenger. Men hvor lett er det å utfordre en leder som har sittet i 20 år? Og som etter en røff start har vært helt suveren?
Motsetningene ligger der
Det siste folk i Høyre ønsker nå, er personstrid og konflikter innad i partiet. Mange spør seg hva som kommer etter Erna. I dag fremstår Høyre som et samlet, dannet parti der ingen snakker stygt om hverandre. Der alle slutter opp om partiledelsen. Spørsmålet er om Solbergs suverene posisjon kan ha dekket over gamle splittelser og motsetninger.
For motsetningene ligger der, som de alltid har gjort. Oslo står mot Vestlandet. Liberale mot konservative. De som vil ha en stor velferdsstat mot dem som vil legge mer vekt på personlig ansvar. De som heier på mangfold mot dem som vil ha en strengere innvandringspolitikk.
I dag tyder mye på at kampen om statsministerjobben høsten neste år vil stå mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Foreløpig er velgerne lei av Støre og hans mannskap. Men Høyre bør ikke undervurdere risikoen som ligger i at velgerne tar aksjeskandalen mer alvorlig enn Erna Solberg og partiet hennes gjør.
