I Malmø er den israelske artisten Eden Golan konstant omgitt av en mengde politifolk. Når hun ikke er på scenen, er hun stort sett isolert på hotellrommet av hensyn til sikkerheten. Hennes deltagelse har gjort melodifestivalen til en kamparena, uten sidestykke i den lange politiske historien til Eurovision Song Contest (ESC).
I gatene utenfor demonstrerer flere titalls tusen mot blodbadet på Gaza. I sosiale medier protesterer enda flere.
Fordømmelsen av Israels brutale krigføring i Gaza har vært massiv i lang tid. FN, EU og statsledere fra verden over har vært unisone. Også USA har gått svært langt i kritikken og holder nå igjen noen våpenleveranser.
Men i delfinalen stemte europeerne Israel inn i finalen.
Kanskje har en del bare tenkt på musikken når de har stemt. Alt er ikke politisk for alle. Men det er neppe de musikalske kvalitetene alene som nå har gjort Israels bidrag til en av favorittene.
Så hva er det som skjer?
Å tolke stemmene til sangen Eden Golan som en støtte til statsminister Benjamin Netanyahus krigføring tror jeg er en feilslutning. Han prøver bare å få det til å se sånn ut, og bruker det politisk enda mer enn man kunne frykte. Golan ønsker seg neppe den klamme omfavnelsen fra statsministeren.
Han er omtrent like upopulær i Israel som i resten av verden. Det er stadige demonstrasjoner i Israel mot regjeringen, fordi hans politikk svekker muligheten for å få gislene hjem. Han gjør en dårlig jobb for å gi den israelske befolkningen sikkerhet.
Derfor er bør ikke høye stemmetall til Israel tolkes som et heiarop til hans brutalitet.
Det er fullt mulig å føle sterk sympati med den israelske befolkningen – og samtidig føle avsky mot krigen regjeringen deres fører.
Og ikke minst er det lett å føle sympati med en ung artist, som har blitt møtt med et massivt raseri. Symbolikken blir særlig sterk når Eurovision holdes i en by der antisemittismen er stort problem.
Kanskje viser også stemmetallene at alle de høylytte Palestina-aksjonene har skygget over at det er en utbredt sympati også med den israelske befolkningens frykt.
Denne krigen ble utløst av et terrorangrep der over 1100 mennesker mistet livet.
Det er ikke glemt.
Det gjorde uslettelig inntrykk utenfor Israels grenser hvordan Hamas gikk til angrep med det mål å drepe et stort antall sivile. Hensikten var å ta livet av tilfeldige israelske borgere og skape frykt hos alle som overlevde.
128 gisler er antatt å være igjen i Gaza, men hvor mange av dem som er i live er uklart. Eden Golan har blitt kritisert for å ha kommet med politiske budskap. Det har handlet om nettopp gislene.
Det siste halve året har vi fått se Israels hensynsløshet overfor palestinske sivile. Det har, heldigvis, ført til kraftfulle reaksjoner. Det er dypt fortvilende at Israel bare fortsetter, til tross for fordømmelsen.
Men vi har også fått se hvordan Israels eksistens er truet. Landet er omgitt av fiender som helst hadde ønsket staten slettet fra kartet. Trolig hadde de også gjort det, om ikke USA hadde gitt sikkerhetsgarantier.
Terrorangrepet rokket grundig ved tryggheten i hele Israel. I en befolkning på ni millioner, er det svært mange som er berørt.
Det er ikke så underlig at mange europeere ønsker å uttrykke støtte også til de israelske lidelsene.
At så mange stemmer på Israel, skyldes også ulike kampanjer for å gi Israel en stemme. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, som er en kritiker av Netanyahu, har oppfordret sine følgere i sosiale medier til å stemme på Israel.
Vinnersjansene øker også hvis mange nok gjør alvor av å boikotte hele melodifestivalen for å vise sin støtte til palestinerne.
Men vinner Israel lørdag kveld, vil det fort forsterke følelsen av maktesløshet. De som heier frem Israel bør ha i bakhodet hvordan dét oppleves.
Blir Israel stemt frem av politiske stemmer, samtidig som de overdrevne angrepene på Gaza fortsetter, bør det være med en besk bismak.
I Malmø har demonstrantene på imponerende vis, i alle fall så langt, klart å holde det hele rolig.
Er det «Hurricane» som får flest stemmer i lørdag kveld, så er det en ting som gjelder for dem som har stemt låten frem: Å være en god vinner, som ser alle ofrene i denne menneskeskapte tragedien.
Hør mer i podkasten Giæver og gjengen: