Behovet for å satse tyngre på det norske forsvaret er prekært. Derfor var det en god nyhet da regjeringen i mars varslet at Nato-målet om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar skal nås i år.
Det er nødvendig å styrke norsk forsvarsevne, noe Putins aggresjon minner oss på daglig.
Norge har vært blant få Nato-medlemmer som ikke allerede har møtt dette kravet. I utgangspunktet var Støre-regjeringens plan å nå målet innen 2026, men har i løpet av vinteren brått kommet på bedre tanker.
Bedre sent enn aldri, kan man kanskje si.
Men det var en feilvurdering av regjeringen å ikke komme med dette løftet til forsvaret i høst, da statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem.
Nå kommer de ekstra pengene gjennom revidert nasjonalbudsjett i vår. Men poenget med det reviderte budsjettet er å justere budsjettet fra i høst, ut fra det som har skjedd siden da.
Men Forsvarets behov er ikke endret. Det var like påtrengende i høst, som nå.
Sikkerhetstrusselen Russland utgjør var, for å si det forsiktig, godt kjent i høst. Vi visste at krigen i Ukraina er seig å vinne, og at det å opprettholde sterk nok støtte til ukrainernes kamp er utfordrende.
Det var kjent i høst at Donald Trump kan kunne komme tilbake som USAs president, og at det i så fall fører med seg økt usikkerhet.
Det har også vært kjent lenge at USAs holdning, uavhengig av hvem som er president, er at europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet.
Og Nato-kravet ble skjerpet på toppmøtet i Vilnius i fjor sommer: Da var det enighet om at det ikke lenger holdt at medlemslandene bruker opp mot to prosent på forsvar, men at det skal være et minimum.
Regjeringens sendrektighet er i sum uforståelig, og den er problematisk.
Som VG meldte onsdag, har Nato beregnet at Norge som et minimum må sette av 6,8 milliarder kroner mer til forsvarsformål nå i 2024. Dette er penger Forsvaret trenger. Eksempelvis krevde Nato-øvelsen i vinter så mye ressurser at det har vært fare for at aktiviteten resten av året må reduseres.
Les også: Opplysninger til VG: Natos milliardforventning til Norge
Så trange rammer er selvfølgelig helt uakseptabelt, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Den usikkerheten kunne vært unngått, om regjeringen ikke hadde vært så bakpå.
6,8 milliarder, som altså er et minimum av hva Nato krever, er dessuten et svært høyt beløp. Forsvaret skal bruke disse midlene fra juli og ut året, med unødvendig og på grensen til uansvarlig kort tid til planlegging.
Regjeringen kunne gitt forsvarssjefen og de andre ansatte under han bedre arbeidsforhold om de fikk bedre tid til å vurdere hvordan disse midlene best bør brukes.
Selv om regjeringen fortjener skryt for å endelig levere på Natos betimelige forventning til Norge, fortjener de også kritikk for at de ikke evnet å ta denne beslutningen tidligere.