JUNE HOLM, ettbarnsmor og forfatter
Nylig kom ferske tall fra SSB om at fødselstallene i Norge er historisk lave. Samlet fruktbarhetstall ble målt til 1,40 barn per kvinne i 2023.
Kort tid senere uttaler Harald Eia i en podkastepisode at det ikke er slitsomt å ha barn og at et overdrevent samfunnsfokus på hvor slitsomt det er, kan skade fødselstallene.
Det ble det diskusjoner av. Mange er enige, og mange uenige.
Uttalelsene i podkasten er mer nyansert enn det som kommer frem i dette innlegget.
Men hvis du mener at småbarnsforeldre ikke har grunn til å være slitne, eller at du ikke har opplevd det selv, kan du nok sjekke av en del punkter på denne listen:
- Du har ikke båret frem barn eller født. Og du har ikke fått fødselsskader eller andre komplikasjoner som følge av det.
- Du har ikke opplevd melkespreng, økedøgn, såre bryster og vonde kroppsdeler som følge av amming, bæring og byssing.
- Du har kanskje ikke tatt ulønnet permisjon fordi du synes at det ble for tidlig å begynne på jobb, eller fordi du ikke har fått barnehageplass til barnet ditt.
- Du har kanskje familie og venner i nærheten som har tid og mulighet til å stille med en hjelpende hånd, til og med når du ikke har bedt om det.
- Du har god inntekt, utdanning, karriere og slipper å søke jobber. Du slipper også å integreres i et nytt samfunn.
- Du har en god psykisk og fysisk helse. Du har friske barn. Du har en god og trygg relasjon til partneren din og andre.
«De har valgt det selv», «de burde tåle såpass» eller «de burde være takknemlig for hva de har», er uttalelser jeg har sett flere steder.
Men det tar ikke bort det faktum at mange småbarnsforeldre har gode grunner til å være slitne.
Jeg ble gravid da jeg tok masterstudium, jobbet 100 prosent og skrev bok.
Barnet var ønsket, men det var mye uforutsett som ventet oss.
Svangerskapsplager, lang og krevende fødsel, fødselsdepresjon som ble til alvorlig depresjon og at det gikk hele to år før vi fikk barnehageplass.
Vi kjøpte også større leilighet før vi visste at 2022 ble preget av mange, og relativt store, rentehevinger fra Norges Bank.
Vi ble ufrivillig sittende på to leiligheter i Oslo, siden vi fikk vansker med å selge leiligheten vi flyttet fra.
Det ble både psykiske og økonomiske belastninger.
Det var mye som ikke ble sånn jeg hadde sett for meg, men det har aldri gått på bekostning av hvor takknemlig jeg er for barnet mitt.
Jeg synes ikke at slitne og søvnløse småbarnsforeldre skal skamme seg, tvert imot – vi må snakke om hvordan vi har det og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
Kanskje er det nettopp det som skal til for at en endring skjer og at fødselstallene snur.
Åpenhet handler om ærlige opplevelser, som kan bidra til mer kunnskap og forståelse.
Jeg vil gi en stor takk til alle som har vært og er ærlige om at alt «ikke er som før».
Jeg mener at lave fødselstall ikke skyldes «syting» fra slitne småbarnsforeldre og at ingen kvinner eller menn skal føle ansvar for fødselstallene.
Ansvaret bør ligge på staten, som kan tilrettelegge for en bedre fremtid som ivaretar og prioriterer kvinnehelse og folkehelse.
Jeg heier på Kvinnehelseutvalgets forslag om å forlenge foreldrepermisjonen, gi sekstimers arbeidsdager med full lønn til småbarnsforeldre og en milliard til kvinnehelse.
Det ville betydd så enormt mye for så mange.
