Per-Willy Amundsen fikk altså en så streng «straff» som mulig, uten å bli ekskludert fra partiet. Det er om ikke oppsiktsvekkende, så iallfall overraskende – og svært interessant.
For endelig fikk en politikerskandale reelle konsekvenser for den skandaliserte. Det er ikke dagligdags i norsk politikk anno 2024.
Og nei – jeg har ikke glemt Kjell Ingolf Ropstads avgang som KrF-leder, eller Sandra Borchs, Anette Trettebergstuens og Ola Borten Moes statsrådsskjebner. Systemet fungerer når det må fungere.
Men politikken har vært ridd av skandaler de siste årene. Store og små (og noen kanskje så små at skandale-ordet ikke gir mening), men jevnt over med samme utfall, og iallfall i de mye omtalte habilitetssakene: Ingen verdens ting.
De skandaliserte tar lærdom, får litt formell refs her og der, og fortsetter mer eller mindre som før. Den de facto største skandalen av dem alle, Solberg/Finnes-saken, kan sågar ende med at Erna Solberg igjen blir statsminister.
Men ikke i Sylvi Listhaugs Frp. Der sies det nå i klartekst: Sosialmedial ekstremisme og bajaseri – i bedugget tilstand eller ei – godtas ikke.
Så kan man jo spørre seg om det Amundsen gjorde denne gangen var noe verre enn det han har gjort før (og svaret på det er vel strengt tatt nei), og mer fascinerende: Hvordan i huleste kunne denne mannen bli landets justisminister? Og etter hvert leder for Stortingets justiskomité?
Det siste var Sylvi Listhaugs eget verk. Hun kunne ha gjort ham til diffus backbencher allerede for tre år siden, men det var før hun forsto at hennes egne tilbøyeligheter til grumsete nasjonalkonservatisme var en blindgate for partiet.
Men det er som vann under broen, for nå er en ny strategisk retning utmeislet i Listhaugs «new Frp»: Slutt med tullballet, vær (noenlunde) voksne. Målet er 20 prosent oppslutning.
Hva med selve straffen, da, fra Frps aldri hvilende organisasjonsutvalg? Amundsen fratas alle verv i Frp, utover det å være stortingsrepresentant, og det frem til 31. januar 2025.
Det betyr at han ikke kan være: delegat til landsmøtet, medlem av landsstyret, medlem av årsmøter i fylkes- og lokallag, eller observatør i Troms Frp fylkesstyre ut året. Enda mer ydmykende, kanskje: Han får ikke engang lov til å delta på møter, kurs og konferanser i partiregi.
Men så er det et viktig «men» her, da. Og det er at Amundsen vil være en «free Willy» i Frp per 1. februar neste år. Det er innenfor tidsrammen for partiets nominasjonsprosesser frem mot valget i september 2025.
Med andre ord: Per-Willy Amundsen kan godt bli nominert til nok en periode på Stortinget – hvis fylkeslaget i Troms, og han selv, ønsker det.
Så da er kanskje ikke all verden til straff likevel?
Kanskje ikke, men det vil være å ta i å si at Amundsen har styrket sin fremtid i fremskrittsbevegelsen med sitt nattlige Facebook-bunnfall.
Listhaug ser nå at flere av partiets fremste liberalister varsler farvel til Stortinget (som Roy Steffensen og Terje Halleland, muligens også Sivert Bjørnstad) – og risikerer å sitte igjen med en langt smalere forsamling, noe som kan støte fra seg viktige velgergrupper.
Strategisk sett bør disse erstattes av noen med noenlunde samme legning, om Frp ikke skal ende opp som et baktungt gammelkall-parti for de virkelig spesielt interesserte. Og Amundsen er gårsdagens mann – nå mer enn noen gang før.
Sylvi Listhaug har en krevende lederstil, og er fortsatt omstridt i egne rekker. Hun representerer fortsatt en annen retning enn den Siv Jensen sto for, og drar Frp bort fra liberalistiske posisjoner på flere felt, ikke minst i energipolitikken.
Men den litt gammelmodige kristenkors-Listhaug ser vi ikke så mye til lenger.
Kulturkrigen er tonet ned til fordel for mer klassisk Frp-retorikk, og Listhaug forsøker som best hun kan å gjøre partiet akseptabelt for velgere som synes Høyre er en tanke for blågrønt og for lite opptatt av å hegne om flagg, land og folk.
Men som også synes at Donald Trump er en «toilling», for å hente et invektiv fra Åge Aleksandersens «Levva Livet».
I 2018 nominerte for øvrig Per-Willy Amundsen Trump til Nobels fredspris.
Det angret han på senere, men kanskje ikke like mye som han angrer på at han lot fingrene løpe løpsk over tastaturet en sen kveld i begynnelsen av mars – og som for en god stund har gjort ham til persona non grata i sitt kjære Frp.
Rettelse.
I en tidligere versjon av denne kommentaren sto det at Amundsen i 2018 nominerte Trump til Nobelspris sammen med Christian Tybring-Gjedde. Sistnevnte nominerte Trump i 2020, med en helt annen begrunnelse. Feilen ble rettet torsdag 21. mars 2024 kl. 08.34.
