Vi snakker med debattantene!
- VG Unge Meninger-redaksjonens intervju-serie
- Vi snakker med en debattant vi gir en ekstra «shoutout» denne måneden
- Nominer debattanter på ungemeninger@vg.no!
Hvem: Mah-Noor Baig (21)
Hva: Lokalpolitiker for Sosialistisk Venstreparti i Moss kommune
Hvorfor: Skrev en tekst om å være «outsider» som engasjerte mange.
Hei, du! Teksten din om å være utenfor, skapte mye hjerter i kommentarfeltet. Hvorfor skrev du den?
– Jeg tenkte på mobbetallene som øker for andre året på rad. Og jeg reflekterte over det å være utenfor. Det er typisk at man blir stille, og passiv.
– Jeg ville nå ut til dem som kjenner på det. Alt er ikke håpløst, og man trenger ikke isolere seg. Vi er dritkule, hallo!
Du sier vi. Har du følt deg mye utenfor?
– Jeg har følt meg annerledes, ja. Jeg tror det handler om at jeg var mye på nettet fra ung alder. Det var ikke så vanlig på den tiden, å være så opptatt av internett-kultur.
– Jeg var kreativ, jeg likte japanske tegneserier, jeg begynte å «game». Det gjorde nok at jeg skilte meg ut.
Hva skjedde? Fant du likesinnede?
– Egentlig ikke, men jeg jeg ga slipp, på et tidspunkt. Jeg rakk opp hånda, jeg snakket i timen, jeg møtte min beste venninne. Og nå har ting endret seg. Jeg føler meg som en sosial kameleon - og jeg er så glad for det!
Hvordan har det preget deg i dag, tror du?
– Jeg har som mål å kikke meg en ekstra gang i et rom, og se om noen trenger å bli inkludert.
Og nå er du jo lokal-politiker i Moss! Hvordan begynte det politiske engasjementet ditt?
– Jeg har alltid vært interessert i samfunn og samfunnsspørsmål. Jeg tror min første kampsak var å motarbeide fattigdom, i en alder av ni år.
– Jeg leste meg opp på nettet og lagde videoer om hva som skulle til. Jeg skjønte det ikke helt, men hjertet var på riktig sted - ha ha!
– Etterhvert ble jeg invitert inn i Sosialistisk ungdom, ganske tilfeldig. Det eneste jeg visste, var at de var på venstresida. Men politikken traff meg, og jeg har blitt værende siden.
Hva gjør deg sintest?
– Sosiale forskjeller. Og det er politikken som må utjevne dem.
Det er også viktig når det kommer til barn og ungdom. Hos dem er ulikhet veldig tydelig. Man kan se hvem som har Chanel, og hvem som har H&M. Hvem som har Mac i klasserommet, og hvem som har skole-PC. Det fører til klasseskille. Også i skolegården.
Hvem ser du opp til?
– Jeg ser opp til lærerene mine på ungdomsskolen. De gjorde alt de kunne for å ha et godt klassemiljø på skolen, og tok det på alvor.
– I niende var det en lærer som alltid brøt inn når vi skulle ha gruppearbeid, og valgte grupper, hvis han så at ikke alle ble inkludert. Han var herlig og fikk alle til å le. Fotballgutta, jentene, meg!
