Kanskje er det urettferdig å slå Jerry Seinfeld i hartkorn med andre aldrende morofolk som ikke syns ungdommen er så morsomme som det de selv var.
Selv er jeg så stor fan av 70-åringen som det er mulig å være. Det vil si: Fan av det han gjorde for 30 år siden.
For etter «Seinfeld», serien som bar hans navn, og som etter mine begreper er tidenes (og iallfall 90-tallets) gøyeste TV-komiserie, har han vært nokså fraværende. Iallfall på det lille lerretet.
Jo da, den steinrike humorveteranen lagde flere festlige episoder av intervjuserien «Comedians in Cars Getting Coffee» rett før pandemien tok tak, men æren for det bør strengt tatt gå mer til gjestene enn til ham selv.
Uansett – nå rykker han ut med pekefingeren halvhøyt hevet. Ifølge vår mann er nemlig dagens TV-komikk lammet av politisk korrekthet og ytre venstre-innflytelse.
«Før kunne folk gå hjem fra jobb og være trygg på at det var ett eller annet morsomt på TV. Men sånn er det ikke lenger. Hvor er de gode komediene blitt av?», spør Seinfeld i et intervju med New Yorker-journalisten David Remnick.
Litt rett har han kanskje. Ikke minst i kritikken av TV-selskapene, som av redsel for å miste enda flere seere tar få sjanser og sjelden tør å dytte på tidsåndens grensestolper.
Men sånn har det jo alltid vært. De store selskapene velger «safe» mens den kantete, nyskapende humoren oppstår andre steder. 90-tallets kulturelle klima var kanskje et unntak i så måte, iallfall et stykke på vei.
Men fullt så ille som den litt grinete Jerry påstår, er det selvsagt ikke. Ikke minst glemmer han jo fyren som fortsatt holder på i akkurat samme gate som før: Seinfelds gamle kompanjong og kompis Larry David.
Sammen skapte de nevnte «Seinfeld», men der Jerry nærmest TV-pensjonerte seg i 1998, startet Larry sin egen serie, og har holdt liv i den helt frem til nå. Den aller siste episoden av «Curb Your Enthusiasm» ble sendt ut på HBO Max tidligere i vår.
Larry Davids tidvis ellevilt drøye og grensesprengende show er et eksempel på det tvert motsatte av det Seinfeld okker seg over. Den nå 75 år gamle David har helt siden starten i 2001 konstant tøyd grensene for den gode smak, så vel kulturelt som politisk.
Ofte på helt genialt vis, vil jeg si. På sitt beste har «Curb» enkelt matchet kvaliteten til Jerry og Larrys 90-tallsklassiker, og showet har, helt frem til og med siste episode, vært langt mer politisk ukorrekt enn det «Seinfeld» noen gang var.
Jerry Seinfeld har selv opptrådt i «Curb», nå sist i selve seriefinalen, som er en slags meta-kommentar til den svært omstridte avslutningsepisoden av «Seinfeld».
Med andre ord: Den «bransjen» som Seinfeld sutrer over er fortsatt åpen for gøy og spas og utfordrende komikk. Også her hjemme har vi i det siste fått servert TV-komedier som tøyer og bøyer på de fleste reglene, og takk og lov for det.
En av disse, Henrik Fladseths kvasidokumentariske «Føkkings Fladseth», er etter mine begreper noe av det morsomste som er sendt på norsk TV noen gang.
Fladseths rare, tverre, drøye og egenrådige kødding med, ja, det meste, var for meg et stort høydepunkt det siste året, og det er synd at han bare fikk en sesong. For her var det mye mer å spille på.
Uansett, til Jerry Seinfeld er det fristende å sitere den etter sigende møkk sure skiløperlegenden Arthur Häggblad, som da han etter målgang i Vasaloppet i 1938 ble spurt om hvordan rennet forløp. «Åk själv, gubbjävel», lød svaret.
Det er lett å surmule over andre. Lag heller noe gøy selv, Jerry – som din gamle buddy Larry, mannen som i «Curb» er minst like grinete som gamle Häggblad var da han herjet i svenske skispor på 1930-tallet.
Seinfeld er ellers aktuell med Netflix-filmen «Unfrosted», som lanseres mot slutten av uken. Ikke for å være fordomsfull, men forventningen til den er relativt temperert.
Men vi får se. Se den må vi jo.
Og til påstanden om ytre venstres destruktive innflytelse, så er det jo sikkert mye i det. Det er mye sur- og følsomhet der i gården. Men også på den andre siden er humøret også tidvis på bånn.
Noe «Nytt på Nytt» nylig måtte unngjelde for.
Bare så det er sagt.