Kortversjonen
- Krigen i Gaza, og USAs støtte til Israel, har ført til store protester og massearestasjoner på landets eliteuniversiteter.
- Krigen i Gaza blir en politisk belastning for president Joe Biden, som mister støtte blant unge velgere
- Store demonstrasjoner under landsmøtet kan gi Donald Trump en fordel ved å fremstå som en lov og orden politiker
Det kan bli en uvanlig het sommer i USA. I august kan det koke over på demokratenes landsmøte i Chicago.
Da skal det demokratiske partiet nominere Joe Biden for en ny presidentperiode. Det siste de ønsker er en reprise på demokratenes dramatiske landsmøte i Chicago i 1968.
Da protesterte unge amerikanere mot USAs krigføring i Vietnam. Landsmøtet i Chicago huskes for de voldsomme sammenstøtene mellom demonstranter og politistyrker i gatene utenfor.
Samme høst tapte demokratenes kandidat Hubert Humphrey presidentvalget. Richard Nixon, som gikk til valg på lov og orden, vant.
I dag har krigen i Gaza, og USAs støtte til Israel, ført til store protester på landets eliteuniversiteter.
Aktivister sier til avisen Chicago Tribune at de også vil demonstrere i Chicago i august, med eller uten tillatelse.
Helt siden krigen startet i oktober har det vært demonstrasjoner i mange amerikanske byer mot Israel og Bidens Midtøsten-politikk. Demonstranter har fulgt etter Biden i valgkampen, og iblant avbrutt hans taler.
I senere tid har protestene tiltatt i styrke.
Politiet har gjennomført massearrestasjoner ved universiteter i New York.
Det protesteres ved ledende utdanningsinstitusjoner fra øst- til vestkysten. Politiets aksjoner har bare styrket protestbevegelsen.
Demonstrantene krever stans i krigen. Men også at universitetene bryter økonomiske bånd til Israel og kvitter seg aksjer i selskaper som selger våpen til landet.
Frontene blir hardere. Noen steder har det vært konfrontasjoner mellom propalestinske og proisraelske aktivister. Politiet i New York grep inn da universitetsledelsen på Columbia oppga at studenter og ansatte følte seg truet.
Protestene handler ikke lenger bare om krigsmotstand. Noen sier at ytrings- og forsamlingsfriheten er i fare. Andre anklager demonstranter for å bruke antisemittiske slagord. Noen hevder at provokatører infiltrerer demonstrasjonene.
Krig og konflikt leder til radikalisme. Venstresiden er blitt revitalisert. Og høyresiden har funnet en sak de kan bruke mot demokratene i et valgår. Slik Nixon gjorde i 1968.
Mye er annerledes, men det finnes i dag noen likhetstrekk til situasjonen i 1968.
1968 var preget av sjokkerende hendelser, opptøyer og krigsmotstand.
Det var året da USA hadde flest soldater i Vietnam, over en halv million. De amerikanske tapene var på det høyeste. Og hjemme økte motstanden mot krigen.
Tidlig på året sa president Lyndon B. Johnson fra det demokratiske partiet at han ikke stilte til gjenvalg. Han var tynget av krigens gang. Joe Biden er en upopulær president som propalestinske demonstranter stempler som «folkemord Joe».
Karakteristikken er, i beste fall, en grov karikatur.
Men krigen i Gaza er uansett en stor politisk belastning for Biden.
Han mister støtte blant unge velgere som han trenger for å vinne valget. Unge amerikanere er mer kritiske til Israel enn eldre generasjoner. En fløy i Bidens eget parti ønsker at han tar et tydeligere oppgjør med Israel.
Amerikanske jøder er splittet i synet på Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Tradisjonelt stemmer de fleste jøder på det demokratiske partiets kandidater. Dette er en viktig velgergruppe for Biden.
Ingen president siden George H.W. Bush har hatt et like anstrengt forhold til en israelsk statsminister som Biden. Det virker som Biden har mistet tålmodigheten med en partner som ikke hører på hva han sier.
USA har alltid vært Israels uunnværlige allierte. Israel har tålt kritikk fra mange hold, så lenge de har vært trygge på å ha amerikanernes støtte. Netanyahu har satt dette i fare ved å gå alene.
Likevel, USAs støtte til Israel ligger fast. Kongressen bevilget denne uken 13 milliarder dollar i militær støtte til Israel, i tillegg til ni milliarder dollar i humanitær støtte til Gaza og andre kriseområder.
Landsmøtet i Chicago fant sted etter drapene på to markante lederskikkelser, borgerrettsforkjemper Martin Luther King jr. og presidentkandidat Robert Kennedy. I år stiller Robert Kennedys jr., sønn av kandidaten som ble myrdet i 1968, som uavhengig presidentkandidat.
I 1968 var det en stemning av sorg, men også av sinne.
Gatekampene mellom demonstranter og politi ble sendt direkte på amerikanske TV-kanaler. De dramatiske bildene fra gatene fikk større oppmerksomhet enn som skjedde inne på landsmøtet.
Selv om et flertall av amerikanere på dette tidspunktet var blitt mot krigen i Vietnam, ble velgerne skremt av vold og kaos i gatene. Politiet i Chicago brukte brutale metoder for å slå ned opptøyene.
Hvis demokratenes landsmøtet blir overskygget av store demonstrasjoner, kan det gi Donald Trump en fordel. Han vil gjerne fremstå som en lov og orden politiker, til tross for at han selv er tiltalt i fire straffesaker.
Republikanere omtaler allerede antikrigs demonstrasjonene på amerikanske eliteuniversiteter som uttrykk for anarki og antisemittisme.
– Det republikanske budskapet er at verden er ute av kontroll og at Biden ikke har styring. De vil utnytte alle tegn på uorden til å støtte opp om dette, sier Barack Obamas tidligere rådgiver, David Axelrod til New York Times.
Han legger ironisk til:
– Vi har en stor antikrigsbevegelse, mye oppstyr og et landsmøte i Chicago. Hva kan gå galt?
En hel del. Biden kan tape valget, slik Humphrey gjorde i 1968.
