Durek Verrett var en drøm for flere enn prinsesse Märtha Louise. Ikke minst for oss i tabloidpressen. En skeiv, svart sjaman i det norske kongehuset!
I Se og Hør spratt nok champagnen.
Han renset vaginaer. Ukebladet kunne bare brette ut den hyperaktive sjamanens helsprø utsagn.
Men det var ikke nok.
Bladet gikk mye lenger. De trykket til og med en advarsel på forsiden mot Durek til hele det norske folk.
Synske sjamaner, engletilbedere og hestehviskere er nok ikke blant Norges mest populære.
Når ukebladet i tillegg gikk på person, levnet det Durek få sjanser. Han ble hele Norges kyniske kvakksalver.
Og det er mange røde flagg rundt Verrett. Likevel, budskapet hans er klassisk for bransjen: Tenk positivt.
Han er ikke den eneste som selger dyrt sukkervann.
Norske kvinner kjøper uvirksomme hudkremer, leser astrologispalten og går med krystaller. Etter at Snåsamannen gikk bort holder menn angsten i sjakk med kosttilskudd.
Det er bortkastede penger og bør kritiseres. Men folk som lever av sånt, trenger ikke være monster på fritiden.
Det er en populistisk grunn til at det er disse to som får så mye kritikk, og ikke de populære medlemmene av kongehuset.
Se og Hør er slett ikke alene om å gasse seg i Durek.
Men de fikk Dureks mor til å snakke ved hjelp av penger. Hun ville neppe sagt dette – som i aller høyeste grad slår tilbake på henne selv – om ikke Se og Hør betalte.
Og da oppstår spørsmålet som det gjorde med kronprinsesse Mette-Marits far: Er det sant?
Han fant på «nyheter» for å få mer penger.
Kritisk journalistikk er dette langt fra. Se og Hør er avhengig av å holde seg på godfot med kildene.
At de lager falske paparazzi-saker, sier noe om hvor korrupt opplegget er. Såkalte «avsløringer» er skrevet i samarbeid med dem man hevder å avsløre noe om.
At også Ari Behn var med på dette, styrker ikke prinsessens mediekritikk. Han samarbeidet med fienden.
Men Verrett har Se og Hør tydeligvis ikke fått på kontrakt. Og da kan de være hensynsløse. Sjefredaktøren mener omtalen er normal journalistikk. Deres journalist kaller det «grovt» og «sprøtt» å få spørsmål om han er inhabil overfor Verrett.
Men det er naturlig at spørsmålet stilles.
Det nye de siste årene, er at Märtha Louise har gått i bokseringen mot mediene.
Det vi andre ikke visste, var at hun hadde mottatt en 124-siders rapport som mange vil tolke som et forsøk på en drittpakke mot Verrett.
Og selv om kjæresteparet sier mye rart som bør kritiseres, gjør også pressen sitt for å gjengi dem unøyaktig og misforstå.
Da Märtha Louise kritiserte media i SVT i fjor, slo Norsk Redaktørforening knallhardt tilbake mot at prinsessen ga media skylden for Ari Behns død.
Men poenget hennes var at pressens omtale gikk inn på ham. Ikke at media tok livet av ham.
Redaktørene skrev hun måtte tåle søkelyset siden kritikken «ikke er knyttet til personlighet eller særtrekk.»
Men Verrett ble i Se og Hør kalt både diktator og manipulator.
Märtha er blitt over 50 år, har lang erfaring og sitt eget medium: tusenvis av følgere i sosiale medier.
Denne gangen skulle hun tydeligvis gjøre ting rett.
Allerede etter det første intervjuet Märtha og Durek gjorde, gikk hun ut på Instagram og klaget på fake news-klipping hos «Skavlan».
Samtidig benytter hun seg av tradisjonelle medier til å verifisere budskapet som slik gis mer tyngde.
Hun har snakket ut i svensk TV. Og nå lar hun seg intervjue av VG.
Jeg tolker det hele som et svar på en drittpakke mot kjæresten.
Hun har tatt opp hansken. Eller for å si det på sjamansk: Prinsesse Märtha Louise har steget inn i sin kraft.
