– Jeg blir veldig sint og lei meg. Glad mormoren min ikke lever lenger, sa Sophie Bodd Jenssen da hun oppdaget at jødiske graver i Trondheim var vandalisert.
Hun må ikke bli stående alene. Eller stående bare sammen med andre jøder i Norge. Det økende jødehatet er et samfunnsproblem, som bør uroe folk flest.
Krigen i Gaza har gjort det mye vanskeligere å være jøde i Norge. Det er massive protester mot Israels krigføring. Det er forståelig. Men det som verken er forståelig eller akseptabelt, er at disse protestene skal ramme våre jødiske landsmenn.
Hardt og uforsonlig
Jøder i Norge opplever nå trusler og trakassering. Mange har begynt å skjule sin jødiske identitet. Svært få deltar i det offentlige ordskiftet. De er redde.
Debatten er hard og uforsonlig. Palestina-aktivister roper “ingen sionister i våre gater”. For mange jøder, som i all hovedsak oppfatter seg som sionister, er dette ikke forskjellig fra å rope “ingen jøder i våre gater”.
For de omlag 1500 jødene som bor i Norge, må det være umulig å høre disse ropene uten å trekke historiske paralleller til en bekmørk tid. At slike slagord ropes ut i Norge, i 2024, mer enn åtti år etter at vi sendte våre jødiske landsmenn til nazistenes dødsleire, er ikke til å tro.
Bevæpnet politi
Norge har ikke en stolt historie når det gjelder vår behandling av jødiske nordmenn. Tvert om. Det begynte tidlig. Grunnlovsparagrafen som forbød jøder adgang til Norge ble opphevet først i 1851.
Under andre verdenskrig sviktet vi jødene grovt. Og da det ble skutt mot synagogen i Oslo i 2006, ble ingen av gjerningsmennene dømt for terror. Hvorfor? Fordi det var for få jøder i Norge til å tilfredsstille lovens krav om å skape frykt i en befolkning.
Synagogen i Oslo må ha døgnkontinuerlig beskyttelse av bevæpnet politi. Dette er ikke nytt, det har vært slik i mange år. Men gjennom de siste månedene har synagogen blitt enda mer utsatt.
Ingen andre trossamfunn, hverken kirker eller moskeer, har behov for slik beskyttelse døgnet rundt - hver dag, året igjennom.
Det er oppsiktsvekkende at vi ikke snakker mer om dette - at vi har en bitteliten minoritet i Norge som må passes på, med våpen, når de skal oppsøke sitt gudshus. At de er redde - og at de faktisk har grunn til å være redde.
Lederne må i front
Statsminister Jonas Gahr Støre reagerer sterkt på det som skjedde i Trondheim i helgen.
– Det gjør meg opprørt. Jeg tar sterk avstand fra disse handlingene, som er helt uakseptable i Norge, sier Støre til VG.
Det er bra at han reagerer så tydelig. Og det er på høy tid. Egentlig på overtid. Lederne i våre naboland, Sverige og Danmark, har vært sterkere i sitt forsvar for sine jødiske innbyggere enn det Støre og hans folk har vært.
Vi har et felles ansvar for å slå ring om våre jødiske landsmenn. Sophie Bodd Jenssen må få være trygg på at hun ikke står alene. Vi må stå sammen med henne. Med landets ledere helt i front.