leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda
Valget i 2025 nærmer seg med stormskritt. Hvis du hører kommentatorene analysere neste år, virker det veldig sannsynlig med et regjeringsskifte.
Det er litt overraskende, all den tid meningsmålingene viser at det bare tre mandater som skal til før sentrum-venstre-partiene går i ledelsen.
Hukommelsen er kort i politikken. Det er egentlig ikke lenge siden 2021, da de fire partiene gikk på det største valgnederlaget i hele etterkrigstiden.
Men på den annen side: den borgerlige ledelsen har vart lenge på målingene, og det er heller ikke usannsynlig at valget i 2025 bety at Erna Solberg og Sindre Finnes flytter inn igjen i statsministerboligen.
Det gjør det bemerkelsesverdig hvor stille det er i offentligheten om hvordan et høyrestyrt Norge vil se ut. En forklaring kan være at det er vanskelig å se hva som skal retningen i det borgerlige prosjektet.
Mange synes det blir for mye mas om hvem som skal være i koalisjon, og for lite om partienes egen politikk. Men det er ikke uviktig. For hvilke partier som samarbeider har mye å si for hva politikken ender med til slutt.
En ting er sikkert. Under de åtte årene med Erna Solberg ble budsjettene i stor grad smurt med stor bruk av oljepenger og lave renter internasjonalt. Dette blir vanskeligere i perioden 2025–2029.
Også Erna Solberg må forholde seg til Norges Bank og renten. Derfor må høyresiden prioritere tydeligere hvis de får budsjettmakt.
Hvordan blir miljøpolitikken og bistandspolitikken i budsjettene som Frp, KrF og Venstre skal bli enige om?
Venstre er for eksempel entusiastiske tilhengere av havvind-satsing, mens Frp mener det er sløsing med penger. Dette er store industriprosjekter som trenge langsiktighet. Hva vil det betyr for det grønne skiftet?
Hvordan vil de store skattekuttene Høyre og Frp ønsker påvirke velferden?
Selv om vi har store behov for å finansiere både klima, eldrebølge, forsvar og beredskap i årene fremover, virker det som at reduksjoner i statens inntekter er noe av det første de borgerlige vil bli enige om.
Det bør tallfestes hvilket skattekutt de er enig om og hva som blir konsekvensene.
Betyr det at reduksjonen i barnehageprisen skal snus? At syke på arbeidsavklaringspenger igjen skal få mindre å rutte med? Blir det på nytt kutt i brillestøtten og støtte til tannregulering? Blir det på ny økt egenandel til kronisk syke?
Hva med feriepengene til de som har mistet jobben, skal de også kuttes? Blir det igjen dyrere å være pendler?
Velgerne fortjener også å få vite om vi kan vente oss en reprise av sentraliseringspolitikken under forrige borgerlige regjering. Tvangssammenslåinger og monsterfylker var jo en av de sakene velgerne reagerte aller sterkes på i valgene i både 2019 og 2021.
En regjering er en beslutningsmaskin. Den tar mange hundre avgjørelser hver dag, de aller fleste havner ikke i avisene.
Derfor har det også mye å si hvem som sitter i politisk ledelse i det enkelte departement. En fra Frp tenker annerledes om små og store saker enn en fra de andre partiene.
Det var et talende øyeblikk på NRKs Politisk kvarter onsdag 13. mars da Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn ble spurt om han var enig med Frp i at det største partiet burde få statsministeren. Ville han dermed gå med på at Sylvi Listhaug kunne bli statsminister?
Vi opplevde noen sekunder radio-stillhet før spørsmålet ble avfeid som urealistisk. Men Venstre, som under Solberg-saken lanserte Guri Melby som statsministerkandidat, er altså i prinsippet ikke mot en statsminister fra Frp.
Det er et ganske annet Venstre enn det vi kjenner fra tidligere, nå solid plantet på høyresiden i rikspolitikken.
Det er vanskelig å vite om Erna Solberg er en fordel eller en ulempe for de borgerlige etter aksjesaken og den kraftige kritikken hun fikk fra Stortingets kontrollkomité for habilitetsbrudd.
Men til tross for Frps forbehold virker hun som den mest opplagte statsministerkandidaten for høyresiden. KrF slo dette fast, mens kontrollsaken fremdeles ble behandlet i Stortinget.
Venstre snakker ikke lenger om Melby som statsminister. Og dette bildet vil nok bare forsterke seg frem mot valget, da media liker å sette opp statsminister-dueller.
Det hvem som skal bli statsminister er ikke nok. Vi må få vite hvor høyresiden vil ta Norge.
Ikke bare hvor de vil ta Erna Solberg.