Nestleder i Oslo MDG
I fjor var Temu verdens mest nedlastede app. I USA er hele 30 prosent av alle pakkene som sendes til landet hver eneste dag fra disse to ultra fast-fashion-selskapene.
Og i Norge er det klin umulig å åpne Facebook, TikTok eller Instagram uten å få opp annonser for de mest absurde produktene du kan tenke deg.
Salgsmodellen til Temu og Shein har aldri vært at de har god kvalitet eller at de fyller et spesielt behov i markedet.
Hele salgsmodellen er basert på at det er ekstremt billig, og et ekstremt bredt utvalg.
Så billig at begrepet «fast fashion» ikke lenger holdt - nå snakker vi om ultra fast fashion.
Så bredt utvalg at omtrent uansett hva du søker på, vil du få flere hundre treff.
De har selv en egen kategori for «Weird stuff», der de selger alt fra falske tunger, Mona Lisa i pornoversjon og små dokker av Donald Trump og Joe Biden som sumobrytere.
Temu avviser at de er en fast fashion-bedrift. Det kan du lese mer om i denne saken fra Minmote.
Der merker som H&M og Zara lanserer nye kolleksjoner et visst antall ganger i året, legger nemlig Shein ut 6000 nye varer hver eneste dag.
Appellen ligger ofte ikke engang i selve produktene. Det ligger tvert imot en slags spenning i å se om produktene som kommer fram faktisk fungerer eller ikke.
Tiktok-videoer med hauls av sære gjenstander, eller billig-versjoner av dyre merkeklær, raker inn millioner av visninger.
Både Shein og Temu betaler dessuten et stort antall infuencere, ofte med et svært ungt publikum, til å annonsere for varene deres på egne kanaler.
Dårlig kvalitet er ikke den eneste grunnen til at prisen på varene er så lav. Dagens klesindustri er så nære vi kommer moderne slaveri.
Arbeiderne har ofte ikke arbeidskontrakter eller rettigheter, de jobber opp mot 75 timer i uken og har ofte bare én dag fri i måneden.
Dersom de protesterer på arbeidsforholdene blir de ikke bare sparket - de blir ofte satt på egne svartelister som sørger for at de ikke får jobb noen andre steder heller.
Til sammen har dette skapt en uovervinnelig salgsmodell.
En suksesshistorie, bygget på nakken til tvangsinternerte uigurer og barn.
Norske politikere har et ansvar for å bryte opp denne salgsmodellen, og sørge for at norske forbrukere ikke kan fortsette å kjøpe disse produktene og la barna på den andre siden av kloden betale prisen.
Da må vi fjerne disse selskapenes store komparative fortrinn: prisforskjellen.
Dette er fullt mulig.
Frankrike vedtok sist måned en lov som legger på ekstra-avgifter på all ultra fast fashion; opp til 60 kroner per gjenstand.
I 2030 øker prisen til 120 kroner.
Pengene fra avgiften brukes på å gjøre bærekraftige klær billigere. I tillegg til dette forbyr de reklame for disse selskapene, og en rekke andre grep.
For min del kunne vi like gjerne doble prisen til alle produktene.
Eller vi kan starte saktere; ved å fjerne disse selskapene fra VOEC-ordningen, som vil gjøre at alle kunder må betale toll og fortollingsgebyr.
Det er nemlig ingen politisk selvfølge at kinesiske gigaselskaper skal få holde på sånn de vil i landet vårt.
Det er en fallitterklæring for klimakampen og internasjonal solidaritet, og ikke er det bra for norsk sikkerhet og utenrikspolitikk heller.
Denne uken sa Klimaministeren at nye regler er på vei. Det haster.
