Det er både absurd og gøy å oppleve såkalt kontrovers om noe så, skal vi, offisiøst og seremonielt som en 17. mai-tale.
Alle har vi hørt mange slike taler, men rekk opp hånden den som husker mer fra dem enn de sedvanlige referansene til Wergeland, Bjørnson, flagget, barna, iskremen og verdens aller beste land.
17. mai er ritualenes dag, og den mest forutsigbare høytidsdagen vi har. Mer enn julaften, der er det stadig er tilløp til kontrovers om ribbe vs. pinnekjøtt, for ikke å si lutet vs. kokt torsk.
17. mai, derimot, er badet i nasjonal konsensus, og forventningene til dagen er stort sett akkurat de samme, enten man bor i Mandal, Stjørdal eller i Balsfjord.
Eller i Oslo.
Men nå står uskylden og konsensusen for fall. 17. mai er politisert. 17. mai er i ferd med å bli kulturkrig.
Midt i stormens øye står en mager og forfengelig ung mann fra Oppsal, øst i Oslo. Han bærer det norskkoreanske navnet Danby Choi, og er en slik en som stadig flere ser ut til å ha sterke meninger om.
Ikke siden, tja, den unge Ari Behns bombastiske inntog på den norske kulturallmenningen, har en yngling av denne typen klart å brøyte seg plass slik den uanstrengt selvhevdende Choi har gjort på relativt kort tid.
Og nå er Choi altså blitt spurt om å holde 17. mai-tale i Oslo – selveste «hovedtalen» ifølge ham selv (med litt vel mye Møllers tran innabords).
Ikke alle hjerter gleder seg. En av dem som har latt seg provosere er den kjente advokat, leder i partiet Sentrum og medlem av 17. maikomiteen i Oslo, Geir Lippestad.
Lippestad forstår nemlig «veldig godt» at valget av Choi «skaper reaksjoner».
I sosiale medier går debatten friskt, både på Lippestad- og på Choi-siden, og det mangler ikke på invektivene.
En av dem som har gått hardest ut mot «hovedtaleren» er tiktoker og influencer Anine Olsen, som på kort tid har klart å samle hele 15.000 underskrifter mot Chois 17. mai-tale.
Bakgrunnen er voldtektssaken i Bergen, der Choi kom skjevt ut på hoppkanten i en mye omtalt video som han senere beklaget.
Man kan si at den «kanselleringskultur»-advarende Choi har fått sin drømmemotstander i Olsen – som altså ønsker å, nettopp, kansellere ham.
Onde tunger mistenker avtalt spill, for så vel Choi som Olsen vet å manøvrere særs effektivt i det algoritmestyrte SoMe-kretsløpet. Men så spissfindige er de kanskje ikke.
Uansett hva man måtte mene om Choi som nasjonaldags-appellant, så er det absurd å forsøke å stanse en 17. mai-tale før den er holdt, noe også forfatter Anne Holt understreker i et innlegg på Facebook.
For selv om 17. mai etter hvert er blitt en rimelig avpolitisert affære, så det så utvilsomt en dag ytringsfrihetens navn.
Hør VG-podcasten Giæver og gjengen:
Men hvorfor så mye oppstyr? Hva er det med denne gestalten som fyrer opp folk så fælt? Og hva sier det om vår tid?
Ikke så rent lite. For Chois fremste egenskap er forståelsen av den identitetsbesatte tiden vi lever i.
Han har skapt sin egen nisje, som en frihetsomfavnende liberaler med tydelig brodd mot fenomener som særlig gjør seg gjeldende i USA – og som importeres sømløst og utbytterikt til Norge.
Hans favorittfiende (man må som kjent ha en fiende) er den såkalte «woke-kulturen», som aldri helt har fått samme fotfeste i Norge som i, la oss si, California.
Selv plasserer han seg som den fremste «anti-woke»-talsmannen i Norge, og som en hardhudet redaktør som virkelig kjenner lusa på gangen der andre nøyer seg med forsiktig kløing.
Det har vært en særdeles effektiv strategi fra unge Chois side, og tilhengerskaren hans i sosiale medier har vokst og vokst. Også vi i de etablerte mediene vet å hoppe når Choi byr opp til baluba, for vi vet jo å verdsette kjevl og kjekl.
Han har dessuten kastet seg med på reality-TV-karusellen, ikke minst i årets store TV-suksess «Spillet» på TV 2, der han markerer seg som en utspekulert luring. Slik skapes kjendiser i vår tid.
I den grad det i våre dager fortsatt gir mening å bruke et ord som «unorsk», så er det en karakteristikk som mildt sagt passer på Choi.
I et forsvarsskrift på Facebook sammenligner han seg selv med selveste Ibsen – vår store dikter hvis grav Choi skal fremføre sin 17. mai-tale ved:
«Ibsen avslørte maktmisbruk og avslørte dobbeltmoral og tabuer. Som Subjekt-redaktør lar jeg meg inspirere av hans arv, og det utrettelige arbeidet han gjorde. Han var nysgjerrig og respektløs, og rev ned stengte dører. Det skal jeg plukke opp og føre videre.»
Man må nesten ta av seg flossen for det ungdommelige motet, selv om man selvsagt også smiler skjevt i barten over storsnutetheten.
Skal man bli et navn, må man jo ta i. Introvert moderasjon er ikke vår tids melodi. Det gjelder å plassere seg selv i begivenhetenes sentrum, og da tenker jeg ikke på Geir Lippestads vesle parti.
For det forstår han, Danby Choi: I vår tid havner man ikke i sentrum ved å være sentrumsorientert.
Les også: Danby Choi: – Håper jeg får holde talen i fred på 17. mai