CELISE SKAAR, Bærekraftsrådgiver i BDO Norge
I går skrev Kristin Lode i FrP at hun bekymrer seg for om hun må velge bort barn, for å få en god karriere.
Det skal ikke være sånn, og heldigvis er det ikke sånn for alle. Det har jeg erfart.
I en alder av 23 år, nybakt masterstudent med et spedbarn i armene, stod jeg overfor det som føltes som en umulig avgjørelse.
Skulle jeg sette mastergraden på vent for morsrollen?
Det var en tid fylt med tvil og usikkerhet, men også en periode i livet mitt som skulle vise seg å være rik på lærdom og personlig vekst.
Jeg valgte å tråkke videre på begge stier samtidig – fullførte mastergraden og omfavnet morsrollen.
Etter endt utdanning, i en alder av 25, ble jeg ansatt av en arbeidsgiver som så verdien i de kvalitetene jeg hadde tilegnet meg gjennom foreldrerollen.
Disse ferdighetene – tidsstyring, multitasking, problemløsing, konflikthåndtering og empatisk kommunikasjon – har vist seg å være uvurderlige egenskaper i arbeidslivet.
Morsrollen har ikke bare beriket mitt personlige liv, men også gitt meg en verktøykasse jeg daglig bruker på jobb.
Jeg har imidlertid vært mye heldig – med en arbeidsgiver som verdsetter fleksibilitet og selvledelse, og med tilgang på barnehageplass til tross for rigide regelverk.
Dessverre er dette ikke virkeligheten for alle.
Vi bor i et samfunn som oppfordrer til økt fødselsrate, samtidig som det ikke er gode nok støtteordninger som skal tilrettelegge for familieutvidelse.
For mange kvinner blir møtet med morsrollen en kamp mot systemet – en kamp for å finne balansen mellom morskap og karriere.
Det er tydelig at samfunnet ikke fullt ut anerkjenner eller verdsetter den doble belastningen mange mødre bærer.
Mange opplever at de nærmest tvinges til lange perioder med ulønnet permisjon, det er stigma knyttet til kontantstøtte og mange har logistiske mareritt med barnehageplassering.
Dette er reelle utfordringer som krever politisk vilje og praktiske løsninger.
Vi må imidlertid ikke glemme at hver kvinnes situasjon er unik. Noen trives i et høyt tempo, mens andre søker et mer harmonisk familieliv.
Det er viktig at samfunnet legger til rette for både kvinner og menn, og anerkjenner individuelle valg og behov.
Dette er en felles innsats som krever engasjement fra både arbeidsgivere og samfunnet som helhet.
Å finne en balanse mellom morsrollen og yrkeslivet er utvilsomt utfordrende, men det er ikke umulig.
Vår oppgave som samfunn er å sørge for at ingen må velge det ene over det andre.
Vi må tilrettelegge for løsninger som anerkjenner og verdsetter omsorgsarbeid, samtidig som vi åpner opp for fleksibilitet og like muligheter i arbeidslivet.
Å få barn skal ikke være en brems, og alle arbeidsgivere i Norge har en plikt til å jobbe aktivt for å skape mer likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen.
Det krever en felles innsats å jobbe for et samfunn hvor morsrollen og karrieren kan gå hånd i hånd, uten at den ene veien nødvendigvis går på bekostning av den andre.
Det er på høy tid at vi omfavner moderne løsninger som støtter opp under både familielivet og den profesjonelle utviklingen.
Dette krever innsats fra den enkelte familie, samfunnet og arbeidsgiver.
For i et samfunn som virkelig verdsetter likestilling, skal ingen kvinne måtte velge mellom barn og karriere.
