Iran har gjennom mange år ført sin kamp mot Israel indirekte, gjennom andre aktører. Som Hamas, Hizbollah og houthiene i Jemen. Denne helgen tok konflikten en ny og dramatisk vending. Etter rakettene fra Iran som regnet over Israel natt til søndag, kan alt skje.
Det er all grunn til å fordømme Irans angrep, slik den norske regjeringen gjør så tydelig. Iran sier at angrepet er et svar på bombingen av Irans konsulat i Syria. Men i virkeligheten er det en kraftig opptrapping av konflikten. Det som skjedde i helgen er langt mer alvorlig enn det vi har sett så langt i forholdet mellom Israel og Iran.
Ingen av dem tjent med storkrig
Skyldfordeling etter en slåsskamp handler ofte om hvem som begynte. I mange av de pågående konfliktene i Midtøsten finnes det alltid flere svar på det spørsmålet - avhengig av hvem vi spør.
Et vel så viktig spørsmål er ofte hvem som fortsatte - hvem som skjerpet konflikten, og hvem som bidro til å dempe den. Akkurat nå er det dette det handler om: Hvem ønsker å skjerpe konflikten mellom Israel og Iran, og hvem ønsker å dempe den.
Hverken Israel eller Iran er tjent med en storkrig. Israel kjemper for landets overlevelse. Det iranske regimet kjemper for å beholde makten i sitt eget land. Desperasjon preger dem begge.
Situasjonen usedvanlig skjør
Det ligger både håp og fare i denne situasjonen. Både iranske og israelske ledere har behov for å vise styrke. De må vise at de kan gjøre det som trengs for å avskrekke fienden. Og de må vise at de er i stand til å beskytte sin egen befolkning.
Håpet ligger i at lederne i begge land handler rasjonelt, og justerer sine krigshandlinger på en måte som gjør at begge parter kan si at de har svart med tilstrekkelig styrke, samtidig som de har unngått å kaste landet sitt ut i en storkrig.
Faren er åpenbar - situasjonen er usedvanlig skjør, og kan komme ut av kontroll. Historien er full av eksempler på at konflikter utvikler seg på en måte ingen egentlig ønsker. At det ene tar det andre, og omfanget blir langt større og farligere enn noen hadde sett for seg på forhånd.
Trenger USA mer enn noensinne
Nå må vi håpe på diplomatiet, tross alt. USA har drevet intenst skytteldiplomati i Midtøsten helt siden terrorangrepet fra Hamas på Israel 7.oktober i fjor. Uten særlig suksess. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vist liten vilje til å høre på sin viktigste allierte og Israels beste venn, USAs president Joe Biden.
Etter det som skjedde i helgen, trenger Israel USA mer enn noensinne. Israel kan ikke stå alene i møte med et Iran som angriper direkte, fra iransk jord. Kanskje kan denne avhengigheten være det som bidrar til at fortsettelsen ikke blir så dramatisk som mange frykter.
Les også: Iran valgte det verste