Selvstendig næringsdrivende
Mannsutvalgets rapport
I halvannet år har Mannsutvalget sett på gutter og menns utfordringer med likestilling. Denne uken la de fram 35 forslag for å bedre muligheten for alle til å delta i samfunnet.
* Mannsutvalget foreslår blant annet todelt foreldrepermisjon og fleksibel skolestart for å fremme likestilling. Andre forslag er mer praktisk undervisning, rett til læreplass og rekruttering av menn til kvinnedominerte yrker.
* Rapporten har skapt debatt. Samfunnsdebattant Milan Aran skrev at han savner at gutter blir mer oppfordret til å ta styring i sitt eget liv.
– «Det finnes mange ekte problemer som rammer guttene ekstra hardt», mener Gaute Børstad Skjervø i AUF.
– Nå må vi snakke om unge gutter og menns utfordringer, skrev kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
– «Ingen er mer utredet enn den norske mannen. Stilles det riktig diagnose denne gangen?», skrev VGs kommentator Hans Petter Sjøli.
Vil du bli med i debatten? Send en mail til ungemeninger@vg.no
Det er en bekymring blant enkelte profilerte ungdomspolitikere at få menn får flertallet av kvinnene.
Det snakkes om at menn skal dele følelser, ta mindre plass, være mer forsiktige og ta mindre risiko.
Mannsutvalget presenterte denne uken flere forslag knyttet til menns utfordringer med likestilling.
Statistikken viser at to av tre som tar sitt eget liv i Norge er menn, og tre av fire straffede er også menn.
På den andre siden er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning.
Men har vi egentlig adressert det underliggende problemet?
Alle har et behov for å være til nytte.
Vi er alle forskjellige, noen søker lederroller, mens andre trives som støttespillere.
Likevel, vi søker alle den samme følelsen av at noen trenger oss.
Resultatet kan være at noen tyr til kriminelle miljøer for å finne tilhørighet, mens andre ender opp ensomme og isolerte.
Det har vært på tide å ta opp hvordan vi kan hindre at menn faller utenfor.
Men i dagens debatt virker det som om vi snakker om et samfunn som ikke er designet med menn i tankene.
Det er på tide å ta et oppgjør med dette narrativet, og ta mer ansvar for eget liv.
Uavhengig av hvilken bakgrunn man har, så er det faktisk mulig å bli en suksessfull mann i Norge.
Når vi beskriver suksess, så bør vi ikke snakke om den som blir toppsjef, eller får plass på landslaget i fotball.
Suksess for oss i livet bør være å få en jobb vi er stolte av å gjøre, stifte familie og være stolte over den mannen vi har blitt.
Suksess har lenge blitt definert av de som snakker om rikdom og uendelig eierskap. Suksess er ikke noe samfunnet kan definere for oss, det er noe vi må definere selv.
Hva ønsker vi å oppnå? Hvem vil vi bli? Hva skal vi jobbe med?
Det kan ikke samfunnet bestemme, det kan bare du bestemme.
Om det er noe samfunnet kan ta ansvar for, så er det nok feminiseringen av menn.
Unge menn blir oftere ledet til å bli mer empatiske og omsorgsfulle, fremfor at de bygger ansvar og respekt.
Skal samfunnet gjøre noe, så er det å behandle gutter som gutter.
Mannsutvalget, i sin gode tro, har kommet frem til flere forslag vi har hørt igjen og igjen de siste 10 årene.
Kanskje problemet er dypere enn bare strukturelle endringer, kanskje skolen og foreldre må la gutter være gutter.
Alle er ikke like, men enhver coach og psykolog vil nok kunne være enig at mye kan løses ved å ta ansvar for eget liv.
Om ikke skolen gir oss dette, hvor får vi det fra?
Noen er heldige og får dette hjemme, mens andre finner det i på feil steder eller ender i utenforskap. Unge menn, vi trenger å ta mer ansvar og vise mer respekt.
Ungdomspartilederen i FpU, Simen Velle, sa i høst at få menn stikker av med alle kvinnene. Senere har han beklaget uttalelsen.
Kanskje han er inne på sine Oslo-vestkants utfordringer, men vi tror at for menn flest så er nok ikke dating-livet så overfladisk.
Vi opplever at kvinner ikke bare ser etter hierarkiske fordeler.
Vi opplever at kvinner ser etter ekte menn, ikke den kjipe utgaven vi kan utgi oss for å være, men den personen vi vet at vi kan bli.
Da er det ikke nødvendigvis toppjobben som står i sentrum.
Det som står i sentrum er menn som er ansvarsfulle, viser respekt, har selvinnsikt og er villige til å utfordre seg selv og bli den beste versjonen av seg selv.
Vi er ikke ofre. Å ta på oss offerrollen blir som å gjøre oss til tapere før spillet har begynt, det er ingen store hindringer eller store begrensninger som stopper oss.
Vi har muligheten til å nå drømmene våre, men det starter ikke med å klassifisere seg som et offer, det starter med ansvar og respekt.
Jeg er ikke ekspert på hverken psykologi eller kjønn, men er bekymret for den
offerrollen som vi tilegner oss selv.
Det er lett å være et offer, det er lett skylde på alle rundt seg, fordi man ikke kommer opp det neste trappetrinnet.
Det er vanskelig å ta ansvar, velge selvinnsikt og bli den beste versjonen av seg selv.
Som alle har jeg møtt på utfordringer i livet, jeg er ikke perfekt på noen måte, men jeg forsøker alltid å bli bedre.
Lenge lot jeg hindringer dytte meg ned, men en dag bestemte jeg meg for å bli
den beste versjonen av meg selv.
Jeg kan ikke si å ha kommet helt i mål, men dette er en prosess vi alle bør utfordre oss selv til å ta.
Ikke utsett å gjøre livet ditt bedre fordi det er enklere å la være.
Jeg er sikker på at vi alle vil få suksess om vi prøver hver dag å være litt bedre enn det vi har i går, tar vare på oss selv og gir av oss selv.
Selv om politikere og myndigheter kan legge til rette for endringer gjennom lover og politikk, men på et tidspunkt må man innse at vi må gjøre jobben.
Jeg minner meg selv ofte på Forsvaret sitt slagord; «For alt vi har. Og alt vi er.»
- Mer om rapporten i podkasten «Giæver og gjengen»:
