Kortversjonen
- Bøndene krever 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør, mens statens tilbud er 2,62 milliarder
- Tilbudet tilsvarer en inntektsvekst på 70.000 kroner per årsverk, et stykke fra bøndenes krav på 82.900 kroner
- Bondelagets leder advarer om at tilbudet ikke er nok for å sikre norsk landbruks fremtid
- Forhandlingene skal være ferdige innen 17. mai
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever 3,9 milliarder kroner. Staten la frem sitt tilbud mandag klokken 12.
Statens tilbud på 2,62 milliarder kroner tilsvarer en inntektsvekst på rundt 70.000 kroner per årsverk.
Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming mener det ikke er nok:
– Inntektene må heves raskere enn regjeringen legger opp til. Skal vi nå målet om selvforsyning, er bondens inntekt helt avgjørende.
Gimming sier fredag at tilbudet ikke er nok for å snu den alvorlige situasjonen som bondelaget mener næringen er inne i.
Jordbruksoppgjøret skal være ferdig innen 17. mai.
Her er de største postene i bøndenes krav:
- Overføringene fra staten øker med 2,7 milliarder kroner.
- Målprisene på matkorn, poteter, ti ulike grønnsaker, epler og melk øker med én milliard kroner fra 1. juli i år.
Nesten halvparten av kravet handler om å utjevne inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
Inntektsgapet er 136.000 kroner per årsverk. Kravet innebærer at over halvparten av gapet tettes i år.
Statens tilbud legger opp til at en tredel av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes allerede i år.
Tilbudet finansieres med 1,944 milliarder kroner over statsbudsjettet og økte målpriser på jordbruksvarer på 526 millioner kroner.
– Vi legger stor vekt på å redusere oppgjørets innvirkning på matprisene, sa ekspedisjonssjef Viil Søyland mandag.
Isolert sett vil statens tilbud gi en økning i matutgifter på 350 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning.
Partene legger ulik fremtidig kostnadsvekst til grunn for krav og tilbud.
Så mye tjener bøndene
Gårdbrukere hadde i 2022 en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket på 275.100 kroner.
Det er en økning på 105.000 kroner siden 2017.
Forskjellene er store, både mellom ulike driftsformer og geografisk:
- Svin- og fjærfebønder hadde en jordbruksinntekt på 757.300 kroner, mens sauebønder hadde 95.700 kroner.
- Gårdbrukere i Rogaland hadde høyest jordbruksinntekt med 381.200 kroner, bønder i Agder hadde 159.300 kroner.
Bare en av fem gårdbrukere er bonde på heltid. De fleste har lønn og inntekter fra næring utenom gårdsbruket.
Konsekvensen er at den gjennomsnittlige inntekten for gårdbrukere i 2022 var 778.500 kroner.
Det er i overkant av 37.000 gårdsbruk i Norge.
Kilde: SSB
Erlend Fiskum (44) har 130 dyr på båsen i Grong i Trøndelag. Han mener at årets jordbruksoppgjør er kjempeviktig.
– Det er nå regjeringen skal legge penger på bordet for å vise at det er politisk vilje til å styrke inntektene for norske matprodusenter.
Han mener politikerne har kommet med store ord i mange år.
– Nå er det tid for å levere, slik at vi får tro på fremtiden og trygghet på å satse videre. Dette er en skjebnevår for landbruket i Norge.
Ap/Sp-regjeringen har som mål at inntektsgapet skal tettes innen 2027, men har ikke stortingsflertallet i ryggen.
Stortinget forkastet forslaget om inntektsopptrapping for bøndene, da fremtidens landbrukspolitikk ble drøftet 18. april.
Landbrukspolitisk talsperson i Høyre Lene Westgaard-Halle mener staten legge seg svært høyt med sitt tilbud til bøndene:
– Det viktigste for Høyre er at dette oppgjøret legger opp til en tydelig modernisering av landbrukspolitikken, med mye sterkere satsing på plantebasert produksjon for å få opp selvforsyningsgraden og få ned utslippene.
Før jordbruksforhandlingene i 2023 var statens tilbud 3,3 milliarder kroner, mens kravet var 5,4 milliarder.
Jordbruksoppgjøret i fjor endte med en ramme på 4,15 milliarder kroner, hvorav 2,9 milliarder ble tatt over statsbudsjettet.
888 millioner kroner var en kompensasjon for at forutsetningene ved oppgjøret i 2022 ikke slo til som forventet.
Den gang ble avstanden til andre grupper redusert med 60.000 kroner.
Staten mener det er grunnlag for en klart lavere ramme i årets oppgjør, fordi kostnadsutviklingen ikke lenger er ekstraordinær.
Se bondelagets leder Bjørn Gimming presentere kravet:
