Skjebnedag for bøndene: Stortinget vil ikke tette inntektsgapet

Etter en kaotisk dag stemte Stortinget torsdag over fremtidens landbrukspolitikk og inntektsopptrapping for bøndene.

Bøndenes organisasjoner er svært skuffet over at forslaget om inntektsopptrapping for bøndene ikke ble vedtatt.

– Det er veldig synd at bondens inntekt og norsk matproduksjon har vært en politisk kasteball i dag, sier bondelagets leder Bjørn Gimming til VG.

Politikerne på Løvebakken er enige om at produksjonen av norsk mat skal økes, slik at vi blir mer selvforsynte.

Uenigheten har stått om opptrapping av bøndenes inntekter.

Ett av elementene er hvor mange timer et årsverk innen jordbruket skal bestå av.

Regjeringen var blitt enige med Høyre og Venstre om 1845 timer og hadde slik sikret flertall for sin landbrukspolitikk.

Men torsdag morgen kom Ap og Sp bøndene delvis i møte og foreslo at et årsverk skulle ha 1750 timer.

SV, MDG, Rødt og KrF støttet forslaget. Da sprakk det for Høyre, som mener regjeringens kuvending er lite tillitvekkende.

Plutselig var utfallet av Stortingets behandling høyst uklart.

Bondeopprøret: Dette krangler de om

Dette var blant forslagene som fikk flertall i Stortinget:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at timetall pr. årsverk i jordbruket trappes ned i like deler til 1750 timer fram til 2027.
• Stortinget ber regjeringen arbeide etter et mål om at 50 prosent selvforsyning, korrigert for import av fôr, skal nås innen 2030.

Dette forslaget ble forkastet:

• Stortinget ber regjeringen legge til grunn følgende inntektsmål: Inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027.

Bondelagets leder tror det i realiteten er flertall på Stortinget for å trappe opp inntekten til bøndene.

– Mange velger likevel å stemme mot. Det handler mer om hvor raskt og hvordan det skal regnes ut, sier Bjørn Gimming.

Han mener saken har vært preget av politisk spill.

– Det har skapt stor usikkerhet blant bøndene, som en viktig yrkesgruppe og norsk matproduksjon ikke fortjener.

Bonde- og småbrukerlagets leder Tor Jacob Solberg er like oppgitt etter stortingsbehandlingen torsdag:

– Det er utrolig skuffende at regjeringen som har flertall for sin egen politikk, faktisk velger ikke å gjennomføre det de har gått til valg på i Hurdalsplattformen.

Solberg mener at bøndene ikke sitter alene med svarteper:

– Den store taperen er norsk matberedskap, som er blitt satt i en situasjon der bøndene faktisk ikke vet hva politikerne vil med norsk matproduksjon.

– Spill med framtiden

Norges Bygdeungdomslag er opprørt etter voteringen.

– Dette er skandale og spill med framtiden til ungdommen i landbruket, sier lagets leder Henrik Nordtun Gjertsen.

Han mener det finnes et stortingsflertall som «kunne forbedret Regjeringens forslag»:

– Men det politiske spillet har fratatt oss både opptrappingsplan og forutsigbarhet for framtiden.

– Jeg registrerer med en viss overraskelse at et flertall på Stortinget, til tross for at de har uttrykt stor støtte for det i debatten, stemmer mot et nytt inntektsmål, sier landbruksminister Geir Pollestad (Sp) til NTB.

Han understreker at regjeringen likevel vil jobbe for dette målet.

– Vi oppfatter at det er et reelt flertall på Stortinget som ønsker det, sier Sp-statsråden.

Stortinget vedtok at fremtidige jordbruksoppgjør skal baseres på modellen for måling av inntektsnivå som følger av stortingsmeldingen.

Det innebærer blant annet normering - at staten plusser 20 prosent på bøndenes inntekter, før de sammenlignes med andre.

Dette tillegget begrunnes som et krav til effektiv ressursbruk.

Bøndene har ikke fått gjennomslag for at avkastning skal beregnes og garanteres, også på investeringer som ikke kan avskrives, som jord, dyr og kvoter.

Antall timer i et årsverk, normering og avkastning på egenkapital er viktig når bøndenes inntekt fra jordbruket skal beregnes.

Beregningsgrunnlaget avgjør hvor mye overføringene fra staten må økes, for at bonden skal nå vanlig lønnsinntekt.

25. april legger bøndene frem sine krav i jordbruksoppgjøret. 16. mai skal regjeringen komme med sitt tilbud.

Mens debatten bølget inne i Stortinget torsdag, var bønder fra hele Sør-Norge samlet på Eidsvolls plass utenfor.

De er misfornøyd også med stortingsflertallets nye årstimetall.

– Det er fortsatt ikke godt nok. Det er ikke timeantallet som utgjør pengene her, sier Ida Marie Skjærstein til VG.

Hun skal ta over en gård i sommer, men vurderer om det faktisk vil være mulig for henne å tjene til livets opphold.

Bøndene har krevd at et årsverk i jordbruket skal være 1700 timer, det samme som andre grupper.