Kortversjonen
- Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, som startet mandag.
- Oppgjøret går nå til megling. Partene har frist til lørdag 6. april klokken 2400, med å komme til løsning, for å unngå konflikt.
Fellesforbundets krav i årets lønnsoppgjør er blant annet økt kjøpekraft og en etter- og videreutdanningsreform. Det ligger også flere krav på bordet for å utvikle tariffavtalen.
Det har ikke lyktes partene å komme til enighet gjennom forhandlinger. Fellesforbundet brøt derfor forhandlingene med Norsk Industri. det kom frem i en pressemelding.
Partene møtte pressen under Riksmeklerens kontor torsdag 15.30.
– Vi vil ha en frivillig megling tirsdag etter påske, der jeg vil møte partene, sier riksmegler Mats Ruland.
– Så vil vi gå over i en tvungen megling på onsdag etter påske, fortsetter han.
– Mange og vanskelige krav
Jørn Eggum i Fellesforbund forklarer bakgrunnen for bruddet.
– Nå har vi holdt på i fire dager. Vi har jobbet hardt, og har hatt fire grupper i arbeid. Vi oppsummerte arbeidet så langt, og ser at hvis vi skal komme videre med en større grad av fremdrift, så trenger vi hjelp. Derfor brøt vi og inviterer riksmegleren inn, sier Eggum til VG.
– Det er ikke tvil om at det er betydelig avstand mellom partene, fortsetter Eggum.
Fungerende leder i Norsk Industri, Knut E. Sunde, forteller at partene har forhandlet i rundt en uke, og at det er flere titalls krav som har blitt stilt:
– Det er mange krav, og summen av krav er så vanskelig å forholde seg til at vi nå vil få den siste uken med riksmegler.
– På dette stadiet må vi ha hjelp for å komme videre, fortsetter Sunde.
– Er det noen punkter med forhandlingene du er fornøyd med?
– Det jeg er fornøyd med, er at vi greier å gjennomføre forhandlinger uten lekkasje, og med en god kultur. Vi går veldig dypt inn i materien og er veldig ærlige med hverandre i hva dette betyr for den enkelte ansatte og for bedrift, sier Sunde.
– Vi har en løsningsorientert kultur, men vi har også så mange krav og så vanskelige krav at vi trenger megler på laget, mener han.
YS-forbundet Parat har også meldt at de bryter forhandlingene med Norsk Industri.
Spørsmål og svar om lønnsoppgjøret
Hva er et lønnsoppgjør?
Et lønnsoppgjør er en prosess der arbeidstagernes representanter (fagforeninger) og arbeidsgivernes representanter (for eksempel bedrifter eller organisasjoner) forhandler om lønns- og arbeidsvilkår. Med LO og NHO som de sentrale motpartene. I vårens oppgjør er det LO-forbundet Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri som leder an i forhandlingene.
Målet er å bli enige om hvor mye lønn de ansatte skal få, og andre ting som kan påvirke jobbhverdagen, som for eksempel arbeidstid eller muligheter for videreutdanning.
Hvem er Fellesforbundet og Norsk Industri?
Fellesforbundet er en stor fagforening i Norge som representerer arbeidere i mange ulike bransjer, som for eksempel bygg, industri og verkstedarbeid. Norsk Industri er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og representerer industrielle bedrifter i Norge. De jobber for bedriftenes interesser.
Hvorfor ble det brudd i forhandlingene?
Det ble brudd fordi Fellesforbundet og Norsk Industri ikke klarte å bli enige om de nye lønns- og arbeidsvilkårene. Fellesforbundet ønsker blant annet høyere lønn for å sikre at de ansattes kjøpekraft ikke blir dårligere, og de vil ha en reform for etter- og videreutdanning. Men de kom ikke til enighet med Norsk Industri om disse kravene.
Hva betyr det at oppgjøret går til megling?
Når partene ikke blir enige, kan en nøytral tredjepart, som kalles en riksmegler, hjelpe dem med å prøve å finne en løsning. Meglingen er et forsøk på å unngå streik og komme til enighet uten at det skaper for mye konflikt.
Hva skjer hvis de ikke blir enige hos riksmegleren?
Hvis de ikke blir enige hos riksmegleren, kan det bli konflikt. Det betyr at arbeiderne som er medlemmer av Fellesforbundet kan slutte å jobbe – gå til streik – til de får et tilbud de er fornøyde med. Dette kan påvirke mange bedrifter og kan føre til at produksjonen stopper opp.
Arbeidsgiverne har også en verktøy som heter lockout, hvor de kan nekte arbeidere å komme på jobb. Det er ofte brukt.
Hva er frontfaget?
Frontfaget er en betegnelse på viktige industriområder i Norge som forhandler først i lønnsoppgjøret. Det de blir enige om, setter ofte standarden for de andre forhandlingene som kommer etterpå i andre sektorer, som for eksempel kommunene og staten.
Hvorfor er det så viktig med reallønnsvekst?
Reallønnsvekst betyr at lønnen øker mer enn prisene på varer og tjenester. Hvis lønnen ikke øker like mye som prisene, vil folk ha mindre å bruke fordi pengene deres blir mindre verdt. Derfor er det viktig for arbeidstagere å få en lønnsøkning som er høyere enn prisstigningen for å kunne opprettholde eller forbedre sin kjøpekraft.
Hva menes med at offentlig sektor sprengte rammene i fjor?
Det betyr at de ansattegrupper i offentlig sektor fikk en høyere lønnsøkning enn det som var forventet eller avtalt i frontfaget. Dette kan skape en situasjon hvor andre grupper også vil kreve høyere lønn, og det kan påvirke økonomien i landet.
Denne faktaboksen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.
Var ventet
Mandag startet årets lønnsoppgjør, da Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) innledet forhandlingene for det såkalte frontfaget.
Partene har forhandlet siden mandag og det var forventet at det ville komme et brudd i denne uken.
Det innebærer at oppgjøret går til megling hos riksmegleren:
- 1 / 2
- 2 / 2
32000 kan bli tatt ut i streik
Torsdag ettermiddag møttes partene hos Riksmekleren for å planlegge frivillig megling.
Fellesforbundet har i forbindelse med bruddet meldt at 32 108 medlemmer Fellesforbundet organiserer på Industrioverenskomsten kan bli streikerammet. Dette er første steg på veien til å kunne ta ut medlemmene i streik ved konflikt.
De 32108 er antall ansatte som det forhandles for innen frontfaget. Hvem som konkret kan bli tatt ut i en eventuell streik, blir kjent når den frivillige meglingen går over i tvungen megling.
Meglingsfristen er ved midnatt lørdag 6. april.
Det betyr trolig megling på overtid søndag 7. april og mulig konflikt fra mandag morgen, 8. april.
Store forventninger
Etter år med realønnnsnedgang, altså at prisene har steget mer enn lønningene, er det store forventninger til en god reallønnsvekst i år.
Det tekniske beregningsutvalget, som leverer statistikken til partene i oppgjøret, har anslått at prisene vil stige med 4,1 prosent i år.
Det betyr at LOs lønnsoppgjørsgeneral, Jørn Eggum, må få mer enn 4,1 prosent i tillegg, for at det målet skal nås.
Men det er trolig ikke nok. På grasroten Fellesforbundet, som er det største forbundet i privat sektor i LO, er det store forventninger til et kraftig lønnsløft i år.
– Vårens oppgjør må gi oss en kraftig reallønnsvekst, sa mekaniker Kristine Rønne til VG tidligere i vinter.
– Frykter
Og flere i Eggums forhandlingsdelegasjon sa til VG mandag, da forhandlingene ble innledet, at det er krav fra deres medlemmer om at de skal se femtallet.
– Med de siste års erfaringer, frykter vi at prisveksten blir høyere enn 4,1. Når vi har tapt så mye på feilaktive tall de siste oppgjørene, er det naturlig at resultatet ender over fem prosent, sa tillitsvalgt i Kongsberggruppen, Sverre Thorsø, som sitter i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.
Sverre Thorsø. Foto: Thomas Andreassen.
Vann på møllen
Han har statistikken i ryggen:
I 2023 anslo TBU at prisveksten ble på 4,9. Den endte på 5,5, som ga en kraftig reallønnsnedgang i snitt.
I 2022 var det enda verre: Da var anslaget for prisveksten 3,3 prosent, oppgjøret endte med en ramme på 3,7 og prisene steg med 5,8 prosent.
Og torsdag får trolig grunnplanet i LO vann på møllen:
Norges Bank-sjefen ga i dag sin vurdering av hva som kan presse prisene oppover. Ida Wolden Bache anslår at lønnsveksten i Norge blir 4,9 prosent i år.
De fleste mener at årets oppgjør kommer til å bli meget vanskelig.
Men med slik statistisk støtte, er det stort handlingsrom for at tilleggene kan gi ganske kraftig reallønnsoppgang – og at partene blir enige.
Fungerende leder i Norsk Industri, Knut E. Sunde, har pekt på at frykten for at prisveksten igjen vil spise opp lønnstilleggene, slik som har skjedd de to siste årene, er mindre i år.
– Bakteppet nå er at inflasjonen er fallende. Det er en stor forskjell fra tidligere, er hans vurdering.
Videreutdanning
Penger til etter- og videreutdanning seiler opp som den andre vanskelige saken.
Sunde er positiv, fordi de industriansatte trenger stadig oppdatering i en stadig mer teknologiendret verden.
Spørsmålet er om hvem som skal ta regningen. Sunde er villig, men Eggum må trolig gi noe, altså litt lavere lønnskrav.
Så er det forventninger til at regjeringen også skal bidra, slik Eggum signaliserte mandag.
Meglingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri legger vanligvis rammene for de andre oppgjørene som kommer på løpende bånd i vår, i privat sektor, kommunene og staten.
Vanligvis er det hva frontfagene får, som er det de andre må forholde seg til.
Men i fjor sprengte offentlig sektor rammene, spesielt Staten, hvor de fikk 6,4 prosent, mot snittet på 5,3.