Faren om pågripelsen av Kristiansen: - Dette var jo steine galt

– Dette er en familie som har vært utsatt for ekstreme belastninger på det tredje tiåret på grunn av den uriktige anklagen og den riktige domfellelsen. Det er naturlig for dem at de støtter hverandre i en situasjon hvor de igjen blir dratt inn i saken, sier Viggo Kristiansens advokat Brynjar Meling til VG.

Når hans far Svein Kristiansen inntar vitneboksen tirsdag, sitter Kristiansen utenfor rettssal 1.

Les også: Vitne om jentene i Baneheia: – De var glade

Kristiansen ble i 2022 frikjent for å ha noe med drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) å gjøre, men ble forrige uke innkalt som vitne i saken mot Jan Helge Andersen.

Kristiansen ble over halvannen dag stilt spørsmål fra både aktoratet, forsvaret og bistandsadvokatene.

Tidvis ble det anspent.

Han har valgt å returnere til tinghuset i Sandnes når hans foreldre skal avgi forklaring i saken mot Jan Helge Andersen.

Andersen er tiltalt for å ha drept 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen. Han nekter straffskyld.

Andersen har tidligere blitt dømt for drapet på åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen, men fastholder sin forklaring om at de var to om ugjerningene i Baneheia.

Les også: Ekspert om avhørene: – Fremstilt som en fasit

Han har forklart at den andre var Viggo Kristiansen. Han ble imidlertid frifunnet i 2022, og har bedyret sin uskyld siden start.

Barndommen

Statsadvokat Andreas Schei begynner med å stille spørsmål til Kristiansens far Svein. Schei ber ham om å fortelle om oppveksten til hans sønn.

Kristiansen har selv beskrevet seg som en «urokråke» i ungdomstiden.

– Viggo var liten, og jeg var også liten da jeg vokste opp. Og vi var kanskje litt svære i kjeften, for det var eneste måten vi kunne hevde oss på, sier faren fra vitneboksen.

Han forteller at Kristiansen fant en ro da han begynte å jobbe, først en sommerjobb i kommunen og senere også som lærling og maler.

– De beste tidene, det var jo når han fikk disse jobbene, sier faren.

Schei spør ham om hvordan Kristiansen var de siste månedene før sommeren 2000.

Faren forteller at han ikke merket noe spesielt den tiden.

Det var heller ingen endring i oppførselen etter 19. mai 2000 som de reagerte på, kommer det frem.

Snakket aldri med Andersen

Statsadvokat Schei spør Kristiansens far om han personlig kjente Jan Helge Andersen på den tiden.

– Jeg er 100 prosent sikker på at jeg aldri har innledet en samtale med ham, svarer faren.

– Ikke fordi jeg ikke ville, men han holdt avstand han òg, legger han til.

Schei leser fra et vitneavhør der faren har forklart at han vet hvem Andersen er og at han har vært med i Heimevernsungdommen, men ingenting utover det. Han beskrev ham som en høflig, snill og koselig gutt.

– Ja, han har ikke gjort meg noen ting, sier faren i dag.

Bistandsadvokat Håkon Brækhus spør om han merket noen endringer i forholdet mellom Andersen og Kristiansen.

– Jeg kan ikke erindre om det var noe endring, for å være helt ærlig. Som jeg sier, jeg har vekslet så få ord med Jan Helge, sier faren.

Pågripelsen

Schei spør faren hvordan han reagerte da Kristiansen ble pågrepet.

–  Nei, det er veldig vanskelig å nå i etterkant å si hvordan jeg reagerte på det. Vi tenkte jo at dette var steine galt, sånn som vi så det i hvert fall, sier han.

Han sier han husker at han og Kristiansens mor ble hentet av politiet og innlosjert på hotell, da huset deres skulle gås gjennom.

Moren fikk lov til å besøke Kristiansen etter pågripelsen. Faren sier at de i ettertid har tenkt at det var en taktikk for å få Kristiansen til å «sprekke».

– Og det var jo derfor de brukte moren, for han kunne ikke lyve for sin mor. Han kunne sikkert slå en skrøne for meg, men ikke henne.

– Men du kan ikke få noen til å sprekke som ikke har gjort noe, sier faren.

De ble pågrepet 13. september. Omtrent en måned senere blir det meldt i media at det er funnet DNA-spor fra Kristiansen i saken.

– Vi spurte han under et besøk hva som hadde skjedd. Og da hadde han sett på sin mor og sagt : Jeg vet ikke, jeg har ikke vært der.

I salen

Når hans mor inntar rettsal 1 i Sør-Rogaland tingrett, tar Viggo Kristiansen plass på bakerste tilhørerrad.

Statsadvokat Schei begynner med å spørre moren om hvordan han var som barn. Hun forteller at det kunne være krevende episoder, men at det er noe ved ham som hun føler har kommet helt i bakgrunnen.

– Det var jo eldre som ringte etter ham, og han gikk og handlet for dem, og han gjorde ærender for dem, og klipte plenen for dem, sier hun.

I likhet med faren, sier hun at Kristiansen fikk en slags ro da han begynte å jobbe.

– Han kunne brukes til alt. Bare det var noe praktisk, forklarer hun.

Etter spørsmål fra Schei forteller moren at hun registrerte at det var mye aktivitet i forbindelse med leteaksjonen den helgen, og at de lurte på hva som hadde skjedd.

Schei spør om Kristiansen nevnte noe om det.

– Nei, det tror jeg ikke. Ikke noe annet enn det vi pratet om oss i mellom.

Han spør om hun husker hvordan han var den sommeren.

– Helt vanlig, sier hun. Han kom til hytta og fisket, brukte båten, hadde en vanlig sommer, forrklarer moren.

Schei spør henne om hva hun tenkte da Kristiansen ble pågrepet for barnedrapene i Baneheia.

– Jeg tror ikke jeg tenkte noen ting. Jeg tror det bare ble bobler, rett og slett. Jeg skjønte ikke noen ting, sier moren.

Han spør henne om hvordan hun opplevde møtet med ham. Hun sier politiet forsøkte å få henne til å få ham til å tilstå.

– Det var helt fryktelig. For de pressa, og pressa, og pressa, og pressa. Hele tiden. Liksom at jeg skulle si... «Gjorde du det? Har du gjort det? Da må du si det, da må du si det.»

Hun sier at hun tror hun spurte ham om han hadde gjort det en gang. Til det mener hun Kristiansen sa «nei mamma, jeg har ikke gjort det».

– Det var helt grusomt å oppleve, forteller moren i retten.

«Litt usynlig»

Tidligere tirsdag forklarte et annet familiemedlem av Kristiansen seg.

Han er fem år yngre enn Kristiansen, og forteller i retten at de vokste opp sammen.

– Vi hadde et vennskapelig, godt forhold, forklarer han.

Les også: Viggo Kristiansen: – Føler ikke jeg har dominert eller bestemt over han

Vitnet forteller at Kristiansen hadde et temperament, men at han aldri var redd for ham, og at han, Kristiansen og Andersen tilbrakte tid sammen.

Statsadvokat Andreas Schei spør ham hva inntrykket hans var av Andersen.

– Tilbaketrukken. Ikke så glad i å prate. Hvis vi var oss tre og møtte noen, var Viggo gjerne den som pratet.

Turen i Baneheia

Vitnet forteller at han, Andersen og Kristiansen sammen gikk en tur i Baneheia søndag 21. mai 2000. Dette har også de to andre forklart seg om, men de sa begge de ikke husket så mye.

Les også: Psykiater: – Hvordan forklarer du det?

Vitnet i dag forteller at de går til de kommer til politisperringene.

– Så da stopper vi. Da kommer vi på en måte ikke lenger. Viggo er veldig nysgjerrig. Går mot sperringene, han kikker og peker og spekulerer i hvor disse jentene kan ha blitt funnet. Jeg blir stående igjen på grusveien sammen med Jan Helge, forteller han.

Han sier de møtte en mann i Heimevernsuniform, som Kristiansen snakket med.

– Viggo er den som står og prater. Jan Helge er tilbaketrukken. Jeg husker jeg ser opp på ham, og han er veldig alvorlig.

Han mener at Andersen ser preget ut, men at det ikke er noe han reagerer spesielt på.

– Jan Helge var taus. Alvorlig. Han hadde et annet drag i ansiktet enn kanskje vanlig. Uten at jeg reagerte voldsomt på det der og da, som sagt. Men sett i ettertid så er det kanskje ... lett å forstå hvorfor.

Les også: Jan Helge Andersen: – Offer kan jeg ikke kalle meg

Avhørene

Han forteller at han synes både Andersen og Kristiansen var mye inne til avhør.

Da blir man jo nysgjerrig, forklarer han. Han forteller om en gang de tre dro til en pizzarestaurant, og mens de venter på Kristiansen, spør han Andersen om Kristiansen har noe med drapene å gjøre.

Han sier at Andersen svarte «tror du virkelig Viggo kunne gjort noe sånt mot to små jenter?».

– Nei, sier jeg. Ikke jeg heller, svarer Jan Helge, forteller vitnet.

Statsadvokat Schei spør ham om hvorfor han spurte om det.

– Det var mer noe som bare brast ut av meg. Hva skal jeg si, man skjønner jo at det er noe, svarer han og viser til alle avhørene.