– Dette er en stor seier, sier Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Her er hovedpunktene i avtalen:

  • Det gis et generelt tillegg på syv kroner og et lavlønnstillegg på kroner 3,5. Partene er blitt enige om en etter- og videreutdanningsreform, hvor også regjeringen er med på laget.
  • Samlet ramme for oppgjøret er på 5,2 prosent, som innfrir en rekke krav fra grunnplanet i LO om at de måtte se femtallet.
  • Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent, betyr det en reallønnsvekst på pene 1,1 prosent.
FRONTFIGURENE: Direktør Knut Sunde i Norsk Industri (NHO) og Jørn Eggum i Fellesforbundet (LO) på vei ned trappa på Thon Hotel Opera for å fortelle folket at det ikke blir storstreik. Foto: Frederik Ringnes / NTB

Senere søndag kveld opplyser også Parat at de har kommet til enighet med Norsk Industri. Også organisasjonen, som er atskillig m indre enn Fellesforbundet, takket ja til en lønnsramme på 5,2 prosent.

– Alt tilsier at medlemmer og ansatte gjennom dette oppgjøret får en lønnsvekst som er høyere en prisveksten, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

– Stolt

Om tilleggene hos storebror Fellesforbundet, sier leder Jørn Eggum:

– Vi har avtalt et høyt sentralt tillegg, et ekstra tillegg for de med lav inntekt og en særlig økning til våre folk som jobber offshore. Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboken til våre medlemmer, sier Eggum.

Han legger til:

– Jeg er stolt over at vi nå leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge, etter tre år med reallønnsnedgang. Dette er også et rettferdig lønnsoppgjør, hvor lavtlønte løftes og vi sørger for mindre forskjeller.

Motparten fra arbeidsgiversiden, Knut Sunde i Norsk Industri, er også fornøyd, selv om han mener oppgjøret ble dyrt.

– Norges Bank kan det helt med ro

– Vi har greid å finne en løsning, samtidig som dette har vært vanskelig for en arbeidsgiverorganisasjon. Vi har landet på et oppgjør som på vegne av bedriftene er for dyrt. Samtidig er det så «ikke-dyrt» at Norges Bank bare kan ta det helt med ro. Det vil ikke ødelegge for rentesettingen, så Jørn kan sove godt med tanke på sine egne og rentekostnadene til ansatte i industrien, sa Sunde.

Og en litt smaløyd Jørn Eggum, hadde bare ett ord i sitt svar da VG spurte hva han skulle gjøre etter meglingen drøyt 19 timer over meglingsfristen ved midnatt lørdag:

– Sove!

Han var også tilfreds med følgende utkomme av meglingen:

  • Samlet økning i offshoretillegg på 11 kroner.
  • De fleste andre satser reguleres med 7,5 prosent.
  • Det skal i tillegg føres reelle lokale lønnsforhandlinger.
  • I dette oppgjøret er også reisebestemmelsene i avtalen forbedret.

Dette betyr det for deg

Dette betyr oppgjøret i kroner og øre, hvis de ansatte i de ulike sektorene i Norge også får 5,2 prosent (før skatt):

Industriarbeidere (snittlønn 571.900 kr): 29 739 kroner i lønnstillegg.

Industrifunksjonærer (snittlønn 915.400): 47.601 kroner i lønnstillegg.

Ansatte i varehandelen (629.900): 32.755 kroner i tillegg.

Finansansatte (812.500): 42.250 kr i tillegg.

Statsansatte (712.000): 37.024 kr i tillegg.

Kommuneansatte (611.600): 31. 803 kr i tillegg.

Helseansatte (723.400): 37.619 kr i tillegg.

Takker regjeringen

Riksmekler Mats Ruland takker regjeringen for dens bidrag i meglingen.

– Etter ønske fra partene har regjeringen sagt seg villig til å engasjere seg i videreutvikling av etter- og videreutdanning for frontfaget, der man i fellesskap skal lage reformer som svarer ut behovet for arbeidstager- og arbeidsgiversiden, sier han på pressekonferansen.

Partene har meglet på overtid siden midnatt. Ved siden av lønn, har spesielt meglingen om mulig etter- og videreutdanningsreform tatt tid.

De siste årene har de ansatte også fått lønnstillegg som har ligget over antatt prisvekst, men prisene har utover året steget mer enn antatt, slik at resultatet har blitt reallønnsnedgang.

Men tendensen i år er at prisveksten er på vei ned, så norske arbeidstagere kan håpe på at de faktisk får mer å rutte med.

– Vi har fått et oppgjør på 5,2 prosent som Riksmekleren sier. Det betyr at det skal gå mye galt hvis ikke vi i år skal kunne ta igjen mye av det tapte og samtidig få styrket kjøpekraften vår. Men vel så viktig har vært det at vi løfter i bånn, vi minimaliserer forskjellene i samfunnet, sier Eggum på pressekonferansen..

Meglingen gikk inn i sin avgjørende fase lørdag kveld, men allerede lørdag ettermiddag signaliserte Riksmekleren at de trolig måtte megle på overtid.

Og det tok tid. De forhandlet videre utover søndag formiddag og ettermiddag, uten at særlig mye lekket ut.

– Vi har hatt en veldig konstruktiv og fin diskusjon, samtidig som vi har kranglet så busta fyker. Og det er egentlig sånn det skal være, sier Knut Sunde fra Norsk Industri.

Han mener oppgjøret ikke vil ødelegge for rentesettingen.

– Hadde vi landet et par-tre tideler over, hadde jeg vært bekymret. Men der skal Fellesforbundet ha honnør for å finne en hårfin balanse mellom å ville ha, men tilpasse det storsamfunnet, sier Sunde.

LO-lederen gratulerer

LO-leder Peggy Hessen Følsvik gratulerer Fellesforbundet med godt resultat.

– Det er et godt oppgjør, som sikrer økt kjøpekraft for brede grupper og bidrar til å gjøre økonomien litt enklere for mange av våre medlemmer. Men tariffoppgjøret er ikke over med dette, sier hun.

– Nå skal forbund over i alle deler av arbeidslivet forhandle med sine motparter. Fellesforbundet har sørget for et godt utgangspunkt for de tariffoppgjørene som følger etter, legger hun til.

Dette betyr frontfag og andre oppgjørsbegrep

Hva er frontfaget?

Frontfagsoppgjøret er lønnsforhandlinger som starter med noen utvalgte bedrifter som konkurrerer med bedrifter i andre land. Resultatet av disse forhandlingene setter en standard for lønnsøkninger som andre bransjer og sektorer i Norge vil følge.

Hva betyr reallønnsvekst?

Reallønnsvekst betyr at lønnen din øker mer enn prisene på varer og tjenester. Så hvis prisene går opp med 4,1 prosent og lønnen din øker med mer enn det, har du fått en reallønnsvekst fordi du kan kjøpe mer for lønnen din enn før.

Reallønnsnedgang betyr at prisene stiger mer enn lønningene.

Hva menes med at lønnsøkningene ikke kan bli for høye?

Hvis lønnsøkningene blir for høye, kan det gjøre norske varer og tjenester for dyre sammenlignet med varer og tjenester fra andre land. Det kan føre til at norske bedrifter taper i konkurransen mot utenlandske bedrifter, og det kan skade norsk økonomi og gi økt ledighet.

Hva er en streik?

En streik er når arbeidere slutter å jobbe for å protestere mot noe de ikke er fornøyde med på jobben, som for eksempel lønn eller arbeidsforhold. De gjør dette for å legge press på arbeidsgiverne sine for å få til endringer.

Hvordan kan det bli streik nå?

Det kan bli streik fordi arbeidstagerne, representert av Fellesforbundet og Parat (YS), og arbeidsgiverne, representert av Norsk Industri, ikke har blitt enige om lønnsøkninger. De strides også om hvem som skal ta regningen for etter- og videreutdanning og hvor store lavlønnstillegg som skal gis.

Hvem er Fellesforbundet og Norsk Industri?

Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor i LO, som er den store organisasjonen for arbeidstagere i Norge, med over en million medlemmer. De jobber for å forbedre lønn og arbeidsforhold for medlemmene sine. Norsk Industri er en del av NHO, som er den store organisasjonen for arbeidsgivere. De representerer bedriftene og jobber for deres interesser.

Meglingsfristen gikk ut klokken 24.00 lørdag men partene fortsatte altså meglingen.

LO og Parat hadde varslet at rundt 15300 ansatte i disse bedriftene ville bli tatt ut i streik, hvis de ikke kom til enighet med motparten Norsk Industri (NHO).

Foran årets oppgjør krevde Fellesforbundet og LO at deres medlemmer i år skulle få reallønnsvekst, altså at lønningene stiger mer enn prisveksten, som er anslått til 4,1 prosent.

Forhandlinger i kø fremover

På LOs grunnplan var forventningene mye høyere.

Etter flere år med reallønnsnedgang, hvor prisveksten har spist opp det som ble gitt i lønnsøkning, var det klare forventninger på grasrota i LO om at tillegget i år burde ligge på minst fem prosent.

Også i Fellesforbund-leder Jørn Eggums forhandlingsdelegasjon var det flere som åpent tok til orde for det.

Nå som rammene for årets oppgjør er lagt, står forhandlingene og meglingene i kø, hvor Spekter og Virke starter 9. april.

Stats-seier i fjor

Det er ikke gitt at disse oppgjørene ender på resultatet som Fellesforbundet og Norsk Industri nå har kommet frem til.

Hva tenker du?Hva synes du om en ramme på 5,2 prosent etter meglingen i lønnsoppgjøret for frontfagene?

I fjor fikk blant annet de statsansatte mye mer enn det LO forhandlet frem i frontfagsforhandlingene for industrien.