Faren til Stine Sofie: –⁠ Da raste livet sammen

Jostein Sørstrønen mistet sin eneste datter, 19 mai 2000. Hun skulle bare ut og bade, men kom aldri tilbake. Faren til Stine Sofie begynner med en fri innledning i rettssalen i Sandnes.

– Dette er svært følelsesladet for meg, begynner han.

Stine og Lena var veldig gode venner, forteller faren.

Han snakker lavmælt, og sier flere ganger at dette er svært vanskelig for ham. Dommeren ber ham forsøke å snakke litt høyere.

– Det er mange som har stilt spørsmål med hvordan jeg kunne sende av gårde noen små barn. For meg er dette så naturlig som det kan være. Jeg har sett dem svømme så mange ganger, forteller han.

Barna hadde vært hos han, og ønsket å gå ut og bade. Han forteller at han pakket med dem en brusflaske, og sa de måtte passe godt på hverandre.

– Jeg sa til begge to at nå måtte de være forsiktige.

Badeplassen var bare ti minutter fra farens hus, og de to var godt kjent i området.

Så forteller han at de to jentene ikke kom tilbake. Da ble han svært urolig. Han tok med seg storebroren til Stine Sofie for å lete. De fant ikke jentene ved badeplassen, der de skulle være:

– Jeg tror jeg småspranget fort ned igjen. For å se om jeg kanskje hadde mistet dem på veien, forteller han.

Da sier han til sin sønn:

– Dette liker jeg virkelig ikke.

Så ble de andre foreldrene og politiet varslet. Faren husker ikke noe om helgen, altså perioden før jentene ble funnet. Han beskriver det som svart. Som et mørke.

– Jeg var så redd for at de ikke skulle finne jentene. Det var jeg veldig bekymra for.

Så spør statsadvokat Schei hvordan han da reagerte når jentene ble funnet:

– Da raste livet sammen, rett og slett. Det var så svart. Det var så mørkt, og det var så ufattelig trist.

Så stiller bistandsadvokaten til foreldrene, Audun Beckstrøm, noen spørsmål:

– Klarte du følge rettssakene som var den gangen?

– Nei. Jeg prøvde å beskytte meg selv litt, for å klare å overleve. Det var min måte å gjøre det på, svarer Sørstrønen.

– Hvordan fikk du beskjeden at de ble funnet?

– Jeg fikk en telefonsamtale om å komme ned til politiet. Jeg har aldri kjørt så fort, feilparkerte helt. Jeg skjønte noe var gale. Jeg sprang opp. Og da fikk vi vite det. Det gikk i grus for meg. Jeg husker ikke mer. Det raste fullstendig sammen. Jeg håpte, håpte og håpte at de skulle bli funnet i live.

Han snakker lenge om håpet over at de to jentene skulle bli funnet i live. Dette håpet mistet han ikke før politiet kom med sjokkbeskjeden.

Så snakker Sørstrønen om båndet til de andre foreldrene:

– Vi har aldri vært tettere. Det har vært utrolig fint for meg. I disse årene har det svingt veldig. Det er en så stor belastning. Det voldsomme mediekjøret som kommer hver gang.

Han utdyper at de fire, med god hjelp fra bistandsadvokatene, sammen har kommet seg gjennom dette.

VGs Krimpodden intervjuet to av foreldrene i 2021, om tapet av døtrene sine. Du kan høre intervjuet under.

VGs Krimpodden kommer også med flere episoder om rettssaken på Podme eller via VG+.

Til sammen skal tre av foreldrene vitne.

Bistandsadvokaten til foreldrene, Audun Beckstrøm, sier til VG at det er viktig å få frem hvor tøft dette har vært for dem. De har rettet et erstatningskrav mot Jan Helge Andersen.