På den ene siden hadde «Gunnar» en sylbratt skrent – på den andre siden så han rett ned i Randselvas ville strømmer.
– Vi ble utveien, sier innsatsleder Ole Kristian Jakobsen i Jevnaker brann og redning til VG.
Det var skjærtorsdag at redningsmannen fikk melding om en grevling i nød like ved den strie elven ved Kistefoss museum i Jevnaker.
«Operasjon redd grevlingen»
På mystisk vis hadde han klart å forville seg ned på den lille skrenten.
– Hvordan den klarte å komme seg dit er helt umulig for meg å si, det er så bratt og ulendt, sier Bjørn Narve i Viltnemnda om grevlingen Gunnar – som den ble «døpt» av redningsmannskapet.
Viltnemnda ga brannvesenet klar instruks – igangsette «operasjon redd grevlingen», eller:
– Alternativet var å avlive den, det var det ingen som hadde lyst til, sier Jakobsen.
For å lykkes med «operasjon redd grevlingen» var følgende nødvendig:
- Mannskap: Fem personer fra brannvesenet og tre fra viltnemnda ble hyret inn.
- Utstyr: De skaffet en oppblåsbar flåte, balje og grevlingfelle.
- Plan: For å ferdes trygt på elven stengte kraftselskapet igjen slusene mens redningsaksjonen pågikk, sier Jakobsen.
– Det er som de sier, et liv er et liv, sier Arnfinn Baksvær i Glitre Energi til VG om stengingen av elven.
– Fikk den i felle
Da var det bare å gjennomføre oppdraget:
– Gutta kom seg ut på flåten og fikk lure grevlingen oppi plastbaljen. Han lå og sov, og var nok litt sliten. Men da vi kom bort føk han frem og tilbake, sier Jakobsen.
– Da den var på land fikk vi den inn i en felle og viltnemnda slapp en løs i skogen, legger han til.
– Var grevlingen en sint type?
– Jeg tenkte at dette kunne bli litt småskummelt, men det gikk veldig bra.
– Ble den glad for hjelpen?
– Den snudde seg og så på oss, også forsvant den. Jeg regner med at den var fornøyd, sier Jakobsen.
– Jeg har vært med på mye rart før, som hest og ku, men det er første gang vi har reddet grevling. Det var egentlig ganske morsomt, legger han til.
Malapropos til deg som vil lese mer om Jevnaker: De er den eneste kommunen i Norge som har tilhørt fire fylker på fire år.
Fakta om grevlinger
- Biologisk slektskap: Grevlinger tilhører mårfamilien og er nært beslektet med mår og oter.
- Utseende: De har en karakteristisk svart og hvit ansiktsmaske, lange klør og en busket hale.
- Habitat: Grevlinger finnes i store deler av Norge. De trives i en rekke habitater, inkludert skoger, enger, og til og med forsteder og parker.
- Matvaner: De er altetende, og dietten deres inkluderer alt fra insekter, små pattedyr og fugler til frukt, bær og til og med menneskelig avfall.
- Huleboere: Grevlinger er kjent for å grave ut omfattende huler og tunneler kalt «seter», som de bruker til å hvile og å oppbevare mat.
Denne faktaboksen er laget ved hjelp av AI og kvalitetssikret av VGs journalister.