Erna Solberg vil ha selvkjørende biler: –⁠ Den har aldri promille

For noen oppleves det kanskje uvirkelig, men teknologien er på vei.

Nå etterlyser Høyre selvkjørende biler i normal trafikk, og da må regelverket oppdateres, mener de.

Høyre-leder Erna Solberg mener selvkjørende biler vil gi en bedre og mer skreddersydd kollektivtjeneste til mange.

– Dette er minst like aktuelt i distriktene. For der er det ofte færre passasjerer. Det er dyrt å holde opp et kollektivtilbud som egentlig er altfor dårlig. Her kan du få en mye mer fleksibel løsning, sier hun til VG.

– Og den har aldri promille. Det er jo en fordel.

– Så teknologien er moden?

– Teknologien begynner å bli moden. Derfor er det viktig at Norge er offensive på å teste ut og være helt i forkant, fordi vi har kommet langt i digitaliseringen, sier Høyres Trond Helleland.

Fredag legges Nasjonal transportplanNasjonal transportplan (NTP) er en plan som gjelder i ti år for transport og samferdselsprosjekter i Norge. frem.

– Vi frykter at regjeringen leverer en plan som er blottet for teknologiske fremskritt. Hittil har ikke samferdselsminister Nygård levert noen teknologiske nyvinninger i transportsektoren siden han tiltrådte, og har heller ikke nevnt dette som et satsingsområde.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier at effektiv bruk av ny teknologi er ett av fem hovedmål i transportplanen, og at regjeringens prioriteringer innen digitalisering og bruk av ny teknologi vil bli kjent fredag. Les mer nederst i saken.

Fem biler

For tiden holder Ruter på med et pilotprosjekt der de tester ut selvkjørende biler, med en sikkerhetsoperatørSikkerhetsoperatøren skal kontrollere at kjøretøyet og systemer fungerer slik det skal., i Groruddalen i Oslo. De har blant annet fått 60 millioner kroner fra EU for å utvikle tjenesten.

Etter planen vil alle i løpet av høsten kunne benytte seg av Ruter sine selvkjørende biler via en app.

– Hva denne typen tjeneste vil koste i fremtiden, det vet vi ikke enda, sier Vibeke Harlem, leder for radikale innovasjoner i Ruter, til VG.

– Men kommer folk til å ha råd til det?

– Ambisjonen vår er jo at dette må koste mindre enn en privatbilreise koster i dag. Men kanskje noe mer enn dagens kollektivreise eller på samme nivå. Poenget er at når vi får dette opp i volum, så vil prisene gå ned.

– Mange utfordringer

Seniorforsker i SintefSintef er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med spesialkompetanse innen teknologi, naturvitenskap og samfunnsfag., Gunnar Deinboll Jenssen, sier at Norge er rangert som nummer to i Europa når det kommer til å ta i bruk selvkjørende kjøretøy.

– Norge i fremste front når det kommer til testing på vinterforhold. Det som må undersøkes er blant annet om sensorene på kjøretøyet fungerer som de skal når det snør eller regner, sier Jenssen til VG.

Tre pilotprosjekter, blant annet Ruter sitt, søker om å ta i bruk teknologien uten at det er en sikkerhetsoperatør i førersetet.

– Tror du det er mulig å få til dette i Norge?

– Det er mulig, men vi må sikre oss at det ikke går på bekostning av sikkerheten. Det er mange utfordringer som jobbes med innenfor forskningen. Det er også noen som må være villig til å bruke dette. Tilliten må ivaretas. Folk må vite at det er trygt, pålitelig og nyttig.

Gradvis

– Hva vil skje med taxi- og bussjåførene?

– Vi har jo en kjempeutfordring med å få nok sjåfører. Det vil være mange behov for bussjåfører på mange distanser, men det er jo noen yrker som vi kanskje i fremtiden ikke trenger fordi vi trenger mange flere hender til andre ting, sier Erna Solberg.

Hun understreker at mangel på arbeidskraft vil være en stor utfordring i fremtiden.

– Det kommer kanskje til å være sånn at i stedet for at du kjører buss så skal du passe på operativsystemene her. Det kommer til å være et behov for flere hender i eldreomsorgen.

– Buss- og taxisjåførene som må bytte yrke, hvilken hjelp skal de få?

– Dette kommer jo til å skje gradvis. Så det betyr bare at en del av de som nå kjører vil sannsynligvis kunne fortsette å kjøre veldig lenge til de skal bli pensjonister.

– Så de har ingen grunn til å være bekymret?

– Jeg tror alle som vil jobbe i Norge får muligheten til det fremover. Og da må vi legge til rette for det, sier Trond Helleland.

Ruter har nå fem selvkjørende biler. Til neste år håper de på 15.

Målet er at selvkjørende bestillingstransport skal bli en permanent tjeneste i kollektivtilbudet i Oslo-regionen.

– Hvis vi skal skalere mer så trenger vi mer penger, sier Harlem.

– Fra det offentlige?

– Ja.

– Vil dere sette av øremerkede midler til dette?

– Det er ikke alltid sånn at du må sette av noe i statsbudsjettet, men vi ønsker å bruke de mulighetene vi har. Vegvesenet bruker en god del midler allerede. Så vi vil sørge for at den offentlige infrastrukturen for dette er på plass. Vi vil sørge for at det er en prioritet i våre offentlige tjenester, sier Solberg.

Et gap

Samferdselsminister Nygård (Ap) forteller at det fortsatt er et gap mellom hvordan teknologien blir presentert i media og det som er realiteten.

– Allerede i 2019 var det mulig å typegodkjenne automatiserte kjøretøy gjennom en ordning i typegodkjenningsregelverket. Fram til nå har ingen produsenter benyttet seg av denne ordningen.

Statens vegvesen har lagt merke til en trend hvor kjøretøyprodusentene i stedet ønsker utvidede rammer for førerstøttesystemer slik at kjøretøyet kan oppleves som selvkjørende, men med en ansvarlig sjåfør, noe Nygård ser på med bekymring.

– Det er først når bilprodusentene tar steget opp fra førerstøtte til automatisering, der føreren ikke lengre har ansvaret, vi kan forvente større effekt for trafikksikkerheten, sier han.

Statens vegvesen har nylig utarbeidet forslag til en nasjonal strategi for automatisert veitransport.

– Samferdselsdepartementet vurderer nå i samråd med berørte departementer hvordan denne skal følges opp videre.