Kortversjonen
- Lønnsoppgjør er i gang med Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) i førersetet.
- Fellesforbundet krever reell reallønnsvekst, og det fremmes krav om over fem prosent 5 lønnsvekst.
- Forventede prisstigninger i 2022 anslås til 4,1 prosent.
- Etter- og videreutdanning blir trolig den andre store saken i oppgjøret.
Oppgjørsgeneralen i NHO peker på Russland-president Vladimir Putin, for å forklare hvorfor du har fått en mindrelønnsutvikling de siste årene:
Lønnsoppgjøret ble innledet med den tradisjonelle kravoverrekkelsen mandag.
Den eneste reelle nyheten var at Fellesforbund-leder Jørn Eggum svarte ja på at statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen kan bli en part i oppgjøret, ved at de kan bli bedt om å bidra med penger for å smøre oppgjøret.
Skal lede an
Fellesforbundet skal lede an i forhandlingene og meglingen på vegne av LO, mens Norsk Industri sitter i førersetet på arbeidsgiversiden.
Fellesforbundet og forbundsleder leder Jørn Eggum har for lengst signalisert at de vil kreve en reell reallønnsvekst i år.
Altså at lønningene skal øke mer enn prisene.
Da han og fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri, møttes ved kravoverrekkelsen, ville ikke Eggum si noe konkret om hva medlemmene bør få i tillegg i år.
Sunde var om mulig enda mer stum da det spørsmålet ble stilt.
– Det vil forhandlingene vise, var svaret.
Et utvalg som legger det statistiske grunnlaget for lønnsoppgjørene, Det tekniske beregningsutvalget (TBU), har anslått at prisene vil stige med 4,1 prosent i år.
Her er kravene fra LO og NHO
LO:
LØNN: Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft. Det betyr at lønnsveksten må være høyere enn prisveksten.
ETTERUTDANNING: Etter- og videreutdanningsreform, slik at arbeidstakere blant annet gis mulighet til å holde tritt med den teknologiske utviklingen, samt tariffestet rett til full lønn under etter- og videreutdanning.
LAVTLØNNSTILLEGG: Ekstra tillegg til de med lavest lønn. Lavlønn regnes som lønn under 90 prosent av den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna.
HJELP TIL BARN: Rett til permisjon med lønn for å følge barn under tolv år til lege, helsestasjon eller tannlege.
NHO:
KONKURRANSEEVNE: God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting.
BEHOLDE KONKURRANSEEVNEN: For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen ikke svekke industriens konkurranseevne, altså at lønningene i Norge ikke stiger mer enn i land vår industri konkurrerer med.
– Over fem
Det betyr at Eggum må få mer enn 4,1 prosent i årets oppgjør, for at medlemmene – og få reallønnsvekst.
Men i Fellesforbundet er forventningene store. Det bekrefter to i forbundets forhandlingsdelegasjon overfor VG.
– Med reallønnsnedgangen vi har opplevd de siste årene, skal vi i år ha en skikkelig reallønnsvekst. Signalene jeg har fått med meg fra mitt grunnplan er at resultatet bør ende over fem prosent tillegg, sier tillitsvalgt i Kongsberggruppen, Sverre Thorsbø, i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.
Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.
Han viser til at TBU-tallene har bommet kraftig de siste årene og at prisveksten har blitt mye høyere enn det TBU – og dermed partene i oppgjøret – har lagt til grunn i forhandlingene.
– Med de siste års erfaringer, frykter vi at prisveksten blir høyere enn 4,1. Når vi har tapt så mye på feilaktive tall de siste oppgjørene, er det naturlig at resultatet ender over fem prosent, sier han.
Også leder Richard Storevik i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon, er klar på at resultatet bør over fem prosent.
Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon
– Det er den entydige tilbakemeldingen jeg har fått meg fra mine medlemmer. Vi må ha minst fem prosent. Det er et realistisk krav, sier Storevik, som til daglig leder Fellesforbundets avdeling i Bergen.
Eggum erkjente mandag at prisanslagene til Det tekniske beregningsutvalget har bommet og at prisene har økt mye mer enn utvalget la til grunn.
Lønnsoppgjøret hvert år tar utgangspunkt i TBU-tallene. Det er et anslag om hva prisene ligger an til å bli i år, basert på alle tilgjengelige analyser blant annet fra Statistisk sentralbyrå, statsbudsjettet og Norges Bank.
Bom på bom
Men TBU har bommet:
I 2023 anslo de at prisveksten ble på 4,9. Den endte på 5,5, som ga en kraftig reallønnsnedgang i snitt.
I 2022 var det enda verre: Da var anslaget for prisveksten 3,3 prosent, oppgjøret endte med en ramme på 3,7 og prisene steg med 5,8 prosent.
– Vi har de to siste årene opplevd at TBU-anslagene har bommet kraftig. Selv om vi har fått reallønnsvekst i oppgjørene, så har det vist seg at prisene har steget mer og at vi har endt opp med en reallønnsnedgang, sier Eggum.
Det er også motparten enig i. Han legger et stort ansvar på Russlands president.
– Putin har bidratt. Siden juli 2021 har han sørget for at gassleveransene til Europa har blitt kraftig redusert, sier Sunde.
Han sier det har bidratt til en kraftig økonomisk ubalanse som har bidratt til uforutsette prisstigninger.
– Det har vært mye kluss etter Putins håpløse affærer, fastslo Sunde.
Han sier at sånn sett har TBU «hatt uflaks».
Har trua i år
Sunde håper og tror at det er større stabilitet nå.
– Bakteppet nå er at inflasjonen er fallende. Det er en stor forskjell fra tidligere.
Ved siden av lønn, ligger vårens oppgjør an til å ha en stor sak til på bordet:
Etter – og videreutdanning – eller mer presist; hvem som skal ta regningen for kostnadene for at ansatte skal videreutdannes.
– Det er ingen tvil om at etter- og videreutdanning er viktig for våre medlemmer.
Sunde gikk mandag langt i å stille seg positiv til LOs krav på dette området.
– Vi er åpne for å diskutere Fellesforbundets krav om dette, sa Sunde og viste til at kunstig intelligens og teknologiske endringer gjør at de ansatte kontinuerlig må oppdateres.
Men han fastslo at det har en kostnad, som gjør at de må gå grundig gjennom saken i forhandlingene.
Brev
Eggum fikk på pressekonferansen spørsmål om finansiering og om det kunne komme til å bli sendt et brev til statsministeren under oppgjøret, for å høre om regjeringen kan bidra med penger til etter- og videreutdanning.
– Ja, hvis partene enes om dette, så kan det komme til å gå et slikt brev.
Han fremholder at dere krav også omfatter språkopplæring.
Det er Fellesforbundet, som sammen med YS-forbundet Parat, som skal lede an i forhandlingene på arbeidstagersiden og Norsk Industri på arbeidsgiversiden.
Det er ventet at forhandlingene brytes senere denne uken og at riksmegleren overtar.
Meglingsfristen er satt til lørdag 6. april klokken 2400.
Det betyr trolig megling utover natten og en avklaring søndag 7. april, med mulig konflikt fra mandag morgen 8. april.
Så vil andre oppgjør i privat sektor, i stat og kommune følge utover våren.
– Store forskjeller
Anne Cecilie Kaltenborn, sjef i NHO Service og Handel, fremholder at det er store forskjeller mellom bransjene, og at service- og handelsnæringen gjennomgående har fallende marginer, til tross for vekst.
– Gjennomgående for våre bransjer er vekst i tjenester, men med fallende marginer. Dette er en helt annet bilde enn for industri og byggenæringen, sier Kaltenborn og legger til:
– Fellesnevneren er lønn som største kostnadspost. En høy lønnsvekst vil få langt større konsekvenser i våre bransjer som er arbeidsintensive og har lave marginer.
Vil ikke kommentere
Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor sier at de ikke vil kommentere mulige bidra til lønnsoppgjøret:
– Nå er lønnsoppgjøret i gang og nå er det partene som forhandler. Mer er det ikke naturlig å si nå.