Søndag morgen pågår fortsatt meklingen i frontfaget, det som vil sette standarden for lønnsøkningen til de fleste i år.
Fellesforbundet og Norsk Industri ble ikke enige til den opprinnelige fristen for meklingen, som var midnatt natt til søndag. Dermed ligger det an til streik mandag morgen.
– Det innebærer at ansatte møter på jobb som vanlig, med mindre annen beskjed blir gitt, skriver Fellesforbundet på sine nettsider natt til søndag.
Ved 8.30-tiden søndag morgen får VG opplyst at meklingen fortsatt pågår.
Dersom de ikke finner felles løsninger i dag, vil 14.301 arbeidstakere bli tatt ut i streik mandag. Du kan se hvilke bedrifter det gjelder her og her.
Neste opptrapping av en streik er planlagt å skje på torsdag, da dobles antallet streikende til nærmere 30.000 fra 730 bedrifter.
Spørsmål og svar om lønnsoppgjøret
Hva er en streik?
En streik er når arbeidere slutter å jobbe for å protestere mot noe de ikke er fornøyde med på jobben, som for eksempel lønn eller arbeidsforhold. De gjør dette for å legge press på arbeidsgiverne sine for å få til endringer.
Hvorfor kan det bli streik nå?
Det kan bli streik fordi arbeidstagerne, representert av Fellesforbundet og Parat (YS), og arbeidsgiverne, representert av Norsk Industri, ikke har blitt enige om lønnsøkninger. De strides også om hvem som skal ta regningen for etter- og videreutdanning og hvor store lavlønnstillegg som skal gis.
Hvem er Fellesforbundet og Norsk Industri?
Fellesforbundet er en del av LO, som er den store organisasjonen for arbeidstagere i Norge, med over en million medlemmer. De jobber for å forbedre lønn og arbeidsforhold for medlemmene sine. Norsk Industri er en del av NHO, som er den store organisasjonen for arbeidsgivere. De representerer bedriftene og jobber for deres interesser.
Hva betyr reallønnsvekst?
Reallønnsvekst betyr at lønnen din øker mer enn prisene på varer og tjenester. Så hvis prisene går opp med 4,1 prosent og lønnen din øker med mer enn det, har du fått en reallønnsvekst fordi du kan kjøpe mer for lønnen din enn før.
Hva er frontfagsoppgjøret?
Frontfagsoppgjøret er lønnsforhandlinger som starter med noen utvalgte bedrifter som konkurrerer med bedrifter i andre land. Resultatet av disse forhandlingene setter en standard for lønnsøkninger som andre bransjer og sektorer i Norge vil følge.
Hva menes med at lønnsøkningene ikke kan bli for høye?
Hvis lønnsøkningene blir for høye, kan det gjøre norske varer og tjenester for dyre sammenlignet med varer og tjenester fra andre land. Det kan føre til at norske bedrifter taper i konkurransen mot utenlandske bedrifter, og det kan skade norsk økonomi og gi økt ledighet.
Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.
Riksmekleren: – Ingen pauser
Den tvungne meklingen har pågått siden onsdag formiddag etter en erkjennelse hos begge parter om at de ikke kom til å bli enige uten riksmeklerens hjelp.
Det har nærmest blitt en tradisjon at løsningene ikke finnes før fristen er gått ut, og meklingen har gått på overtid de siste årene.
Allerede en time før fristen midnatt, varslet Riksmekler Mats Ruland at de ville fortsette inn i de små timer.
– Her vil natten bli tatt i bruk, og det er nok ingen som vil få noen pauser de kommende timene. Her må vi jobbe hardt på fram til alt er løst, sa Ruland til VG.
Ingen har røpet hvor mye Fellesforbundet krever i lønnstillegg i år. Det eneste som er sagt, er at lønnsoppgjøret må sørge for at alle får økt kjøpekraft. Det kan bety et oppgjør på rundt 5 prosent.
Det er forventet at prisnivået vil stige med 4,1 prosent i år. Derfor må i minste fall lønnsøkningen være over 4,1 prosent for å øke kjøpekraften.
Knapp om striden
Ruland har ikke ønsket å si noe om hvor stor avstanden er mellom partene.
Han erkjente onsdag at situasjonen i årets oppgjør er krevende, siden det har gått flere år uten reallønnsøkning og vi er inne i en dyrtid som mange kjenner på lommeboken.
Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri, og resultatet her danner en norm som bortimot hele det organiserte arbeidslivet respekterer og følger.
Hensikten er å sikre en lønnsdannelse som er nokså lik mellom yrkesgruppene og som skal holde prisveksten i sjakk, arbeidsledigheten lav og ikke bidra til å svekke konkurransekraften internasjonalt.