Bondeopprøret: Dette krangler de om

Stortinget behandler torsdag stortingsmeldingen om hvordan produksjonen av norsk mat kan økes og bøndenes inntekter trappes opp de neste årene.

Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget er uenige med regjeringen om hvordan bøndenes inntekt skal beregnes.

Beregningsgrunnlaget avgjør hvor mye de statlige overføringene til jordbruket må økes, for at bonden skal nå vanlig lønnsinntekt.

Men på tirsdagens Debatten, der jordbruksoppgjøret Forhandlinger mellom bøndenes organisasjoner og staten om økonomiske rammebetingelser for landbruket for det kommende året.var tema, var ikke Bondelagets leder Bjørn Gimming veldig tydelig på hva de var kritiske til.

Det mener professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole (NHH) har en naturlig grunn:

– Det er trolig fordi de skjønner at det tilbudet som ligger der, egentlig er meget godt. Det er en prestasjon av Senterpartiet å få Arbeiderpartiet med på det. Og det er helt vanvittig at Høyre har gått med på det. Det vet Bondelaget. Og derfor snakker han nok med innestemme, sier han til VG.

Grytten har ledet utredningen om inntektsmåling i jordbruket, nedsatt av regjeringen. Forslaget fra regjeringen som nå ligger på bordet baserer seg i stor grad på denne.

Tilbudet han sikter til, er at regjeringen forrige uke fikk gjennomslag for sitt forslag til hvordan bondeinntekten skal beregnes. De fikk støtte fra Høyre og Venstre. Denne støtten fra borgerlig side ser nå ut til å rakne.

– Så har du småbrukarlaget, de vet at om de melder seg ut av alt, er det andre som sørger for at det blir en løsning, og det er bondelaget. De kan alltid kreve mer. Dermed får de flere medlemmer og bli mer populære.

Stridens kjerne handler om tre ting:

• Normeringstillegget/lønnsgapet til andre: Det kan kanskje enklest forklares som et krav til effektiv ressursbruk, der staten vil plusse 20 prosent på bøndenes inntekter, før de sammenlignes med andre grupper.
• Årstimetallet: Regjeringen foreslo først at et årsverk i landbruket er 1845 timer. Bøndene vil legge 1700 timer til grunn. Torsdag snudde regjeringen og foreslo i stedet 1750.
• Avkastning på egenkapital: Bøndene krever at det beregnes og garanteres for en avkastning også på investeringer som ikke kan avskrives, som jord, kvoter og dyr.

Bøndene vil ikke ha et normeringstillegg. Når regjeringen gikk for 20 prosent og ikke rundt 40 prosent som Gryttens utvalg la frem som et alternativ, er dette bra for bøndene fordi inntekten da ser mindre ut og de får større overføringer, forklarer Grytten.

– Hvorfor tror du da at bøndene er misfornøyde?

– De vil ikke ha noe normering, for da blir det øyensynlig et større inntektsgap å tette og de kan kreve mer subsidier.

Landbruksøkonom og forsker Klaus Mittenzwei ved Ruralis forklarer det hele slik:

– Det bøndene nå krever, er at de får betalt av staten for hver time og hver krone de investerer i jordbruket, uavhengig av hvor rasjonelt og fornuftig gården drives, sier han til VG.

• Les også: Bønder i opprør: – Begynner å få trening i å være pengelens

Landbrukspolitikk-ekspert Ivar Pettersen, tidligere Nibio, og nå rådgiver i Alo Analyse, mener det merkeligste med regjeringens forslag er at det ikke sikrer ett av deres mål, nemlig selvforsyning:

–Det er ikke noen grunn til å regne med at et nytt inntektsmål har noen sammenheng med hvor mye av maten vi spiser som vi produserer selv. Det er rett og slett et dårlig virkemiddel for økt produksjon. Det er en kø av bønder som med dagens politikk og inntekt, ønsker å øke produksjonen, men de får ikke lov av frykt for at markedet oversvømmes.

– Skapt inntrykk av at bonden er lutfattig

Tilbake til professor Grytten:

Han understreker at 18 prosent av bøndene er heltidsbønder, mens de fleste er deltid og mange driver ganske smått. Og mange driver ikke ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Dermed drar de inntekten ned.

– Hvis en bonde som driver lite og tjener 100.000 presenteres i media, kommer det ikke nødvendigvis med at han så vidt holder på med jordbruk. Dermed er det skapt et inntrykk av at den vanlige norske bonden er lutfattig. Men det er ikke tilfellet.

– Mer sjenerøst enn noen regjering

– Noen sliter veldig, og har en vanvittig arbeidstid og lav avkastning, så dem skjønner jeg. Men det betyr ikke at den gjengse gårdbruker er fattig, fordi de har inntekt fra mange andre steder - og flere enn man tror har til og med god inntekt fra jordbruket. Men det finnes en del som sliter med mye arbeid og lav avkastning, særlig en del melkebønder i med store investeringer i etableringsfasen, og en del sauebønder.

– Det regjeringen legger til grunn nå er en ytterligere økning av inntekten. Jeg synes forslaget er sjenerøst og det er mer sjenerøst enn noen regjering har vært på veldig lenge. Det er ikke sikkert bøndene får en slik sjanse igjen.

– Så har det også vist seg historisk at voldsomme opptrappinger av jordbruksinntektene har ført til overproduksjon, sterkt fallende priser og dermed fallende inntekter for bonden. Man kan ikke utelukke at det skjer igjen.

Bondelagets leder Bjørn Gimming er uenig med Grytten om at dette er en god avtale.

– Det er «tenk på et tall» som gjør at de legger til 20 prosent på bondeinntekten før den skal sammenlignes med andre grupper.

– Målet med denne gjennomgangen var å komme fram til en metode å beregne bondeinntekten på, som bedre gjenspeiler bondens situasjon. Det gjør den bare delvis, og derfor er vi mange som demonstrerer i dag.

– Regjeringen har satt seg et bra mål om at inntektene i landbruket skal opp på samme nivå som andre grupper innen 2027. Men det hjelper ikke med bra mål når de ikke innfrir på regnemetoden. Økonomien i landbruket er dårlig og vi trenger et kraftig inntektsløft hvis vi skal bidra til at landet blir mer selvforsynt med mat, sier bondelagets leder.

– Juks med tall

Bonde- og småbrukarlaget avviser at de roper høyt, vel vitende om at en god avtale allerede er sikret.

– Nei, vi ber bare om at vi skal ha like muligheter som andre i samfunnet uten juks med tall, svarer leder Tor Jacob Solberg.

Med juks sikter han til dette normeringstillegget på 20 prosent.

Det han reagerer mest på, er at de ikke får dekket avkastning på egenkapital:

– Norske bønder bidrar i dag med 54 milliarder egenkapital uten avkastning. Det er ikke forenlig mer satsing på matproduksjon.

25. april legger bondeorganisasjonene frem sitt krav til jordbruksoppgjøret.