Voldstiltalt politimann i retten: - Så ingen annen utvei enn å slå

– Der og da tenkte jeg «så bra det er overvåkning som viser hva som er skjedd», forklarer den voldstiltalte politibetjenten i retten.

Minuttene som viser den omstridte pågripelsen på Kongsberg natt til 30. oktober 2022, ble vist i Borgarting lagmannsrett tirsdag.

– Det var utrolig kaotisk. Jeg møtte motstand som var mer voldsom og varte lenger enn noe jeg har opplevd tidligere, sier politimannen.

Også i det ankesaken starter, nekter han seg skyldig i grov vold mot to unge menn og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.

Han baserer i stor grad sin forklaring på videoopptaket fra bensinstasjonen.

– Stresset har tatt en del av minnet, dessverre.

Utestedene hadde stengt på Kongsberg. En venneflokk som hadde vært på byen, går til Esso for å få skyss hjem. Der står også to politipatruljer.

En vekter vil snakke med politiet på stedet om at han oppfattet at Kevin Winnes Simensen (27) med en håndbevegelse hadde drapstruet ham.

Da Simensen og hans kamerat konfronterer vekteren, griper den tiltalte politimannen inn. Han oppfattet stemningen som aggressiv og amper.

Politimannen fester et kontaktgrep om Simensens arm, men 27-åringen river seg løs. Politimannen vil legge ham i bakken, men begge faller.

– Jeg blir utsatt for voldsom motstand og tenker jeg er i ferd med å miste kontroll. Jeg føler frykt for at jeg kunne bli skadd, forklarer tiltalte.

Han tenker at det vil ta for lang tid å trekke pepperspray eller batong.

– Jeg begynner å slå mot nese og øre for å få ham ut av spill og få ham til å overgi seg. Men ingen av slagene har noen virkning.

SE VIDEO: Dette sier politimannens forsvarer

Politimannen beskriver først en slagserie mot hode og ansikt, siden en til.

Han tømmer boksen med pepperspray i ansiktet på Simensen. Han trekker teleskopbatongen og slår mot låret, slår mot armen.

Men Simensen gjør motstand, han nekter å gi seg.

– Jeg frykter at jeg ville bli utsatt for alvorlig skade og så ingen annen utvei enn å slå mot hodet hans med batong, forklarer tiltalte.

Aktor Marit Oliver Storeng spør hva konsekvensene av slag mot hodet kan være.

– Det er jo alvorlig skade. Jeg forstår at det potensielt kan være dødelig. Men det var farligere for meg ikke å slå det slaget enn å slå det.

– Du hadde ikke sett hendene hans, bare at han kom mot deg. Hva tenker du om forholdsmessigheten av batongslag mot hodet?

– Det er godt innenfor. All smerten jeg forsøkte å påføre ham, har ikke ført frem. Han ville angripe meg. Jeg måtte sikre at jeg ikke ble alvorlig skadd, svarer tiltalte.

Han slår flere slag mot ryggen til Simensen og skriker at han skal ligge i ro.

Simensens kamerat Kristian Pablo Teigen (27) kommer til.

– Jeg ser en aggressiv mann med truende kroppsspråk og slår ham med batongen, fordi jeg frykter han vil blande seg inn i pågripelsen, sier tiltalte.

Teigen sto i deler av situasjonen med hendene i været.

– Det er ikke nok. Han fikk pålegg om å trekke seg unna, ikke om å stå med hendene i været, sier tiltalte i retten.

Han slo Teigen to ganger i låret med full kraft.

Etter flere minutters kamp får politiet satt håndjern og fotreim på Simensen.

– Hvis noen hadde satt seg på beina hans før min andre slagsekvens, ville vi fått kontroll på ham mye tidligere, sier politimannen i retten.

Han mener at politifolkene på stedet ikke var godt nok samkjørt.

– Jeg følte jeg jobbet uten tilstrekkelig bistand fra kolleger. Jeg følte ikke at de kom raskt nok til eller var der for å hjelpe meg.

Politimannen tror også – etter å ha finstudert videoopptakene – at han kan ha fått et slag i pannen av fornærmede før han selv begynte å slå.

Hans forsvarer John Christian Elden mener at sakens kjerne er om tiltaltes maktanvendelse går ut over det som er forsvarlig.

– Saken handler om en politimann i tjeneste, som mener han handler til det beste og gjør jobben sin, sier Elden i retten.

Politimannen ble frikjent i Buskerud tingrett, men Riksadvokaten anket.

Påtalefaglig etterforskningsleder ved Spesialenheten for politisaker Marit Oliver Storeng er aktor også i lagmannsretten:

– Spørsmålet er om det var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig å bruke slik makt, eller om oppdraget kunne vært håndtert på annet vis.

Storeng minner om at maktbruk er strengt regulert i politiloven. Kjernen er alltid å forsøke minst mulig inngripende midler før fysisk makt anvendes.

– Retten må ta utgangspunkt i politimannens handlingsalternativer og situasjonsforståelse, påpeker aktor.

Hun legger til at det heller ikke er automatikk i at ulovlig maktbruk skal straffes, når utøveren er politi i tjeneste.

– Høyesterett har gitt politiet spillerom for å gjøre feil i krevende operative situasjoner, uten at de blir stilt strafferettslig ansvarlige i ettertid.

Den frifinnende dommen i Buskerud tingrett var ikke enstemmig:

Flertallet kom under «noe tvil» til at maktanvendelsen var forsvarlig, sett opp mot «den massive motstanden» som ble beskrevet av tiltalte og hans kollega.

Mindretallet mente det burde vært forsøkt mindre inngripende tiltak først.