Fredag legger Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fram sin lenge varslede langtidsplan for Forsvaret.
– Det kommer et historisk løft for Forsvaret, sier statsministeren til VG.
– Du har hørt meg si mange ganger at Norge truer ingen. Men vi har også et ansvar for at ingen skal true oss, legger han til.
Påkrevd
Støre har tidligere sagt at helse og forsvar vil få de største pengene fra hans regjering de nærmeste årene - og at de derfor må prioritere knallhardt på statsbudsjettenes utgiftsside.
Nå forteller Støre og Gram hvorfor det er nødvendig å gjøre store satsinger på det nasjonale forsvaret i årene som kommer:
– Vi står i en situasjon hvor et historisk løft er påkrevd. Sikkerhetspolitikken i vår del av verden er varig endret etter februar 2022, da Russland angrep Ukraina, sier Støre.
- Aldri før har nordområdene vært viktigere for Nato, og Norge er en del av nordområdene. Vi skal ikke bare forsvare oss selv, men også samarbeide med de nye medlemslandene Sverige og Finland. påpeker han.
Kritiske mangler
Den siste grunnen er den tilstanden Forsvaret er i etter mange års nedbygging:
– Dagens forsvar er ikke tilpasset dagens trusselbilde, sier Støre.
– Og dagens forsvar har kritiske mangler, gap som må tettes før vi kan bygge videre på det vi har. Denne regjeringen har gjort store investeringer i Forsvaret helt siden vi tiltrådte høsten 2021. Nå følger vi opp med et historisk stort løft for de neste tolv årene. Så vil detaljene komme på fredag, sier Støre.
Nato-krav ikke oppfylt
Norge har ikke oppfylt Natos krav om en tung infanteri-brigade med fire bataljoner. Nato varslet i 2023 at dette var alliansens hovedbekymring for forsvaret, fordi Norge med sin beliggenhet er en mulig frontlinjestat i et tenkt angrep fra Russland.
Samtidig har Sjøforsvaret ikke nok overflatefartøy og ubåter til å møte de nasjonale oppgavene, og heller ikke beredskapen som Nato hadde forespurt. Det var også en stor bekymring for Nato.
Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram kommer det snart nye krav fra Nato som regjeringen også må ta hensyn til.
– I langtidsplanen skal vi både styrke vår egen evne til å forsvare oss, og legge til rette for alliert støtte til de nye medlemslandene. I tillegg skal vi ta kravet om byrdefordeling på alvor, sier Gram.
Styrke det vi har
– Kan vi vente at langtidsplanen både skal oppfylle gamle og nye Nato-krav?
– Jeg mener at svaret er ja på begge. Men de endelige detaljene om hvordan og når, kommer på fredag, sier Støre.
– Vi skal både ta vare på det vi har, og sette oss i stand til å hjelpe andre ved behov, legger Gram til.
– Fredag vil man se at det kommer nye og store investeringer. Men vi har også behov for å bruke betydelige ressurser for å styrke det vi allerede har, sier Støre.
Alltid til stede
– Hva mener dere med at Forsvaret ikke er tilpasset dagens trusselbilde?
– Norges handlingsrom er størst før en konflikt bryter ut. Det er ikke bare snakk om full fred eller full krig, men om et sammensatt trusselbilde. Forsvaret må settes i stand til å være kontinuerlig til stede i områdene som har størst betydning for oss, sier Bjørn Arild Gram.
Etterslepet
Etterslepet i Forsvaret er vel kjent og mye omtalt. Forsvaret mangler folk. Beredskapslagrene for ammunisjon, drivstoff og reservedeler er tynne. Og det må bygges kaserner, boliger og garasjer for å øke volumet og ta vare på materiellet.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen anslo i fjor at Forsvaret trenger 80 milliarder kroner ekstra innen 2028 for å gjenopprette dagens forsvar.
– Får forsvarssjefen 80 milliarder til etterslepet?
– Jeg vil ikke gå i detalj om det nå. Rådene fra forsvarssjefen og forsvarskommisjonen var nokså sammenfallende. Men vi har også gjort våre egne vurderinger, sier Gram.
Flere vernepliktige
Fra før er det kjent at regjeringen vil øke antallet vernepliktige som kalles inn til Forsvaret fra dagens nivå på 9000, til om lag 13 600 årlig i 2036. Rekruttutdanningen skal samles på Madla og Elverum.
Regjeringen har også sendt ut pressemelding om at Forsvarets befalsskole legges til Kjevik.