Kortversjonen
- Regjeringens stortingsmelding om økt selvforsyning i norsk landbruk og økt inntekt for den norske bonden, slaktes av Per Olaf Lundteigen (Sp).
- Lundteigen håper at stortingsflertall vil rette opp i utilstrekkelig arbeid.
- Landbruksministeren mener det er en offensiv plan.
– Dette går altså ikke. Jeg må bare si ifra. Det har vært store forventninger til det arbeidet som regjeringen nå har lagt frem. Og så klarer de å levere noe så dårlig. Jeg må på vegne av grasrota i norsk landbruk si at de skuffer og sjokkerer, sier Lundteigen til VG.
Få trodde trolig det var mulig å få oppslag på en stortingsmelding med den ekstremt kjedelige tittelen «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmuligheitene i jordbruket».
Men kjerringa mot strømmen i Senterpartiet, klarer det:
– Forventningene var store, fordi den er laget av vår egen regjering og fordi det er klare målsettinger i regjeringsplattformen. Men når det gjelder to helt sentrale punkter, leverer de ikke, sier Lundteigen.
– Er det mulig å relativt enkelt forklare hva som er sviket?
– Vi skulle få et nytt tallgrunnlag for å kunne likestille inntektene pr. årsverk i jordbruket sammenlignet med lønnen for norske lønnsmottagere, også det pr. årsverk.
– Hvorfor er det viktig?
– Fordi vi trenger et sammenligningsgrunnlag for å lage en lenge etterlengtet plan for opptrapping av bøndenes inntekter.
– Regjeringen har levert tidenes beste landbruksoppgjør?
– Dette dreier seg om et mye mer langsiktig arbeid. I dag sammenligner du vederlag for arbeid og egenkapital i jordbruket pr. årsverk, med inntekten til lønnsmottagerne pr. årsverk. Det er som å sammenligne epler og poteter.
Han mener regjeringens kompromiss ikke holder.
– De har ikke foretatt den nødvendige endringen som gjør det mulig å sammenligne med inntektene til vanlige lønnsmottagere.
Her er litt ordforklaringshjelp
Hva er selvforsyningsgrad, og hvorfor er det viktig?
Selvforsyningsgraden er et mål på hvor stor andel av maten som forbrukes i et land, som også produseres i landet. Det er viktig fordi det handler om matsikkerhet – altså evnen et land har til å forsyne sine innbyggere med nok mat, spesielt i krisetider.
Hva er en stortingsmelding?
En stortingsmelding er et dokument som regjeringen sender til Stortinget (Norges nasjonalforsamling) for å informere om planer, tiltak og vurderinger innenfor et bestemt område.
Hvem er Per Olaf Lundteigen og hva er hans rolle?
Per Olaf Lundteigen er en erfaren politiker fra Senterpartiet som har sittet på Stortinget i mange år. Han blir omtalt som en "høvding" i sitt parti, noe som betyr at han er en respektert og innflytelsesrik figur. I denne saken tar han en kritisk holdning til sin egen regjering og parti, spesielt i forhold til landbrukspolitikken. Han sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomite.
Hvorfor er det viktig å sammenligne inntektene til bønder med andre lønnsmottakere?
Det er viktig fordi det gir et grunnlag for å vurdere og planlegge hvordan bøndenes inntekter kan økes slik at de er mer på linje med inntektene til andre yrkesgrupper. Dette kan bidra til å gjøre landbruket mer attraktivt som yrke og sikre at Norge har nok bønder til å produsere mat.
Hva mener Lundteigen med at regjeringen sammenligner "epler og poteter"?
Uttrykket "å sammenligne epler og poteter" betyr å sammenligne to ting som ikke er direkte sammenlignbare. Lundteigen mener at regjeringens måte å sammenligne inntektene på ikke gir et rettferdig bilde av bøndenes økonomiske situasjon sammenlignet med andre lønnsmottakere.
«Epler og poteter» er en omskriving av det mer kjente uttrykket «å sammenlikne epler og pærer».
Denne artikkelen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.
Det andre hovedankepunktet dreier seg om å sikre norske forbrukere norsk mat i krisetider.
– Den viktigste stolpen i denne stortingsmeldingen skulle være å styrke selvforsyningsgraden i Norge, fra 40 til 50 prosent av jordbruksmat, sier han og fortsetter:
– Målet er bra, men skal du få til det må du tidfeste når målet skal være innfridd. Vi har hatt mange slike gode mål uten at de er blitt tidfestet og det har bare rent ut i sanden.
Lundteigen har vært med lenge. Han sier det bare har vært en slik vellykket opptrappingsplan i moderne tid.
– Det var i desember 1975. Da satte man et inntektsøkningsmål og mål for økning av selvforsyningsgraden, som skulle nås innen seks år. Den tidfestingen gjorde at man nådde målet som ble satt.
Han sier at norsk landbruk har økt produktiviteten kraftig, men at det ikke gjenspeiles i inntektene til bøndene.
– Produktiviteten har gått kraftig opp som følge av at man produserer mye mer pr. time enn før rundt fem prosent pr. år. En hovedårsak er at det er satt inn mye mer egenkapital, kombinert med at bøndene har tatt opp mye lån.
– Reageres kraftig
Når regjeringen ikke leverer, snur Lundteigen seg til opposisjonen.
– Jeg håper at et stortingsflertall kan rette opp i det.
– Du går ut mot ditt eget parti og din egen landbruksminister?
– Jeg er nødt til å si ifra om hva som rører seg ute på grasrota i Senterpartiet. Det reageres kraftig på at løftene om endring, ikke blir innfridd.
Han har selv drevet gård, som sønn og svigerdatter har overtatt og driver.
– Din familie vil kunne tjene på omleggingen du vil ha?
– Ja, alle bønder i landbruket vil tjene på det. Det må til for å sikre norsk matvareproduksjon og ikke minst gi innbyggerne sikker selvforsyning av nødvendige matvarer.
– Hvor stor forskjell er det i inntektene til en bonde og en norsk ansatt?
– Det er det det har vært stor uenighet om, fordi det kommer an på hvordan man regner. Det var en slik ny felles beregningsmåte de skulle levere.
Selvforsyningen han nevner, dreier seg om et felles mål som Ap, Sp og SV fremmet i 2019, som Erna Solberg-regjeringen, stemte ned: Selvforsyningsgraden – hvor stor andel av norsk matproduksjon vi skal være selvforsynte med – skulle økes fra rundt 40 til minst 50 prosent innen 2026.
– Det står sågar i regjeringserklæringen til Støre-regjeringen. Da er det utrolig skuffende at tidfesting av det målet ikke er med når regjeringen kommer med sin stortingsmelding om saken, sier han.
Tidsplanen for behandlingen
Stortingsmeldingen Lundteigen angriper skal debatteres i Stortinget 18. april.
Imorgen er saken til høring i Stortingets næringskomite, som etter planen skal avgi innstilling 11. april.
– Må si ifra
Hele landbruket han viser til er 37.561, som er antallet gårdsbruk igjen i Norge.
Han er dypt bekymret for utviklingen: I 1979 var det 125.000 gårdsbruk her til lands, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Denne utviklingen kan ikke fortsette. Denne stortingsmeldingen skulle være plattformen for å få til et skifte. Når den ikke gjør det, må jeg si ifra.
Pollestad: Offensiv plan
Landbruks- og matminister Geir Pollestad sier at de har tidfestet lønnsutfordringen, med endel forutsetninger.
– Ap/Sp-Regjeringen har lagt frem en offensiv plan for å bøndenes inntekter opp på nivå med det andre grupper tjener. Dette er tidfestet til innen 2027. Regjeringen er opptatt av at vi må øke lønnsomheten ved å produsere mat for å greie å øke selvforsyningen av mat i Norge, sier han.
Her er formuleringene i stortingsmeldingen
«Regjeringa vil leggje til rette for at nivået på inntektsmoglegheitene i jordbruket kan kome på nivå med løn for samanlikningsgruppa innan 2027, under nokre føresetnader som vert omtala her»:
«Med utgangspunkt i tala for 2021 i ein modifisert totalkalkyle og elementa
vist i tabell 7.1, legg regjeringa opp til å auke inntektsmoglegheitene med sikte på å lukke den gjennomsnittlege inntektsforskjellen til eit justert
gjennomsnitt av løn for arbeidstakarar fram til 2027.
Denne klare ambisjonen er på vilkår av
følgjande:
BALANSE 1: Produksjonen må vere godt tilpassa etterspurnad frå forbrukarane. Det må vere balanse i råvaremarknadene, dvs. at jordbruket framleis skal ha det økonomiske ansvaret for overproduksjon, med tilhøyrande prisfall og auka omsetnadsavgifter.
Inntektssvikt som følgje av overproduksjon kan ikkje krevjast kompensert og må handterast i kvart einskild jordbruksoppgjer. Dette tyder samstundes at ein i einskilde år kan erfare at det rekna inntektsgapet for einskilde produksjonar veks som følgje av svikt i marknadsinntekter. Det tyder at utvikling i marknadsinntektene vil påverke inntektsutviklinga.
BALANSE 2: Opptrappingsplanen skal gjennomførast slik at ein får best mogleg utteljing for dei ressursane ein set inn både for bondens inntekt og for samfunnet. Produktivitetsutviklinga og omstillinga må fortsetje. Å få gradvis meir ut av ressursane er bra for inntektsmoglegheitene, klima, og miljø. Budsjettstøtta må utformast på ein måte som opprettheld insentiv til effektiv drift.
FARE: Konkurransekrafta mot import og substitutt må styrkast, fordi alternativet kan bli fallande produksjon og inntektsmoglegheiter og reduserte moglegheiter for å nå m.a. målet om landbruk over heile landet.
WTO-PROBLEMSTILLING: Offentlege bidrag må vere innanfor rammene av WTO-avtalen. I aukande grad vil produktprisane vere marknadsbasert og ikkje basert på avtalte målprisar. Delen marknadsinntekt av bruttoinntekta bør haldast oppe.
MARKEDET VIKTIG: Dei større bruka bør over tid hente mest mogleg av inntekta gjennom marknaden for å sikre ei utvikling med mangfald av bruk og jordbruk
i heile landet.
BALANSE 3: Gjennomføringa av opptrappingsplanen skal ta omsyn til dei samla måla som er sett for jordbruket. Klimagassutslepp, -binding, klimatilpassing, miljø og dyrevelferdsomsyn må inngå som ein sentral premiss for utforminga
òg av inntektspolitikken.
BALANSE 4: Budsjettstøtta må fastsetjast innanfor ei samla vurdering av heile det økonomiske handlingsrommet. Skulle forutsetningane for planen endra seg vesentleg vil dette kunne ha konsekvensar gjennomføringa av planen.
SAMARBEID: Gjennomføringa av planen føreset eit tett samarbeid mellom jordbruket og staten.»
Pollestad sier han kjenner historien.
– Jeg har i arbeidet med planen lest meg opp på det som skjedde i 1975, som var forrige gang det var en slik plan, for å lære av de feilene som ble gjort den gang. I 1975 endte det med massiv overproduksjon og fallende lønnsomhet. Jeg mener dagens plan er tilpasset virkeligheten og behovene i 2024 fremfor å være en kopi av politikken fra 1970-tallet.