I en bygd hvor alle kjenner alle, ser folk på Tor Inge Dahl som en fyr som bryr seg. Men livet hans har alltid vært annerledes enn de andres.
Familien beskriver Tor Inge som lettere utviklingshemmet. 59-åringen har vært uføretrygdet hele sitt voksne liv.
Midt i en søskenflokk på syv vokste han opp i bygda Vea på Karmøy.
I oppveksten fant han sin plass i speideren. Som voksen likte han å gå turer i bygda for å fotografere både folk og natur.
I løpet av en dag kunne han stoppe opp og snakke med flere titalls mennesker, alltid opptatt av hvordan det gikk med dem.
En kveldstur i nabolaget endret alt.
En sommerkveld i midten av august i fjor blir 59-åringen funnet liggende på fortauskanten like ved bygdas barneskole, et steinkast unna omsorgsboligen sin.
Idet ambulansen er på plass, kjører nevøen hans tilfeldigvis forbi.
Er det Tor Inge som ligger der?
Han knipser et bilde, varsler familien. Så går alt fort.
Med blålys og sirener hastes Tor Inge til Haugesund sykehus.
Legen kan raskt konstatere at skadene er omfattende: Blødning i hjernen. Flere brudd i ansiktet og i hodeskallen.
Det er alvorlig. Tor Inge må til et større sykehus og flys til Haukeland i Bergen.
Da setter søskenflokken og hans 84 år gamle far seg i bilen. Turen nordover tar knappe tre og en halv time – 156 kilometer med tankekjør. For de vet ennå ikke hva som egentlig har skjedd.
– Der og da var alt uvisst. Vi klarte ikke tenke, alt bare svirret, forteller Solveig (44), den yngste i søskenflokken på seks.
←
Solveig Dahl
Søster
Hvordan har Tor Inge klart å slå seg noe så voldsomt?
Ingen kan vel ha gjort dette med vilje?
Familien aner ikke hva som venter dem. De bare kjører.
I 02-tiden natt til søndag står de ved sengen på sykehuset i Bergen og betrakter sin bror, sin sønn. Tor Inge er full av ledninger.
Samtidig blir det stadig vanskeligere å tro at brorens skader kommer fra et fall. Men hvem kan ha gjort noe sånt på Vea?
Søndag morgen skriver Solveig et innlegg på en lokal Facebook-gruppe:
Er det noen som har sett/observert Tor Inge Dahl lørdag kveld mellom kl. 19:30 og 20:00 ved barneskolen og mot saniteten?
Han er ikke forsvunnet. Det er ofte en del folk ute på denne tiden. Dersom noen har noe informasjon, vennligst ta kontakt med meg eller politiet.
122 personer deler innlegget.
Så tikker det plutselig inn en video.
– Det var et helvete.
Jeg ble så sint.
Storebror Mardon (61) snakker lavt. Bildene på mobilskjermen levner ingen tvil om hva som har skjedd.
Videoen er filmet med Snapchat. Mens den spres i lokalmiljøet, får Tor Inge omfattende helsehjelp på Haukeland.
Han trenger en respirator for å puste. Legene opererer inn en trykkmåler i hjernen.
Tor Inge legges i kunstig koma.
– Vi skjønner at det aldri skal bli som før, sier Martin (54).
←
Martin Dahl
Bror
I nesten to uker blir Tor Inge liggende på intensiven.
Etter en måneds tid på sykehus overføres han til et rehabiliteringssenter på Nordås i Bergen.
– Vi visste ingenting om hvordan det ville gå, sier Jan (58).
Familien sørger for at noen er der sammen med ham, nesten hele tiden. Men flere av dem sliter i hverdagen.
På det verste ble det vanskelig å gå på jobb eller i matbutikken, forteller Martin.
– Jeg hadde ikke lyst til å gå ut døren hjemme. Jeg tenkte: «Risikerer vi, eller barna våre, å møte den som har gjort dette mot broren vår?»
En 16 år gammel gutt er tiltalt for grov kroppsskade etter det som skjedde på Vea i fjor.
Onsdag til uken, 13. mars, møter han i Haugaland og Sunnhordland tingrett.
Ifølge sin advokat har han erkjent voldsutøvelsen overfor politiet og uttrykker fortvilelse over det han har påført Tor Inge og familien.
Påtalemyndigheten mener å kunne bevise at volden mot Tor Inge skjedde uten foranledning – og at den var motivert av hans funksjonsnedsettelse. Detaljene om hendelsesforløpet i denne reportasjen er basert på tiltalen mot gutten.
Voldsvideoen er kort og gir ikke informasjon om det har vært en foranledning til hendelsen – eller mulig motiv for handlingen. Den skal spilles av i tingretten.
Dagen før rettssaken fyller Tor Inge 60 år.
Det skal markeres med besøk av hele storfamilien på sykehjemmet.
– Det blir en spesiell og tøff uke. Mange tanker og følelser vil dukke opp igjen, sier Solveig.
Familien vil ikke at Tor Inge skal glemmes for den han var – den han er.
– Vi vil at omverdenen skal få vite hvor god broren vår er, og hva han står i nå, sier Mardon.
VG møter familien en kveld i februar.
Det er snart syv måneder siden dagen som snudde livet deres på hodet.
Tor Inge er endelig hjemme igjen. Men nå kan han ikke lenger bo i omsorgsboligen han trivdes så godt i. I januar flyttet han fra rehabiliteringssenteret i Bergen til sykehjemmet på Vea.
– Og her blir han. Det var ikke mer de kunne gjøre for ham på Nordås, sier Jan.
Sykehjemmet er nytt og moderne, med lange korridorer og tykke, beige gardiner.
I mørket utenfor snør det tett.
Søsknene og faren Magne er samlet på rommet til Tor Inge. De prater om hverdagen, er glade for å se hverandre.
Tor Inge ligger midt i rommet. Han stirrer rett fremfor seg, blikket treffer nesten TV-en.
Han enser hverken menneskene rundt seg eller bevegelsene på skjermen.
Øynene hans er tomme. For familien er Tor Inge rett der, men likevel ikke.
Plutselig begynner kjenningsmelodien til Dagsrevyen. Solveig finner fjernkontrollen, skrur av lyden. Stemmene stilner.
– Ja, så. Sånn er det.
Mardon går bort til sengekanten, stryker over Tor Inges hånd. Forteller sin bror at han har fått besøk.
– Det er vanskelig å akseptere, men nå begynner vi å innse at dette er sånn det blir, sier Jan.
Rommet er stort og nøkternt innredet, med kjøkkenbenk og sofakrok. Faren Magne sitter i godstolen – søsknene er spredt rundt.
Savnet er øredøvende.
– Det er helt forferdelig å se Tor Inge slik, ufattelig trist. Han kan hverken snakke eller kontrollere bevegelsene sine, det er helt tomt, sier Martin.
Tor Inges nye liv innebærer at han trenger hjelp til alt, han er fullstendig pleietrengende. Politiet mener slaget som traff ham i ansiktet den sommerkvelden, var skjebnesvangert.
Skadene har ført til en medisinsk invaliditet estimert mellom 75 og 100 prosent, ifølge tiltalen. Familien understreker at de opplever situasjonen som 100 prosent.
Faren Magne og søsknene ruster seg for at det er slik Tor Inge skal tilbringe resten av livet. Han vil nok alltid sitte i en rullestol eller ligge i en seng, forteller de.
Men det er godt å ha ham «hima igjen».
– Nå får vi se Tor Inge når vi vil, sier Mardon.
– Vi stikker innom og sier hei, folk i bygda får treffe ham. Og så var det så mye dårlig kaffe på fergen til Bergen!
Søsknene ler, i et sekund letter alvoret.
Så ser de ned.
– For oss er Tor Inge en god bror, så raus og snill. Han har alltid bare vært broren vår, sier May Tove (63).
– Han har vel vært litt avhengig av oss til sånne dagligdagse greier som han ikke får til selv, skifte lyspærer og sånn. Ting som er vanskelig hvis du mangler litt koordinasjon i nevene, forteller Martin.
Flere av søsknene er tette i alder, selv er Tor Inge ganske midt i flokken.
– Det er jeg som er attpåklatten, sier Solveig og ler.
Nå er hun også blitt verge for storebroren.
Som liten var Tor Inge som de andre i søskenflokken.
Han klatret i trær, lekte med nabobarna i gaten og hadde mange venner.
Barndomshjemmet deres var et sånt hus hvor døren sto åpen og det alltid sto mange skopar i gangen.
Forskjellene mellom Tor Inge og søsknene ble først merkbare i det små gjennom barndommen.
– Han lærte seg aldri å sykle. Det var noe med den koordinasjonen, sier Jan.
De var syv søsken, før Karl døde i 1991. Nå er de seks: Tor Inge, Martin, Jan, Mardon, Solveig og May Tove.
Magne er faren i huset. Han er blitt 84 år gammel og enkemann – nylig flyttet han ut av familiehjemmet etter drøye 60 år.
Sammen var de en helt vanlig familie.
På loftet sto en stor seng hvor hele søskenflokken kunne skvise seg sammen, om de ville. Mardon bryter ut i latter:
– Husker dere det? Vi var ikke store folkene!
Vea var et godt sted å vokse opp, forteller de. Det var rolig.
– Det var ikke så mye å gjøre på, da. Du begynte enten med fotball, speider, musikkorps eller bedehus. Ellers så måtte du finne på noe selv, sier Martin.
Tor Inge var innom det meste.
Turene i bygda for å fotografere folk og natur har gitt ham mye glede gjennom livet.
Samtidig har Tor Inge alltid vært en kløpper i matte og med tekniske duppeditter. Han kunne alle verdens hovedsteder på rams – og hadde telefonnummeret til alle han kjente, i hodet.
– Han var virkelig nummer én på så mye, sier Martin.
Etter å ha fullført handelsskolen var Tor Inge i førstegangstjenesten. Men det var i speideren han virkelig fant sin plass.
– Der har han hatt så mange gode tider. Det er et stort savn i miljøet her nå, sier Jan.
– Jeg betalte faktisk årskontingenten hans nettopp, så han er fortsatt med, sier Solveig.
Gjennom årene er Tor Inges utfordringer blitt flere – eller synligere.
Det har likevel ikke rokket ved hvem han er.
Med glødende øyne og stolthet i stemmen forteller familien om livet hans:
– Tor Inge tenkte ikke på seg selv, først og fremst. Han har alltid tenkt på andre. Hvis kan kunne gjøre noe for andre, så var dét alt han gjorde, sier Martin.
Søsknene beskriver sin bror som umåtelig raus. Snill – hele tiden. En som blir glad av å gjøre andre glade.
– Han gir av seg selv og det han har. Tor Inge har alltid vært opptatt av å stille opp for de svakere i samfunnet, sier Jan.
Som uføretrygdet hele sitt voksne liv har Tor Inge samlet panteflasker og solgt gulrøtter dyrket innad i familien og av lokale bønder – for å tjene litt ekstra penger. Likevel har han stort sett gitt bort inntektene.
– Ukraina var en av hans store hjertesaker i flere tiår, lenge før det var snakk om krig, sier Solveig.
Det var en forsendelse fra det lokale Karmøy-laget «Hjertelag Ukraina» som satte engasjementet hans i gang for drøyt 15 år siden.
Siden har det bare fortsatt.
– Jeg tror ikke vi hadde klart å telle alle de trailerne med bleier og leker som er blitt kjørt ned dit på Tor Inges initiativ, sier Martin.
Samtidig har han i en årrekke samlet inn penger til det lokale speiderlaget, forteller søsknene.
Først og fremst har Tor Inges hverdag handlet om å snakke med mennesker. Ringe rundt til venner og familie – eller møte kjente og ukjente på turene sine rundt om i bygda.
– Han er veldig opptatt av hvordan det går med folk. Tor Inge snakket sikkert med mellom 20 og 100 i løpet av én dag. Garantert, sier Martin.
Så hva var det egentlig som skjedde på Vea den sommerkvelden?
Familien unngår å gå forbi stedet det skjedde så godt de kan.
Når saken skal for retten til uken, håper de på nye svar – en slags rettferdighet.
Flere i familien vil være til stede i tingretten i Haugesund.
– Det skal bli godt å få det overstått, sier Solveig.
I tiltalen mot 16-åringen vektlegger påtalemyndigheten de betydelige skadene som volden førte til. Gutten var 15 år gammel da episoden skjedde.
I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du kan bli straffet hvis du er 15 eller eldre i gjerningsøyeblikket. Når tiltalte er mellom 15 og 18, gjelder spesielle ungdomsstraffer.
Under rettssaken vil aktor legge ned en påstand om hvilken straff påtalemyndigheten mener 16-åringen bør få.
Det er statsadvokat Arvid Malde som skal føre saken i retten på vegne av påtalemyndigheten. VG har bedt om flere detaljer om hendelsesforløpet, men statsadvokaten vil ikke si noe mer om dette før rettssaken.
Grov kroppsskade
Straffelovens § 274
Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil ti år.
Ved avgjørelsen av om kroppsskaden er grov, skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død, og for øvrig om den
a. har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b. er begått mot en forsvarsløs person,
c. har karakter av mishandling,
d. er begått av flere i fellesskap,
e. er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller
f. er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.
Den som volder betydelig skade på en annens kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år.
Kilde: Lovdata
Advokat Christina Marie Steensnæs Winsor er 16-åringens forsvarer.
Da siktelsen mot 16-åringen ble kjent i august i fjor, sa Winsor til VG at gutten ikke erkjenner straffskyld etter siktelsen.
Nå skriver hun følgende i en uttalelse til VG:
«Min klient har erkjent voldsutøvelsen, hvilket han gjorde overfor politiet kort tid etter hendelsen. Han uttrykker fortvilelse over det han har påført Tor Inge Dahl og hans nærmeste.»
←
Christina Marie
Steensnæs Winsor
Advokat
«Det er uheldig at saken har tatt så lang tid før den har blitt oversendt til tingretten for behandling, dette øker belastningen for alle parter. Saken har fått stor medieoppmerksomhet, og min klient har gjentatte ganger blitt utsatt for alvorlige trusler. Det er derfor betimelig å minne om at dette er en ung gutt.
Klienten har et støtteapparat rundt seg. Han gruer seg til rettssaken, men ser frem til å få den overstått.»
←
Benedicte Storhaug
Bistandsadvokat
VG har også vært i kontakt med Tor Inges bistandsadvokat, Benedicte Storhaug. Hun mener tiltalen tegner et dystert bilde for Tor Inges fremtid.
– Det er klart at dette er en enorm belastning og en tragedie for alle involverte. Han var så full av glede, sier hun.
Familien har sagt at de undrer seg over hvorfor det ikke er blitt reist tiltale mot flere personer – som den som filmet volden.
←
Arvid Malde
Statsadvokat
VG har spurt Sør-Vest politidistrikt om dette har skjedd eller blitt vurdert. Politiet viser til statsadvokat Malde – som sier han ikke er kjent med noen straffeforfølgelse av andre personer.
Men Malde bekrefter at det var et vitne til stede, som også filmet volden.
– Dette aktuelle vitnet vil bli ført ved at det avspilles et tilrettelagt avhør av vedkommende, forklarer han.
Søsknene beskriver sin bror som bestemt, men konfliktsky.
Så vidt de vet, har det ikke vært noe kjennskap mellom Tor Inge og den tiltalte 16-åringen.
– Jeg tror ikke Tor Inge har kranglet med noen i hele sitt liv. Han ville aldri sagt noe stygt om noen. Jeg har heller aldri hatt inntrykk av at noen, absolutt ingen, har hatt noe imot ham, sier Martin.
– Før nå.
Familien har en sterk tilknytning til bygda.
Ingen av dem har noen gang bodd lenger enn en mil unna Vea.
– Ikke bare oss, men barnebarn og oldebarn også, sier Magne.
Tor Inges søsken har gitt ham til sammen 14 nieser og nevøer.
– Han er så glad i dem. Det er alltid en is på lur hos onkel Tor Inge, sier Solveig.
– Hva betyr lokalsamfunnet for Tor Inge?
– Det betyr alt. Han kjente alle og alle kjente ham. Han følte seg trygg. At han har satt sine spor i bygda, er helt sikkert, sier Martin.
Det har vært stort for familien å oppleve hvor mange som kjente ham, som spør og snakker om ham. Etter sommerkvelden i fjor har de fått brev og støttemeldinger i fleng.
– Folk savner ham, at han ringer eller stikker innom. Tor Inge har venner over alt, sier Solveig.
Det hele er blitt et åpent sår i familien.
– Vi merker at han ikke er her, selv om han ligger rett her. Tor Inge blir aldri den samme. Det er et voldsomt savn for oss.
