Skolen der gutter henger etter: –⁠ Skaper skolehatere

– Man må aldri slippe tak i guttene som holder på å falle av lasset - i fagene, på skolen. Det skjer alt for ofte nå. Man slipper dem.

– Hva fører det til?

– Det fører til skolehat. Og det kjenner jeg meg veldig sterkt igjen i. Eleven våkner om morgenen. Begynner å tenke på skolen. Så tenker han at det her vil jeg ikke, illustrerer SV-nestlederen.

Var selv skolehater

Han synes det er skandaløst at skolen i årevis ikke har vært innrettet mot halvparten av de som vokser opp.

Selv var han en av mange gutter som slet med å orke skolen.

– Som ungdom hatet også jeg skolen. Det var et ork hver eneste dag, spesielt ungdomsskolen. Når det var sånn da jeg var ung, for over 30 år siden, og gutter fremdeles sliter mer enn jenter, så viser det jo at vi har et strukturelt problem, sammenligner topp-politikeren.

Les også: Mannsutvalget: Vil gi menn lik rett til foreldrepermisjon

Mange går dermed gjennom skolen i år etter år fordi de må, ikke fordi de vil.

– Det skaper skolehat. Og vi ser det nok mye oftere blant gutter enn hos jentene. Gutta mestrer ofte på andre måter enn jentene - og det som passer inn i skolesystemet, sier Fylkesnes.

– Skolehat er et sterkt ord?

– Jeg tror det er dette det er snakk om, dessverre. Mange synes det er helt forferdelig å gå på skolen.

Bare prat om praktisk skole

– Hvorfor har ikke skolen truffet guttene godt nok?
- Man har i stor grad fylt skolen med teori. Selv om man har snakket om en mer variert, praktisk og kreativ skole, så har det liksom bare blitt med snakket. Og man har i stor grad laget et system der man egentlig driver med studieforberedelser for alle sammen.

Torgeir Knag Fylkesnes husker selv moped-opplæring og praktiske valgfag som gutter kunne oppleve mestring i fra egen skolebakgrunn hjemme i Tromsø.

– Nå har det blitt overderevet oppmerksomhet på å lære det som kan måles. Sånn at norsk skole skal gjøre det bra på internasjonale prøver, sier han.

Han mener norsk skole har blitt stadig mindre guttevennlig.

– Ditt eget parti SV har jo selv hatt tre kunnskapsministre de siste 20 årene. Hva gjorde de for guttene?

– Vi prøvde jo å dempe det testregimet som blant andre Høyre innførte. Vi fikk økt noe på timetallet i praktiske fag. Så vi startet et arbeid der som jo pekte retning for den skolen som vi mener er veien å gå, svarer SV-mannen i et parti som lenge har vært forbundet med - og ledet av damer.

– Når man ser resultatene spesielt blant gutter, så tror jeg de fleste nok ser at det å gjøre ungdomsskolen om til en sånn ideologisk slagmark med mobilforbud og testing - for å se hvordan det går - det må vi slutte med, forlanger Fylkesnes.

Han vil heller se hva som gjør at ungdommer og gutter spesielt trives og mestrer ting på skolen.

– Det må være jobb nummer én, sier SV-mannen som ser veldig frem til at ungdomsskolemeldingen skal behandles av Stortinget etter sommerferien.

Omar Mekki (68) er daglig leder i Guttas Campus: et eget program for gutter i ungdomsskolen som har høy risiko for å droppe ut av videregående. Han har også årevis bak seg som rektor og lærer i grunnskolen.

– Hvorfor treffer ikke skolen helt de guttene som dere får inn til Guttas Campus?

– Det er jo et sammensatt bilde. Men noe av det vi ser, er at det er blitt en veldig teoretisert skole. Det er så mye man skal ta med seg som elev.
Til og med i kroppsøvingsfaget skal de ha skriftlige refleksjonsoppgaver.

– Det er for lite rom for fysisk aktivitet, altså bevegelse i hverdagen.

Hvis elevene detter ut av det faglige, så klarer mange ikke å henge seg på igjen.

– Så blir de hektet av. Det skjer i matematikk, men også i lesing og skriving blir en del gutter hengende etter, altså innen basisferdighetene, beskriver Mekki.

Selvregulering

I det store bildet ser han også at jenter i grunnskolen har bedre
selvregulering enn gutter.

– Når stoffet blir vanskelig eller kjedelig, melder en del gutter seg ut. De får det ikke til, jenter er ofte mye mer tålmodige. Guttene har generelt mer uro i seg, sier Mekki som støtter Mannsutvalgets forslag om fleksibel skolestart.

– Det er veldig mye stillesitting i skolen. En del gutter sliter med det. Hvis de da faller ut faglig, så blir de enda mer urolige. Så plutselig har vi en urokråke. Du får fort et stempel på deg. Kommer inn i dårlige sirkler.

– Du er enig med de som sier at skolen treffer jentene bedre?

– Ja, det er jeg enig i. I tillegg til større tålmodighet, så er jentene ofte bedre til å planlegge.

Mannsutvalget skriver i sin rapport at jenter ofte har bedre språkforståelse, selvregulering og planmessighet.

– Altså, de kan se litt lenger frem, men de tåler også at det er litt løsere strukturer.
Fordi de får orden på seg selv på en måte, mens guttene trenger mer en ytre struktur enn det en del opplever i skolen.

Karakterstyrke

– Har det store flertallet av damelærere noen betydning?

– Jeg tror absolutt at guttene trenger flere gode mannlige rollemodeller i skolen, men dette handler mer om at jentene er tidligere skolemodne enn guttene. De lærer på litt andre måter enn gutter. Hjernen deres er skrudd sammen på en litt annen måte.

Omar Mekki elsker å jobbe med gutter som har slitt på skolen. En del av jobben består i å trene deltagernes karakterstyrke. For å bli mer robust i å takle skolen og hverdagen.

På en juleavslutning for Guttas Campus spurte han en av guttene, en talentfull fotballspiller, om han hadde lært noe han kunne ta med seg videre.

– Ja, sa han.

- Jeg har lært karakterstyrker.

– Ok, hvordan da? spurte Mekki.

– Jeg har fått selvkontroll, svarte gutten - hvoretter Omar Mekki spurte hvordan han kunne være så sikker på det.

– Jo, i forrige sesong fikk jeg seks røde og gule kort. Denne sesongen: Ingen!

SE NÅ: Det ble høy temperatur da SV-leder Kirsti Bergstø møtte Frp-leder Sylvi Listhaug i skoledebatt: