Kortversjonen
- En enkel måte å huske om klokken skal stilles frem eller tilbake, er å tenke at den alltid stilles mot sommeren: den stilles frem om våren, og tilbake om høsten.
- Sommertid ble innført for bedre å utnytte dagslys og spare energi.
- Sommertid har imidlertid vært et omdiskutert tema, med hensyn til helseeffekter, tvilsomme energibesparelser, forstyrrelser i dagliglivet, og mangel på universell aksept.
Siste søndag i mars går vi over til sommertid.
Årets dato er natt til søndag 31. mars og tidspunktet er kl. 02.00.
I år faller sommertid dermed på en spesiell dag, nemlig 1. påskedag.
Du trenger ikke stille klokken på mobilen selv, det skjer automatisk.
Men hvilken vei var det egentlig klokken skulle stilles?
Slik husker du om klokken skal skrus frem eller tilbake
På våren stilles klokken én time frem, og gjør at vi «mister» timen mellom klokken 02.00 og 03.00. Denne timen får vi tilbake på høsten.
Alltid mot sommeren
Klokken skal alltid skrus mot årets sommer. Det vil si at om våren skrus klokken frem, mot sommeren. Og om høsten skrus den tilbake, også mot sommeren.
«Spring forward, fall back»
Dette ordtaket er blitt veldig populært i engelsktalende land. På våren, altså «spring», skal klokken frem. Og på høsten, eller «fall», skal den tilbake.
Hagemøbler
En annen huskeregel handler om å gjøre som med utemøblene. På våren tas de frem, og på høsten tilbake.
Hvorfor stiller vi klokken?
Sommertid ble innført for å utnytte dagslyset bedre. Man skulle spare energi ved å redusere behovet for kunstig belysning og oppvarming om kvelden.
Ved å stille klokken en time frem om våren og en time tilbake om høsten, kunne man i teorien utnytte dagslyset bedre.
Sommertid har vært et omdiskutert tema, og mange ønsker å avskaffe ordningen. Her er noen av grunnene:
- Helseeffekter: Noen studier har vist at overgangen til og fra sommertid kan forstyrre menneskers døgnrytme og søvnmønster. Dette kan føre til søvnproblemer, økt tretthet og redusert konsentrasjon. Det har også vært rapportert om en økning i antall hjerteinfarkt rett etter overgangen til sommertid, selv om årsakssammenhengen ikke er helt klar.
- Tvilsomme energibesparelser: Selv om hovedargumentet for innføring av sommertid var energibesparelse, har flere studier vist at besparelsene er minimale eller til og med ikke-eksisterende.
- Forstyrrelser i dagliglivet: Overgangen til og fra sommertid kan forstyrre daglige rutiner, spesielt for bønder og andre som jobber tett med naturen. Dyr følger solens rytme, ikke menneskeskapte klokkeslett, så endringen kan skape utfordringer.
- Ikke universell aksept: Siden 1996 har alle EU gått over til sommertid og vintertid samtidig. Men ikke alle land observerer sommertid, og det forskjellige datoer for når endringene skjer.
Sommertid – kalender
På disse datoene faller sommertid de neste årene:
- 2024 – Natten mellom lørdag 30. mars og søndag 31. mars
- 2025 – Natten mellom lørdag 29. mars og søndag 30. mars
- 2026 – Natten mellom lørdag 28 mars og søndag 29. mars