– Politikk burde være mer som slagordet til et idrettsmerke: Just do it!, er hovedbudskapet til Ap-profilen Hadia Tajik foran sine 1. mai-taler i dag, ved Lambertseter gård i Oslo og senere i Samfunnssalen ved Arbeidersamfunnets plass i Oslo.
Oversatt betyr det «Bare gjør det!».
Årsaken til jubelen er konsekvensene av et lovvedtak som ble innført 1. januar 2022.
Endringen fikk navnet «pensjon fra første krone» og ble heiet frem av LO og Ap, og vedtatt under Solberg-regjeringen.
Fra den dagen ble det innført en lovendring som gjorde at alle, også ungdom ned til 13 år og folk med lave stillingsbrøker, fikk rett på pensjon.
Her er konsekvensene:
- 1. januar 2022 var det 1.567.505 som hadde denne pensjonsopptjeningen, ifølge statistikk fra Pensjonskontorregisteret, som Finans Norge har hentet ut.
- I dag har antallet steget kraftig. I mars 2024 hadde det økt til 2.069.071:
- En økning på 501.566 personer.
Hovedgrepet er at bedriften er pålagt å sette av minimum to prosent av sine medarbeideres bruttolønn til pensjon, selv om du bare jobber i kassa på Kiwi to ganger i måneden.
Ungt rykk
Det sensasjonelt nye er at det faktisk er unge mennesker som nå virkelig har fått nytte av ordningen:
- Fra 1. januar 2022 til i dag har antallet mellom 13 og 29 år som nyter godt av ordningen, økt fra 327.294 til 593.683.
- De har plutselig blitt den største pensjonsgruppen i landet som er inne i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. (OTP)
- Antallet mellom 16 og 19 år har økt fra 26.199 til 119.365.
Mer detaljer om ordningen her
OTP HETER DEN: Ordningen heter obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) og er en ordning de fleste arbeidsgivere i Norge må opprette for sine medarbeidere.
KRAV TIL PRIVATE: De nye reglene innebærer blant annet at det blir krav for alle private tjenestepensjonsordninger om å spare minst 2 prosent av medlemmenes inntekt fra første krone.
SELV SMÅJOBBER TELLER: Videre blir minstekravet til 20 prosent stilling for rett på medlemskap i ordningene opphevet.
13-ÅRINGER FÅR OGSÅ: Aldersgrensen for medlemskap settes ned fra 20 til 13 år som i folketrygden.
LAV GRENSE: Ansatte får rett på medlemskap i ordningene når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen. Denne grensen er som hovedregel på 1.000 kroner, men 10.000 kroner for skattefrie organisasjoner med videre.
Kilde: Regjeringen
– Stolt
– Denne saken er et godt eksempel på at politikk virker og at 1. mai fortsatt er viktig, sier Tajik med henvisning til at det har vært en lang kamp, som fagbevegelsen har kjempet og streiket for.
– Er dette 500.000 som kan komme til å nyte godt av ordningen, eller som faktisk har fått pensjonspenger satt av?
– Det er 500.000 som nå faktisk får opptjening av pensjon, sier Tajik.
– Det er kanskje ikke så rart at du er blant dem som jubler høyest, siden det var du som arbeidsminister som trumfet vedtaket gjennom før du gikk av?
– Å vente med beslutninger som er modne for handling, bidrar bare til å forlenge urettferdighet. Jeg er stolt over at denne lovendringen på så kort tid har gitt et sterkere økonomisk grunnlag for over en halv million nordmenn.
– Rart å tenke på
Hun sier at alle viktige sosiale reformer møter motstand.
– Pensjon fra første krone var ikke noe unntak. Det er rart å tenke på nå, men opprinnelig var det å gjøre lovendringer for å innføre pensjon fra første krone kontroversielt, sier hun og legger til:
– Særlig folk på høyresiden mente man heller måtte la partene i arbeidslivet avgjøre det, noe som i praksis betydde at det ikke ville blitt noe av – fordi arbeidsgiversiden var kritisk.
– Det er det verdt
Hun sier at lovendringene uansett ble vedtatt.
– Men da lå det kontroversielle i å innføre det raskt. Som arbeidsminister fikk jeg høre alt fra at dette ville bli en for stor økonomisk byrde for bedriftene til at den praktiske omleggingen krevde for mye. Bedriftene har taklet det helt fint, og til nå har en halv million nordmenn fått et pensjonsløft.
– Dette er en kostnad som landets arbeidsgivere får?
– Det har vært en lang og viktig kamp å vinne frem med denne reformen, for å sikre at spesielt kvinner med lav lønn, også får pensjonsopptjening. Det er det verdt.
Hun sier at kostnadene ikke vil øke betydelig for arbeidsgiverne.
Hun får støtte fra direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge, Stefi Kierulf Prytz.
Direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge
– Ekstra viktig
– For bedriftene innebærer det ikke veldig store kostnader å ha pensjonssparing også til sommervikarer og deltidsarbeidere, men for en ungdom vil sparingen kunne utgjøre en stor forskjell sett over tid.
Hun sier det er svært viktig at unge tidlig blir kjent med viktigheten av pensjonssparing.
– Og jo lengre tid man har på sparingen, jo mer må vi anta at tjenestepensjonen kan skape gode, selvstendige liv når man går av med pensjon. Pensjonssparing er ekstra viktig for kvinner som jo også lever lengst.