Kjerkol bekrefter ny abortlov: –⁠ Jeg har full tillit til norske kvinner

– Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at regjeringen kommer til å legge frem en helt ny abortlov, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

I dag har norske kvinner rett til selvbestemt abort til uke 12. De aller fleste tar abort før dette, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemndEn gruppe leger som behandler søknader om abort etter uke 18, og som bestemmer om kvinnen får ta abort..

– Hvorfor bør Norge få en ny abortgrense på 18 uker?

– Jeg synes Abortutvalget har levert en god begrunnelse for det. De sier det at å utvide den grensen for selvbestemmelse til 18 uker vil være i tråd med dagens praksis.

– Da vil lovgiver kunne bidra til å rydde opp, og legge beslutningen der den hører hjemme, nemlig hos kvinner selv, sier Kjerkol.

Uenige internt

I desember kom AbortutvalgetRegjeringen satt i 2022 ned et utvalg som skulle gå gjennom abortloven, vurdere alternativer til nemndene og vurdere veiledning og oppfølging av kvinner som tar abort. med sin rapport, der de anbefalte å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

Selv om utvalget ble satt ned av regjeringen, har det vært uklart om de to regjeringspartiene faktisk kom til å foreslå en ny lov. Frem til nå.

Men Kjerkol vil ikke fortelle akkurat hvordan dette vil skje – eller om både Ap og Sp kommer til å stille seg bak hele loven.

– Regjeringspartiene har som kjent ulike syn på hvor grensen for selvbestemmelse skal gå, og det er godt ivaretatt i HurdalsplattformenEn politisk plattform som beskriver de politiske målene og samarbeidet mellom regjeringspartiene. . Det vil også bli godt ivaretatt i forslaget vi legger fram for Stortinget, sier hun.

– Betyr det at det kan komme et lovforslag med en dissens fra Sp? Eller at dere nødvendigvis ikke foreslår en grense, men lar det være opp til Stortinget?

– Jeg vil gjerne komme tilbake til detaljene når lovforslaget legges fram. Det kan løses på flere måter, og vi varsler nå Stortinget om at lovforslaget kommer.

– Men Stortinget skal stemme over en utvidelse av abortgrensen til 18 uker?

– Ja, når det kommer et forslag om ny lov, vil Stortinget få ta stilling til alle deler av loven.

Ikke avklart

Regjeringen kommer ikke til å sende lovforslaget til Stortinget uten å foreslå en grense for selvbestemt abort.

Men det er ikke avklart hvordan partiene i regjeringen vil løse uenigheten i lovforslaget – heller ikke om Sp vil ta dissensHvis regjeringen ikke kommer til enighet i en sak, kan noen velge å ta dissens. I våre tider skjer stort sett ved at det blir skrevet ned hvem som er imot en avgjørelse. Hvis dette skjer i et lovforslag, blir det nevnt i dokumentene som sendes til Stortinget. i saken.

Kjerkol sier at det er Sp selv som svarer best på spørsmål om deres politikk.

– Marit Arnstad har tidligere uttalt til VG at de har for vane å fristilleDet vil si at stortingsrepresentantene får stemme slik de selv vil, ikke etter partiets vedtatte politikk. Flere partier har for vane å gjøre dette i samvittighetssaker som abort og bioteknologi. sine representanter i denne typen spørsmål, sier hun.

Onsdag sendte Helse- og omsorgsdepartementet et brev til Stortinget, der de varsler at lovforslaget kommer. Kjerkol sier at regjeringen vil legge det frem så fort som mulig, og lover at forslaget kommer i 2024.

– Full tillit

Abortutvalget vil avvikle nemndene frem til uke 18, og etablere nye nemnder for kvinner som ønsker å ta abort etter uke 18.

I 2019 sa Kjerkol at hun ikke klarte å forsvare nemndene, og at det var en stor belastning og umyndiggjøring å måtte møte i nemnd.

– Er nemndene et mindre problem etter uke 18?

– Ulike land har ulike vurderinger av det. Island har for eksempel ikke nemnder i det hele tatt, og der er det kvinnenes nødrett som gjelder hvis et svangerskap må avbrytes sent, sier Kjerkol og fortsetter:

– Jeg har full tillit til norske kvinner.

– Betyr mye for meg

Kjerkol har kjempet for en ny abortlov i flere runder: først på Aps landsmøte i 2019, der hun tapte. Så på Aps landsmøte i 2021, der hun fikk gjennomslag. Og nå i regjering.

– Hvorfor er det en viktig sak for deg?

– Det har det vært helt siden jeg ble politisk bevisst. Jeg mener abortloven er en av de viktigste likestillingslovene vi har, sier Kjerkol og fortsetter:

– Så lenge vi ikke har perfekte prevensjonsmidler, og det ser jeg ikke for meg at vi kommer til å få noen gang, så må vi ha en trygg og god abortlov som gir kvinner rett på nødvendig helsehjelp når de ikke ønsker å fullføre et svangerskap.

Abortloven kom i 1975, samme år som Kjerkol ble født. Tre år senere, i 1978, fikk norske kvinner for første gang rett til selvbestemt abort – til uke 12.

– Jeg synes det er stort. Abortloven er like gammel som meg selv. Det at jeg får lov til å bære stafettpinnen på akkurat denne etappen, det betyr mye for meg, sier Kjerkol.

– Helt urimelig

Tidligere denne våren sa KrF-leder Olaug Bollestad til VG at flere kvinner vil få så mye informasjon at de vil stå i en «umulig valgsituasjon» hvis grensen utvides til 18 uker.

– Det synes jeg er en undervurdering av norske kvinner. Det er selvsagt sånn at man får mer informasjon om et svangerskap i dag, enn hva man fikk for mange år siden. Det er en del av den medisinske utviklingen, sier Kjerkol og legger til:

– Det er kvinner som er best til å vurdere den informasjonen som blir tilgjengelig. Så jeg er ikke enig med Olaug Bollestad, men det er vel heller ingen nyhet.

– Hun frykter også et fattigere samfunn hvis flere foster med Downs syndrom blir abortert?

– Jeg mener vi skal ha et mangfold, og at alle skal bli tatt godt imot når de kommer til denne verden. Derfor har vi en godt utbygd velferdsstat, og vi har sterke rettigheter til alle individer som fødes.

– Men jeg synes ikke vi kan plassere ansvaret for mangfold hos den enkelte kvinne og den enkelte familie. Det mener jeg er helt urimelig, sier Kjerkol og legger til:

– Det må ligge til den enkelte familie å vurdere hva de mener de er i stand til å ta på seg av omsorgsoppgaver, og hvilken familie de ønsker.