Kortversjonen
- Kartlegging viser at politiet utførte risikovurderingen SARA i 5 av 95 partnerdrapssaker fra 2013 til januar 2024.
- Minst 23 av parene var kjent hos politiet, men majoriteten var ukjente.
- Andelen partnerdrap i Norge har økt de siste to årene.
- Justisminister Emilie Enger Mehl innrømmer at bruken av SARA-verktøyet må bli bedre.
Politiet har siden 2013 vært pålagt å gjøre en vurdering av faren for mer vold i partnervoldsaker. Til det bruker de et risikoverktøy som kalles SARA.
I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over bruken av SARA-verktøyet.
VG har bedt alle politidistriktene i landet om svar på om det er utført en slik vurdering i forkant av de 95 partnerdrapene som har skjedd fra 2013 til og med januar i år.
De viktigste funnene er:
- I majoriteten av drapene var parene helt ukjent for politiet
- I minst 23 av sakene var paret kjent av politiet før drapet
- SARA ble kun brukt før fem av drapene siden metoden ble pålagt politiet.
Forskning på feltet gir imidlertid et helt annet bilde enn at de fleste er ukjente: Den viser at det i 7 av 10 partnerdrap etter 2012 var registrert vold hos en eller flere instanser før drapet.
Det kan for eksempel være fastlege, krisesenter eller barnevern.
Men de fleste av disse sakene nådde altså ikke politiet - før de måtte rykke ut til et drap.
— Det viser at dette ikke bare er et ansvar for politiet alene. Man kan ikke utelukke at mye kunne ha vært forebygget på en bedre måte om man hadde snakket bedre sammen, sier leder for voldsseksjonen i Kripos, Sigurd Andreas Moe, til VG.
Kripos
Flere saker med voldshistorikk
De siste to årene har andelen partnerdrap skutt i været. I fjor utgjorde partnerdrap i underkant av halvparten av drapene som ble begått i Norge.
Forskningen viser altså at i de fleste saker som ender med et partnerdrap, så har det vært voldshistorikk i forkant.
Partnerdrapsforskning
En forskergruppe ved Oslo universitetssykehus har gjort to studier hvor de har analysert alle partnerdrap i perioden 1990–2020.
Den første studien gikk fra 1990 til 2012, den andre fra 2012 til 2020.
Partnerdrapsstudiene viste at 80 prosent av gjerningspersonene og 75 prosent av ofrene hadde vært i kontakt med politi, helsevesen eller øvrig hjelpeapparat før drapet.
6 av 10 gjerningspersoner og 7 av 10 ofre hadde også søkt hjelp i private relasjoner. Dette hadde ikke endret seg etter 2012.
Andelen partnerdrap der det var registrert partnervold av en eller flere instanser forut for drapet var uendret. Det var fortsatt slik at de fant tidligere partnervold i 7 av 10 partnerdrap.
Disse resultatene samsvarer med internasjonale studier som viser at det har vært tidligere partnervold i 65-80 prosent av alle partnerdrap, og gjentatt partnervold i 25-65 prosent.
Kilde: Solveig Bø Vatnar/Oslo universitetssykehus
Det viste også det regjeringsnedsatte Partnerdrapsutvalget sitt arbeid. De gjennomgikk et utvalg drap begått i perioden fra 2014 til 2017.
De konkluderte med at de fleste partnerdrapene hadde skjedd etter ett eller flere forvarsler. I samtlige saker hadde det vært vold i forkant av drapet, og de fleste parene hadde vært i kontakt med politi eller hjelpeapparat.
De fant heller ikke spor av at det var utført SARA i noen av drapene de gjenomgikk, selv om det i flere av sakene ble anmeldt eller mistenkt partnervold.
Til VG viser leder for utvalget, professor Ragnhild Hennum, til et av funnene de gjorde når det gjaldt samarbeid mellom etatene.
– Sakene etterlot et inntrykk av at samarbeid og samordning i liten grad var en integrert del av virksomheten i instansene. Der slikt samarbeid forekom, syntes dette å være knyttet til enkeltpersoners initiativ, eller basert på tilfeldigheter.
Hun viser også til at det var få eksempler på tverrfaglige samarbeidsmøter før drapet.
– Til tross for at de fleste ofrene og gjerningspersonene var i kontakt med flere instanser, og levde lenge med partnervold og andre levekårsutfordringer.
– Alvorlig
Av de minst 23 parene som var kjent for politiet, har politidistriktene meldt at flere av de senere drepte hadde bedt om ulike tiltak fra politiet - for eksempel besøksforbud.
Under kan du trykke og lese om de fem drapssakene hvor politiet hadde vurdert risiko for drap, men hvor offeret likevel ble drept:
Bjørn Vandvik i Politidirektoratet (POD) sier at politiet i snitt gjør risikovurderinger i seks av ti partnervoldsaker. Han har tidligere sagt til VG at det er noe de ser alvorlig på.
– POD har pålagt alle politidistriktene å gjennomgå en strukturert risikovurdering i alle saker som dreier seg om partnervold. Når det ikke gjøres i alle saker, så er det alvorlig, sier Vandvik.
Avdelingsdirektør i Politidirektoratet
Likevel mener han at en del drap kommer uten foranledning, og at SARA heller ikke gir en garanti for at drap likevel kan skje.
– Det er viktig å se dette i et helhetsperspektiv, hvor hjelpeapparatet også er viktig og har en rolle i å forebygge denne typen hendelser, sier han.
Samtidig ser POD at distriktene melder at de i stor grad vurderer risiko, men ikke nødvendigvis bruker SARA som verktøy.
Slik har VG jobbet
- VG har kartlagt alle partnerdrap fra SARA ble innført i politidistriktene i 2013, til og med januar 2024.
- Verktøyet ble tatt i bruk på ulike tidspunkt i distriktene, så kartleggingen gjelder fra datoene det ble implementert.
- I to av sakene sier politiet at de har gjort vurderinger av om det er fare for vold, men ikke ved bruk av SARA.
- VG har ikke inkludert drapet på Kvikne i 2023, der en tysk kvinne ble drept. Hennes tyske kjæreste ble tiltalt for drapet. Paret hadde ingen historikk i Norge forut drapet.
- VG har heller ikke inkludert en sak i Valldal fra 2023 der en kvinne ble funnet død etter en brann. Årsaken til dette er at politiet mener mistanken mot den siktede mannen er svekket, fordi obduksjonsrapporten viste at hun trolig døde av blandingsforgidtning med etanol og sentralt dempende medikament før brannen. Politiet hadde brukt SARA i forkant av dødsfallet.
- I ytterligere fire av sakene hadde paret kjent voldshistorikk, men før politiet ble pålagt å bruke SARA. Disse sakene er derfor ikke inkludert.
- I fem saker har ikke politiet svart på om det er historikk, det kan derfor dreie seg om flere enn de 23 sakene vi har fått oppgitt.
– Så det er ikke enten eller nødvendigvis. God oppfølging i distriktene stiller krav til både kapasitet og kompetanse. Den siste tiden er det iverksatt flere tiltak som vi har tro på at vil bidra til at vi får en bedre struktur på hvordan politiet jobber med disse sakene.
– La det ikke være noen tvil; saker som dreier seg om vold i nære relasjoner er blant de aller høyest prioriterte sakene i politiet, sier Vandvik.
– Må bli bedre
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at verktøyet er i bruk i alle politidistriktene, men at det er et spørsmål om kompetanse og kapasitet.
– Det må bli bedre, er ministerens reaksjon på at SARA kun er brukt i fem av 95 partnerdrap.
– Jeg har snakket med mange politifolk som jobber på lokale politistasjoner - enten her på Østlandet eller på Vestlandet. De opplever at man rives mellom forskjellige oppgaver og ikke strekker til som menneske. De klarer for eksempel ikke å følge opp SARA-verktøyet godt nok.
– Tallene viser at i minst 23 saker som ender i partnerdrap, så har paret vært kjent for politiet. Hva tenker du om det?
– Jeg er ikke i tvil om at det alltid finnes rom for å forbedre seg. Jeg tror nok det er veldig mange politifolk der ute som ønsker å gjøre mer, og som kanskje ikke kan det. Noen ganger på grunn av ressurser, og det er mitt ansvar. Men også noen ganger på grunn av hvordan saken ser ut.
I to drapssaker har ikke politiet svart på om det har vært utført SARA. Det gjelder et drap i Oslo og et drap i Lørenskog. I fem av drapene har ikke politidistriktene svart på om de hadde kjennskap til paret.
Hva er SARA?
SARA (spousal assault risk assessment) er en sjekkliste med en rekke spørsmål som ser på forhistorien til voldsutøver og offer. Politiet skal blant annet få svar på:
- Hvor mye vold har det vært?
- Utøves det flere typer vold?
- Er offeret i livsfare?
- Hvor alvorlig kan volden bli?
Svarene skal gjøre politiet i stand til å iverksette riktige tiltak for å beskytte voldsofferet. Det kan innebære blant annet besøksforbud, kontaktforbud og/eller voldsalarm.
Etter at politiet har mottatt en anmeldelse på familievold, skal politiet gjøre en vurdering av fremtidig risiko for vold. Vurderingen skal gjøres innen ti virkedager etter at volden er anmeldt eller blitt kjent for ordensmakten.
Sjekklisten inneholder 15 risikofaktorer knyttet til trusselutøverens voldshistorikk, dens sosiale og mentale funksjonsnivå og offerets sårbarhet.
RETTELSE: I omtalen av denne saken stod det tidligere at den drepte kvinnen Houda Lamsaouri bodde på hemmelig adresse da hun ble drept. Dette står i dommen som ble avsagt etter drapet. Ifølge Kripos er imidlertid dette ikke riktig, og det er derfor tatt bort.
